Hopp til innhold
Rosetog i Oslo etter 22. juli-angrepene
Foto: Erlend Aas / NTB

Terrorangrepene 22. juli 2011

Oppsummert

På ettermiddagen 22. juli 2011 ble Norge rammet av to terrorangrep. 77 personer, de fleste ungdommer, døde i bombeangrepet på regjeringskvartalet og massedrapet på Utøya.

  • Støre på Utøya: – Vi har sammen et ansvar

    13 år etter terroren, holder statsminister Jonas Gahr Støre tale på Utøya. Han sier at det er et felles ansvar å stå opp mot krefter som truer menneskeverdet.

    Støre brukte store deler av talen til å snakke om tankegodset som lå bak terroren i 2011, og sa at disse holdningene er til stede også i dag.

    – Vi må være ærlige om truslene vårt samfunn møter i dag, sa han.

    – Enten det kommer fra stater som erobrer land med våpenmakt, som Russland i Ukraina, eller det kommer fra radikaliserte miljøer eller kriminelle gjenger som gjør hverdagen utrygg.

    Til NTB sier Støre at det politiske ordskifte i Norge ikke skal være fiendtlig.

    – I politikken har vi meningsfeller og meningsmotstandere, men vi har ikke fiender, sier statsministeren, og legger til at ytringsfriheten styrkes ved å akseptere sterke ytringer.

    Statsminister Jonas Gahr Støre under minnemarkeringen, 13 år etter terrorangrepet 22. juli 2011
    Foto: Emilie Holtet / NTB
  • AUF-leiaren oppfordra til å kjempa hardare mot ekstremisme

    Under minneseremonien for terrorangrepet 22. juli, oppfordra AUF-leiar Astrid Hoem til å kjempa hardare mot ekstremisme.

    I talen minna ho om at mange unge i dag veks opp utan å hugsa angrepet for 13 år sidan.

    – Tidlegare i år blei det avdekka at fleire tenåringar planla terror i Noreg. Fleire av dei høgreekstreme. Folk som vart fødde i 2011, planlegg terror 13 år etter, sa ho.

    AUF-leiaren oppfordra unge til å vera med å skapa eit før og eit etter i kampen mot ekstremisme.

    – Me treng deg. Du som ikkje har eigne minne frå 22. juli. Men som kan vera med å skriva historia vidare, sa ho.

    AUF-leiar Astrid Hoem
    Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB
  • Breiviks ankesak mot staten: Begynner 9.desember

    9. desember starter ankesaken mellom Anders Behring Breivik og staten.

    Det opplyser Borgarting lagmannsrett om mandag.

    Breivik mener at soningsforholdene er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 3 og 8.

    Ankeforhandlingene vil gå over fem dager.

  • Anders Behring Breivik saksøker staten på nytt

    22-juli terroristen mener forholdene i fengselet er blitt verre etter 11 år i isolasjon. Derfor saksøker han igjen staten for brudd på menneskerettighetene. Aftenposten var først ute med saken.

    Denne uken leverte den dømte 22. juli-terroristen en stevning til tingretten og går dermed på nytt rettens vei for å få lettelser i soningen. Det er staten ved Justis- og beredskapsdepartementet som saksøkes, siden Kriminalomsorgen ligger under dem, skriver avisen.

    – Det var lyspunkter, synes vi. Det var bedre fasiliteter, men det siste året har det blitt en forverring av hans situasjon i Ringerike fengsel. Vi føler det er et veldig uheldig tilbakeskritt etter så mange års isolasjon, sier Breiviks advokat Øysten Storrvik.

    Breivik ble dømt til lovens strengeste straff, 21 års forvaring, i 2012. Siden den gang har han ikke deltatt i noe fellesskap med andre innsatte.

    Staten mener det er nødvendig på grunn av sikkerhet, mens Breivik mener det er umenneskelig behandling i strid med menneskerettighetene.

    Breivik begjærer seg også prøveløslatt på nytt, sier advokaten til Dagbladet.

    Rettssaken finner trolig sted til våren.

Statsminister Jonas Gahr Støre, AUF-leder Astrid Hoem og leder av 22. juli-støttegruppen, Lisbeth Røyneland, holder et minutts stillhet for de drepte.

AUF-lederen på 22. juli-markering: – Sommeren har fått flere vonde datoer

Rishi Sunak
Utøykaia minnesmerke
Arkitektur

«Et sørgelig kompromiss»

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no