Breivik ber om prøveløslatelse – ble spurt om han angrer

13 år etter terrorangrepet på Utøya og regjeringskvartalet, mener Anders Behring Breivik at han er kvalifisert til prøveløslatelse.

Klokken 10 startet rettsbehandlingen av 22. juli-terroristens begjæring om prøveløslatelse i Ringerike, Asker og Bærum tingrett.

En gymsal i Ringerike fengsel er nok en gang omgjort til en provisorisk rettssal.

Breivik hadde, som ved tidligere anledninger, med seg en plakat med hvit makt-budskap. (NRK har valgt å ikke vise dette).

Både før saken og i pauser gjorde han et tegn med fingrene som er brukt som symbol for dette.

Han holdt en kort innledning, delvis på engelsk, foran pressen. Der kom han med et politisk budskap som inneholdt støtte til Russland, Kina, Iran og Nord-Korea.

Breivik hadde fått tillatelse til å snakke med pressen i to minutter før saken startet.

Svarte ikke på spørsmål om anger

– Angrer du på det du gjorde 22. juli 2011? spurte en journalist før retten var satt.

– Det vil jeg komme tilbake til. Er det andre spørsmål? svarte Breivik.

Da han ble spurt om personalia, oppga han et nytt navn.

– Men du kan også kalle meg far, sa han til dommeren.

Breivik oppførte seg som i tidligere rettssaker.

Han har barbert en Z på siden av hodet, noe som tyder på en støtte til Russland.

– Har ikke endret tankegods

Den terrordømte 45-åringen soner en straff på 21 års forvaring med en minstetid på 10 år etter terrorangrepene 22. juli 2011.

Breivik søkte også om prøveløslatelse for snart tre år siden. Saken ble behandlet over tre dager i en rettssak i Telemark tingrett i januar 2022. Den gang avviste retten blankt massedrapsmannens begjæring.

I teorien kan Breivik be om prøveløslatelse hvert år etter at minstetiden er sonet ferdig.

Både Ringerike fengsel og Kriminalomsorgen har innstilt på at begjæringen må avvises fordi det fortsatt er «kvalifisert og reell» fare for at Breivik skal begå ny alvorlig voldskriminalitet hvis han slippes ut nå.

Han ikke har endret sitt ideologiske tankegods eller sitt politiske ståsted, refererte statsadvokat Hulda Olsen Karlsdottir fra innstillingen i sitt innledningsforedrag.

Ba om unnskyldning

Da Breivik skulle holde sin frie forklaring for retten, hengte han opp en stor plakat foran vitneboksen i retning dommeren.

Han sa det var en plan for forklaringen.

Dommeren ba ham forklare hvordan han begjærer seg løslatt.

Breivik startet med å be om unnskyldning.

– Jeg ber om unnskyldning til dem jeg har rammet. Vær så snill å tilgi meg. Jeg har ikke vært militant på 13 år og kommer aldri til å bli det igjen, sa Breivik.

Han sier han tar sterkt avstand fra manifestet. Breivik mener han er offer for radikalisering.

Etter en innledning med unnskyldning, fortsetter Breivik med politisk ideologi.

Han argumenter for at han kan betale tilbake gjelden til de rammede om han løslates.

Forklaringen bærer preg av storhetstanker om sin rolle i en kulturkonservativ ideologi som han setter opp mot «de liberale».

Sier 22. juli var nødvendig

Dommeren ville høre om han angrer.

Da ble Breivik stille en lang stund, før han sa at det var et komplisert spørsmål.

Etter en lang forklaring, endte han opp med å sammenligne egen terror med Nato-aksjoner.

– 22. juli var nødvendig. Grusomt, men nødvendig, svarer han

Breivik mener han har skapt høyreekstrem vekst.

Statsadvokat Hulda Olsen Karlsdottir lurte på om han er kjent med utfordringer med seg selv?

Breivik svarte at dyssosial personlighetsforstyrrelse gjelder alle som er i fengsel, og at man skal ha mye selvtillit eller stormannstanker for å bli terrorist. Han mener han var en gründer før han ble terrorist.

– Jeg har mange personlighetstrekk som ikke de fleste har, men ikke personlighetsforstyrrelser, konkluderte Breivik.

– Mener du hvite blir utryddet? undret Karlsdottir.

– Å bli utryddet og bli en minoritet er to forskjellige ting, svarer Breivik, som sier det også handler om kulturell utryddelse.

Han mener han deler denne teorien med mange.

Vil ikke ta personlig ansvar

Breivik sier individualisten Anders tar avstand fra terror, men at kollektivisten Breivik ikke kan gjøre det, på samme måte som IRA ikke tar avstand fra terroraksjoner.

– Hvem er det du snakker for? spør Karlsdottir.

– Jeg er en del av ytre høyre, sier Breivik, før han fortsetter med ideologi og sammenligninger med Nato, som han hevder står bak hundrevis av 22. juli-aksjoner.

Gang på gang unngår massedrapsmannen å ta ansvar for 22. juli-angrepet.

– Er du en martyr, Breivik?

– Jeg anses som martyr av veldig mange.

– Du er godt fornøyd med resultatet?

– Individualisten Breivik har ikke eksistert på 13 år. Jeg er en kollektivist, som nå ikke støtter vold.

Statsadvokat Hulda Olsen Karlsdottir tok opp budskapet Breivik kom med før rettsdagen,

– Bruker du sakene for å få ditt budskap ut, og ikke til det sakene handler om? undret aktor.

– Begge deler, svarte Breivik.

Aktor viste fram et brev fra Breivik, der han omtalte rettssaken som Breivik-show.

– Jeg har kalt det Breivik-show der, men det er jo ganske smakløst, erkjente han i retten.

Støttegruppen følger saken

Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli følger saken for å kunne informere medlemmene.

– Det er en stor belastning for de berørte. Det er sak nummer seks, men vi må respektere rettssystemet. Vi er her for å høre det selv, og være en kilde ut til våre medlemmer, sier styremedlem Merete Stamneshagen, som mistet datteren Silje på Utøya.

Gruppen har informert medlemmene om at det er helt usannsynlig at Breivik skal prøveløslates.

– Det har ikke vært noen tegn på endring så langt i dag, sier hun til NRK.

– Han starter med en unnskyldning, men senere viser det seg at han ikke angrer noe, sier hun.

Ny risikovurdering

For første gang siden 2012 har nye psykiatrisk sakkyndige undersøkt Anders Behring Breivik.

De nye rettspsykiatrisk sakkyndige, psykiater Pia Jorde Løvgren og psykologspesialist Kåre Nonstad, skal redegjøre for rapporten på onsdag.

Dette blir en sentral del av saken.

Forsvarer Øystein Storrvik seier han oppfatter rapporten som viktig, men påtalemyndigheten mener fortsatt Breivik er like farlig som før.

– Den nye erklæringen medfører ikke at påtalemyndigheten ser annerledes på spørsmålet om løslatelse. Det har ikke vært noen endring i Breivik som gjør at vi ser annerledes på gjentakelsesfaren nå, sier statsadvokat Hulda Olsen Karlsdottir.

Forsvarer Øystein Storrvik mener soningen ikke er tilrettelagt for rehabilitering og en vei tilbake til samfunnet. Han sier lettelser i soningsforholdene må til for at Breivik kan påvirkes positivt og avradikaliseres.

Retten har satt av tre dager til å behandle Breiviks begjæring.

To rettsprosesser

Terroristen blir hovedperson i to rettsprosesser i løpet av mindre enn ett år. Senest i januar gikk 45-åringen til søksmål mot staten, fordi han mente soningsforholdene i Ringerike fengsel er brudd på menneskerettighetene.

Den gang gråt Breivik under vitnemålet sitt, tårer psykiaterne ikke trodde på.

Advokatene til 22. juli-terroristen viste til flere internasjonale dommer, og brukte blant annet et mafia-eksempel i retten.

Også denne saken tapte han, men dommen ble anket videre til lagmannsretten. Denne ankesaken skal behandles 9. desember.

Borgarting lagmannsrett har bestemt at Breivik må følge store deler av den saken digitalt fra Ringerike fengsel, der han for tiden soner.