Arbeidet med å få på plass ei ny landegrense mellom nabolanda Aserbajdsjan og Armenia har starta. Det melder Amernias statsminister Nikol Pasjinjan.
Førre veke gjekk Armenia med på å gi Aserbajdsjan kontrollen over fire landsbyar like ved grensa. Den nye landegrensa skal vera i tråd med Sovjet-tida.
Dei to nabolanda har vore i fleire konfliktar sidan 90-talet. Armenias president håpar ei ny grense vil skape ro mellom dei to.
Armenia har sagt ja til å returnere fire strategiske landsbyer til Aserbajdsjan som har vært okkupert siden 1990-tallet, ifølge Aserbajdsjans utenriksdepartement, melder Reuters.
Tidligere denne uken sa Armenske statsministeren, Nikol Pasjinjan, at Armenia risikerer krig dersom de ikke gir fra seg de ubebodde landsbyene.
Landsbyene er av strategisk verdi, da de ligger langs hovedveien mellom Jerevan og den georgiske grensen
Dei to nabolanda møtest i FN-domstolen i Haag, for å få eit rettsleg svar på skuldingane om etnisk reinsing.
Saka som skal opp i FN-domstolens øvste instans, er ei sak frå 2021, då begge landa klaga kvarandre inn for Den internasjonale domstolen (ICJ). Begge nabolanda skuldar kvarandre for å ha drive med etnisk reinsing og brot på konvensjonen om forbod mot rasediskriminering. Saka skal behandlast til 26. april.
Presidenten i Aserbajdsjan sier at fred med nabolandet Armenia er nærmere enn noensinne. Uttalelsen falt etter et møte med Nato-sjef Jens Stoltenberg.
President Ilham Alijev hadde samtaler Stoltenberg i Baku søndag. Uttalelsen om forhandlingene med Armenia er hentet fra presidentens hjemmeside.
– Vi er i en fase med aktive fredsforhandlingene med Armenia. Vi er nærmere fred enn noen gang tidligere, sa presidenten søndag.
Det er seks måneder siden Aserbajdsjan gjenerobret den omstridte enklaven Nagorno-Karabakh og utløste en masseutvandring av etniske armenere.
(NTB)
På mandag kunngjorde Aserbajdsjan at samtaler om en fredsavtale med nabolandet Armenia vil gjenopptas snart.
– Et møte mellom delegasjonene til utenriksministrene i Armenia og Aserbajdsjan vil finne sted den 28. og 29. februar i Berlin, i tråd med avtalen som ble nådd under de trilaterale samtalene i München, sa talskvinnen for det armenske utenriksdepartementet, Ani Badalyan, på sosiale medier og siteres av Reuters.
Bayramov uttrykte at arbeidet med et utkast fortsatte til tross for en pause, og sa at president Ilham Alijev og den armenske statsministeren Nikol Pasjinjan besluttet å gjenoppta fredsprosessen.
Forholdet mellom de to tidligere sovjetrepublikkene har vært spent siden 1991, da den armenske militæret okkuperte Nagorno-Karabakh, et territorium som internasjonalt anerkjennes som en del av Aserbajdsjan, samt syv tilstøtende regioner.
