Hopp til innhold
Nagorno-Karabakh

Konflikt Armenia og Aserbajdsjan

Oppsummert

Armenia og Aserbajdsjan har utkjempet to kriger som følge av strid om den aserbajdjanske enklaven Nagorno-Karabakh der befolkningen i hovedsak er armensk.I 2020 inngikk landene våpenhvile, men i september i år var det nye sammenstøt..

  • Armenia advarer om matmangel i Nagorno-Karabakh

    En blokade har ført til matmangel i utbryterregionen Nagorno-Karabakh, sier Armenias statsminister Nikol Pasjinian. Han sier skylda ligger hos Aserbajdsjan og hos russiske fredsbevarende styrker, som ikke har klart å holde den viktige Latsjin-korridoren åpen, som knyttet enklaven til Armenia.

    Den er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan, men befolkningen er primært armenere, og den brøt ut av landet etter en krig tidlig på 1990-tallet.

    Aserbajdsjan vant territoriet tilbake i en krig i 2020, som endte med en russisk-forhandlet våpenhvile. Siden har volden blusset opp flere ganger. Siden september er 200 soldater fra de to sidene drept i trefninger.

    Pasjinian sa torsdag at den humanitære situasjonen i enklaven er «svært spent som følge av aserbajdsjanernes ulovlige blokade av Latsjin-korridoren».

    – Hundrevis av familier er splittet og på forskjellige sider av blokaden. I Nagorno-Karabakh er det mangel på en rekke essensielle varer, inkludert mat, sa Pasjinian. (NTB-DPA)

  • Armenia foreslår demilitariserte grenseområder

    Armenia foreslår at både grensen mot erkefienden Aserbajdsjan og grensen rundt den omstridte regionen Nagorno-Karabakh blir demilitarisert.

    De to landene har kjempet to kriger – i 1999 og 2020 – om den armenskbefolkede enklaven som folkerettslig er en del av Aserbajdsjan.

    Over 280 mennesker mistet livet da konflikten førte til nye grensesammenstøt i september.

    I et regjeringsmøte torsdag sa Armenias statsminister Nikol Pasjinian at han har foreslått en demilitarisering av de omstridte grenseområdene.

    – Jeg har fremmet et forslag om å skape en demilitarisert sone rundt Nagorno-Karabakh. Vi legger også fram et forslag om å etablere en 3 kilometer demilitarisert sone langs grensen mellom Armenia og Aserbajdsjan, sa Pasjinian.

    (NTB)

  • Ny sammenstøt mellom Aserbajdsjan og Armenia

    Bare timer før det skal holdes nye fredssamtaler mellom Aserbajdsjan og Armenia, anklaget landene hverandre for å ha provosert fram nye kamper langs grensen.

    Det er ikke meldt om sårede eller drepte.

    Skuddvekslingen inntraff bare timer før utenriksministrene fra de to landene skal møtes i USAs hovedstad Washington. Møtet skal ledes av den amerikanske utenriksministeren Antony Blinken.

    (NTB)

  • Armenia og Aserbajdsjan med avtale om å avstå fra vold

    Armenia og Aserbajdsjan har inngått en avtale om ikke å bruke vold i konflikten om Nagorno-Karabakh.

    I en felles uttalelse sier lederne for de to landene at de er enige om å ikke bruke makt for å løse den langvarige territorielle konflikten.

    De ble også enige om å løse alle uoverensstemmelser med utgangspunkt i at de anerkjenner hverandres suverenitet og territorielle integritet.

    Uttalelsen ble offentliggjort etter at Armenias statsminister Nikol Pasjinian og Aserbajdsjans president Ilham Alijev hadde samtaler med Russlands president Vladimir Putin i Sotsji mandag.

    Det russiske initiativet kommer en måned etter at det igjen brøt ut harde kamper mellom de to landene. Kampene var de verste siden krigen i 2020 og tok livet av 286 mennesker.

    Over 6.500 soldater fra begge land ble drept i den seks uker lange krigen høsten 2020.

    (NTB)

  • EU skal bistå Armenia og Aserbajdsjan

    EU skal bidra til å tegne opp grensen mellom Armenia og Aserbajdsjan. Det ble klart etter et møte mellom partene i Praha torsdag. Avtalen innebærer blant annet at en sivil EU-utsendig skal etableres i Armenia.

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no