|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Stryn - jordbruk og attåtnæringar: Skogbruk og bærplukking | Barking av tømmer på Øvreberg i 1920. (Foto © Fylkesarkivet) |
Den storvaksne furuskogen, særleg i Markane, var tidleg ei av dei viktigaste ”eksportvarene” frå indre Nordfjord. Publisert 09.04.2002 23:03. Oppdatert 29.01.2007 12:12.I Markane finst enno spesielle hesteselar frå tida då dei drog enorme mastefurer ned til Faleide for utskiping med seglskuter til Bergen.
| Hans A. Faleide d.e.(1810-1891) i arbeid med ¨smi tønneband. Foto: J. K. Maursæth. |
SkogsbæreksportI dei same bygdene var plukking av villbær ei viktig attåtinntekt, og frå 1911 var mottak og utskiping av blåbær ei av hovudoppgåvene for A/S Markernes Handelslag. Firma A/S Roset & Co. på Blakset tok også imot mykje bær.
Frå Hornindal eksporterte den kjende ”Blåbærkongen” Rasmus K. Grodås mykje skogsbær til England, og i Gloppen administrerte kjøpmann Kristen Søreide Nordfjord Bærlag, som eksporterte både skogsbær og hagebær til England og leverte til marknaden i Bergen. Dette bærlaget var i verksemd til ut på 1950-talet. Kjøpmann Johan Lothe på Ryggøyra i Gloppen kjøpte også opp skogsbær for vidaresal til Bergen.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|