Alenemoren Yvonne føler hun blir straffet for å være ufør

I 2006 ble Yvonne Christiansen (42) operert i skulderen, og fikk en permanent nerveskade. Det har ført til at hun nå er hundre prosent ufør.

Hun har også aleneomsorg for to barn på åtte og 11 år.

Christiansen frykter konsekvensene av Solberg-regjeringens budsjettforslag, og trekker frem disse punktene som særlig problematiske for privatøkonomien:

• Høyere dieselpriser
• Hun får ikke økt barnetrygd
• Uendret uføretrygd
• Ingen økt støtte til tannhelse
• Økt egenandelstak

Om avtroppende regjering får gjennomslag for budsjettforslaget, øker egenandelstaket fra 2460 kroner til 2921 kroner. Det betyr nesten 500 kroner mer i utgifter før man får frikort.

Økningen kommer dårlig med for Christiansen.

– Det er ikke lukrativt å være ufør. Penger blir alt i en situasjon som denne. Du må hele tiden tenke penger. Sjonglere, evaluere og planlegge. Man bør jo spare også, men det har jeg ikke mulighet til, forteller hun.

Betaler mindre i skatt

Samtidig får Christiansen 1100 kroner mindre i skatt hvert år. Hun får også 2200 kroner ekstra fordi foreldrefradraget økes for barn nummer to.

Elavgiften reduseres også med 1,5 øre. Det tilsvarer et kutt på 9 prosent, og utgjør omtrent 375 kroner per år for en gjennomsnittlig familie, ifølge Terje Strøm fra NyAnalyse.

Strøm sier statsbudsjettet derfor bidrar med noe positivt for alenemoren, men at det får liten uttelling i sum.

– Strømpriser, renteøkninger og dyrere diesel kan bety at hennes økonomiske situasjon kan forverres i 2022, tross skattereduksjon på 1100 kroner. Politikerne gir med en hånd og tar med den andre, sier Strøm.

Regjeringen foreslår også å øke CO₂-avgiften på bensin og diesel med 28 prosent.

Christiansen er avhengig av bilen for å komme seg frem og tilbake til behandling, for kjøring og henting av barna, samt handling på butikken.

– Det er skremmende dyrt. Selv om jeg får noe skattelette, forsvinner det i det store bildet. Jeg føler jeg blir straffet for å være ufør, sier Christiansen.

Høye tannhelseutgifter

Om få måneder skal 11-åringen i huset få tannregulering. Selv etter at 75 prosent av utgiftene til regulering blir dekket, må Christiansen ut med 22.000 kroner for tannreguleringen.

Om ikke mange årene må åtteåringen også ha. Christiansen savnet mer penger til tannhelse i statsbudsjettet.

På spørsmål om hvor mye utgiftene til regulering tar av privatøkonomien, svarer hun med et lattermildt «alt».

– Det kan hende jeg må ta opp lån for at barna skal kunne få regulering. Jeg synes ikke det er rettferdig.

Tenker på barna

Utgiftene til regulering innebærer at Christiansen må spare inn på andre utgifter.

I verste fall frykter hun det kan gå utover barnas fritidsaktiviteter.

Datteren på 11 går på turn tre ganger i uka. Sønnen på 8 spiller håndball.

Det er satt av 225 millioner kroner til å starte en nasjonal utrulling av en ordning med fritidskort. Ordningen skal gi støtte til barnefamilier slik at barna kan delta på fritidsaktiviteter.

Kortet testes i enkelte kommuner før det lanseres nasjonalt. Nordre Follo, hvor Christiansen bor, er blant disse kommunene.

– Datteren min går på turn tre ganger per uke, og det koster 3300 kroner per semester. Tilskuddet hjelper altså noe, men det er fremdeles dyrt. Jeg mener barn har rett til å delta i fritidsaktiviteter, selv om foreldrene ikke har kapasitet til å betale fullpris, sier hun.

LES OGSÅ: Dette betyr statsbudsjettet for deg