Solberg-regjeringen vil øke bensinprisene – Frp reagerer kraftig

Den økte avgiften på drivstoff er en del av Solberg-regjeringens forslag innen klimaavgifter.

CO₂-avgiften på bensin økes med 41 øre fra 1,37 kr til 1,78 kr per liter.

Dette er en økning på 28 prosent utover prisstigning. Med prisstigning blir økningen 29,6 prosent.

Fyller du cirka 50 liter utgjør det rundt 25 kroner ekstra, ifølge NAF. Hvis du kjører 20.000 km i året, blir det snaut 1000 kroner avhengig av forbruk.

Økningen kompenseres ikke med senkning av veibruksavgiften slik regjeringen har gjort tidligere.

– Med regjeringens ambisiøse klimamål kan ikke bilistene lenger skjermes fra de økonomiske insentivene til å redusere sine utslipp. I statsbudsjettet for 2022 foreslås det derfor ikke å redusere veibruksavgiften for å kompensere bilistene for økt CO₂-avgift, skriver regjeringen.

Solberg mener folk går i pluss

CO₂-avgiften på diesel øker fra 1,58 kroner per liter til 2,05 kroner per liter. Det er en økning på 47 øre eller nesten 30 prosent (29,75).

– Bensinprisen kommer til å bli høyere, men skal man få fram alternative energiformer, må man skape markeder for det. Vi snakker ikke lenger bare om privatbilisme, men om hele nyttetransporten, den store samferdselssatsingen, og høyere pris på CO₂ er nødvendig for å nå klimamålene, sier Erna Solberg til NRK.

Solberg kaller dette det største klimafokuset i et budsjett, noensinne.

– Vi kompenserer med pendlerfradraget, som blir sterkest for de som bor i distriktene. Vi kompenserer gjennom forsikringsavgiften, som blir lavere for alle. Og så senker vi elavgiften med 1,55 øre, som betyr at det blir en kompensasjon til alle i Norge i dette. Hvis du ser på gjennomsnittsøkningen for en familie, så er det nok i overkant kompensasjon for dette, sier Solberg.

– Denne økningen er et kraftig taktskifte i norsk klimapolitikk, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en pressemelding.

Frp reagerer

Den avtroppende regjeringen trenger ikke flertall i Stortinget for dette budsjettet. Det er nemlig den påtroppende Ap-Sp-regjeringen som skal få budsjettet igjennom (se fakta).

Men Solberg-regjeringens tidligere partner Frp er svært kritisk til regjeringens avskjeds-budsjett.

Sylvi Listhaug, partileder i Fremskrittspartiet, reagerer kraftig på avgiftsøkningen for bilister og sier den avtroppende regjeringen ikke er til å kjenne igjen.

– Alle som har vært innom en bensin- og dieselpumpe har sett at prisene allerede er skyhøye, og dette kommer til å gå ut over vanlige folk. Så jeg forventer at dette blir tatt tak i når den nye regjeringen setter i gang, sier Listhaug til NRK.

NAF: – En dårlig avskjedsgave

NAF mener i likhet med Frp at dette rammer vanlige folk.

– Dette er en veldig dårlig avskjedsgave fra Erna Solbergs regjering til alle som er avhengig av å bruke bil i sin hverdag. Det er ikke nødvendig å skru opp bensin- og dieselavgiftene for å få til klimagassreduksjoner nå. Nordmenn kjøpet elbiler i et tempo som aldri før, sier kommunikasjonssjef Camilla Ryste i NAF.

– Det å øke bensin- og dieselavgiftene vil ikke gjøre dette skiftet raskere. Det vil bare straffe dem som er avhengig av bensin og diesel i sin hverdag, sier Ryste.

Hva gjør Ap og Sp?

Sigbjørn Gjelsvik, stortingsrepresentant for Senterpartiet sier økte bensinpriser er et av punktene en ny regjering vil se på.

– Regjeringen fortsetter i samme spor som før og ser ikke hele Norge. Enkeltforslag går vi ikke inn og kommenterer i dag, men det er åpenbart at vi her må starte jobben med å justere kursen så vi får redusert forskjellene mellom folk, sier Gjelsvik.

– Så man kan forvente noe fra Senterpartiet på denne saken?

– Vi skal sørge for at det blir et Senterparti-stempel på det som kommer fra dette budsjettet, men ulike forslag skal vi bruke tid på å nå sette oss ned og se på og komme med fasiten om ikke så altfor lang tid, svarer han.

Påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre får en nøtt å knekke med Senterpartiet når det gjelder forslaget om økt avgift på bensin og diesel.

– Dette er et veldig stort dokument. Så vi må gå inn i det. En ny regjering vil kunne gjøre endringer, men det er begrenset med tid, svarte Støre på om dette blir utfordrende i samarbeidet med Senterpartiet.

• Regjeringen foreslår mer skatt på dyre hus

Full årsavgift på elbil og dyrere hybrid

Elbilister blir heller ikke spart i budsjettforslaget.

Regjeringen vil innføre full trafikkforsikringsavgift for elbiler. Denne avgiften har erstattet den tidligere årsavgiften på bil.

Regjeringen foreslår å redusere vektfradraget for ladbare hybridbiler ved at fradragssatsen reduseres fra 23 til 15 prosent og kravet til elektrisk rekkevidde for å oppnå maksimalt fradrag økes fra 50 km til 100 km.

– Nå tar de i prinsippet livet av ladbare hybrider og det skjer over natten. Det er ikke 2025 neste år! Avgiftene på ladbare hybrider må i takt med teknologien, sier direktør Erik Andresen i Bilimportørenes Landsforening til bransjemagasinet Bilnytt.

Ifølge Bilnytt vil en Toyota RAV4 bli 40.000 kroner dyrere.

Generalsekretær Christina Bu i Elbilforeningen støtter forslaget om hybridbilene, men er kritisk til at det blir dyrere å kjøpe en brukt elbil.

– At nye ladbare hybrider og nye biler som forurenser blir dyrere, er vi veldig glad for. Men nå foreslår regjeringen å innføre omregistreringsavgift for elbiler, det synes vi de burde vente med. Det er viktig at også de som kjøper bruktbil får et insentiv til å velge miljøvennlig. Så det synes vi er usosialt av regjeringen, sier Bu.

– Men staten er avhengig av inntekter til å finansiere vedlikeholdet av veiene, burde ikke elbileiere og være med på å betale for bruken?

– Jo, og på sikt skal også elbileiere være med på å betale avgifter. De siste årene har det ikke vært økte avgifter på forurensende biler, det foreslår regjeringen nå, og det er veldig bra. Når alle etter hvert kjøper elbiler, vil det eksempelvis bli moms på dem. Men det er det ikke tida til nå. Nå må vi sikre at vi når målene til 2025 som er bestemt av Stortinget, sier Bu.

Pendlere

I 2022 tilgodeses pendlerne særskilt gjennom en omlegging av reisefradraget. Satsene i reisefradraget økes til én felles sats på 1,65 kroner per kilometer.

Bunnbeløpet, det vil si terskelen for å få reisefradrag, senkes med om lag 10 000 kroner for skattytere som er bosatt i de om lag 270 minst sentrale kommunene i henhold til Statistisk sentralbyrås sentralitetsindeks.

Torsdag tar den nye mindretallsregjeringen over. Ap og Sp har tiden fram til 10. november med å komme med endringsforslag til budsjettet før det etter planen skal vedtas i Stortinget i desember.

Partiene har sagt at de vil gå til SV for å sikre flertall.