Ytringsfrihetsekspert: – Alle har lov til å tenne på sine egne bøker

– Alle har lov til å tenne på sine egne bøker dersom de ønsker det.

Det sier jurist og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf til NRK.

– Stort sett så gjør vi jo ikke det, og i den grad vi gjør det er det for å vise misnøye med innholdet i den boken.

Selv om mange blir både provosert og sinte er det i Norge lov til å brenne religiøse bøker.

Med et forbehold – at du eier boka selv.

– Det er lov å hate koranen, det er lov å hate USA og det er lov å hate Sverige, og å tenne på koraner, flagg eller andre ting hvis man eier dem selv og for øvrig ikke skaper brannfare, sier hun.

Skaper stor debatt – stille i Norge

I Sverige og Danmark raser debatten etter flere koranbrenninger gjennom helgen. Dette har ført til store demonstrasjoner, kraftige protester og reaksjoner fra flere muslimske land.

I Danmark har regjeringen gått så langt som å starte et arbeid for å stanse disse brenningene.

For noen oppleves koranbrenningene som hatytringer og rasisme – for andre som en viktig del av ytringsfriheten.

Foran Stortinget i Oslo ble det også gjennomført brenning av en koran lørdag forrige uke. Men det forgikk mer i det stille.

Det skapte ingen reaksjon fra andre land, minimalt oppmøte og ingen stor debatt.

NRK har snakket med to ytringsfrihetseksperter om hvorfor koranbrenning er lov, hvorfor det skaper så ulike reaksjoner i Skandinavia, og hvorfor det ikke fremmes forslag om å forby dette i Norge.

– Grovt undergravende for menneskeverdet

Ifølge de to ytringsfrihetsekspertene er det vanskelig å tegne en klar linje mellom hatytringer og ytringsfriheten.

– Det som rammes av hatytringsparagrafen, det er ytringer som er grovt undergravende for menneskeverdet. For eksempel det å sammenligne personer tilhørende minoritetsgrupper med skadedyr, sier Kierulf.

Advokat og fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, Vidar Strømme, forklarer at hatefulle ytringer er definert som spesielt grovt nedsettende ytringer rettet mot visse persongrupper.

– Hvor går ytringsfrihetsgrensa?

– Ytringsfrihetsgrensen går ved hatefulle ytringer. Så det å brenne en koran i seg selv er ikke en hatefull ytring, sier Strømme.

– Å brenne en koran er ikke rettet mot personer, det er rettet mot religionen, sier han.

– Et forbud er et inngrep

Strømme mener det er helt utvilsomt at et forbud mot koranbrenning er et inngrep i ytringsfriheten.

Ifølge ytringsfrihetseksperten er det alvorlig å gripe inn i denne blant annet fordi det er en bærebjelke for vårt samfunn.

– Det er helt grunnleggende at vi kan ytre oss.

Han mener at hvis man forbyr koranbrenning kommer man på kanten av ytringsfriheten på to måter:

– Dels ved at man griper inn i ytringsfriheten, og dels ved at man gir etter for press. Og det å gi etter for press, det er spesielt betenkelig når det gjelder vern av ytringsfriheten.

– Sunt å ha en diskusjon

Muslimsk Dialognettverk er blant dem som mener at samfunnet ikke bør tillate koranbrenning:

– Vi ser ikke på brenning og skjending av religiøse skrifter som religionskritikk, men som hatefulle handlinger, det sier Arshad Jamil, styremedlem og dialogansvarlig i paraplyorganisasjon Muslimsk Dialognettverk.

Han mener derfor at koranbrenning burde falle inn under andre paragrafer som er straffbare.

Jamil synes ytringsfriheten skal vernes som en grunnpilar i et demokrati. Samtidig mener han ytringsfriheten ikke er absolutt, og at det allerede finnes begrensninger i den.

– Ytringsfrihet kommer med ytringsansvar, sier han.

Jamil forteller at de tåler religionskritikk, og at dette er noe de har håndtert i over 20 år.

– Jeg tenker det er sunt å ha en diskusjon og debatt om ytringsfrihetens prinsipper og praksiser. Vi må spørre oss hvilket samfunn er det vi ønsker å ha.

Det som kan være en løsning på koranbrenning er å ignorere det, ifølge Jamil.

– Oppmerksomhet fungerer som oksygen for dem, sier han.

Jamil mener at man ikke burde se på koranbrenning som en isolert handling.

– I et sivilisert og dialogbasert samfunn som vi har fått til sammen her i Norge, er det viktigste at samfunnet fortsetter å ta høylytt avstand og kalle det hatefullt. Vi skal fortsette å jobbe for å skape et klima og omstendigheter der samfunnet selv tar avstand fra slike hatefulle handlinger, så får politiet og juristene gjøre jobben sin og etterforske dette som hatkriminalitet, sier Jamil.

Vanskelig å endre loven

Både Kierulf og Strømme mener det ikke er bare enkelt å endre loven på dette området.

Dette ifølge Strømme blant annet fordi ytringsfriheten står sterkt i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Kierulf forklarer at man kan laget et forbud mot blasfemi, men det vil by på andre dilemmaer og problemstillinger.

En slik lovendring vil også kunne vekke kreativiteten hos koranbrennerne, ifølge Kierulf.

Ytringsfrihetseksperten tror heller ikke det vil bli noe mindre av det ved å forby koranbrenning.

– Da vil folk finne andre måter å uttrykke det de mener enn å brenne akkurat denne boka.