Rapport: Israel ikke lenger et liberalt demokrati

V-dem, et av de mest anerkjente demokrati-instituttene i verden, har onsdag sluppet sin årlige rapport som tar for seg hvordan det står til med demokratiene i verden.

– Rapporten er definitivt demokrati-indeksen med best kildegrunnlag , forteller professor i statsvitenskap Tore Wig til NRK.

Og i den kommer det frem at Israel ikke lenger er kategorisert som et «liberalt demokrati».

Professor: – Ikke overraskende

At Israel nå mister sin status som et liberalt demokrati og nå kategoriseres som et såkalt «valg-demokrati» overrasker ikke Wig.

– Jeg forstår godt at Israel mister denne plassen. De har en god stund hatt en regjering som trekker landet i en mer autoritær retning, forteller professoren.

Han forklarer at mens et «liberalt demokrati» forsikrer befolkningen i landet en høy grad av ytringsfrihet og individuelle friheter, mangler landene som blir beskrevet som «valg-demokrati» akkurat dette.

I tillegg kan «valg-demokratier» mangle institusjoner som verdsetter frihet, meningstoleranse og åpenhet.

– I disse landene skal det også ikke være nok begrensninger på statslederens makt, i form av oversyn fra andre institusjoner, forklarer professoren.

Rystet av demonstrasjoner

Frem til terrorangrepet 7. oktober var de fleste israelere opptatt med noe annet.

Nemlig statsminister Benjamin Netanyahus ønsker om å vedta en rekke lover som skulle styrke regjeringens posisjon – og dermed seg selv.

Landets ytterliggående regjering med Netanyahu i spissen ønsket blant annet å frata Høyesterett makten til å omgjøre lover vedtatt av landets nasjonalforsamling, Knesset.

Og i juli lykkes regjeringen.

Tross store demonstrasjoner, ble store deler av Netanyahus omstridte rettsreform vedtatt i Israels nasjonalforsamling.

Dette skal være en av grunnene til at Israel nå har gått bort fra å være et liberalt demokrati.

Ifølge V-dem bidro rettsreformen til å undergrave institusjonene som skal passe på den utøvende makten. Reformene ga også regjeringen større innflytelse over utnevnelse av dommere.

– Det er absolutt en fare for at Israel blir mindre og mindre demokratisk med tiden, sier Wig.

Israel har lenge blitt beskrevet som «Midtøstens eneste demokrati».

Dette bilde kan være i ferd med å forvitre, ifølge V-dem.

Øst-Europa faller mest

Rapporten viser også at demokratier over hele verden er i tilbakegang, med Øst-Europa som et spesielt bekymringsområde.

Nivået på demokratiske friheter som den gjennomsnittlige personen i Øst-Europa har i dag, har falt til nivået i 1990.

Før Sovjetunionens kollaps.

Mens i resten av verden, lever en gjennomsnittsperson i dag med like mange demokratiske friheter som en person gjorde i 1985.

Rapporten peker ikke bare på Belarus og Russland som eksempler der det har gått i en mer autokratisk retning.

Ungarn og Serbia nevnes også som eksempler på land der folk har mistet friheter siden den kalde krigen sluttet.

Både Russland og Belarus blir nå kategoriseres som såkalte «valg-autokratier».

– Dette er regimer der det holdes valg som ikke følger demokratiske spilleregler og der valg arrangeres først og fremst for å gi det sittende regimet legitimitet, både nasjonalt og internasjonalt, forteller professoren i statsvitenskap til NRK.

I Russland styrer president Vladimir Putin med jernhånd. Han slår hardere og hardere ned på all opposisjon.

Og i dag er blant annet straffen for å kritisere den pågående krigen i Ukraina opp til 15 års fengsel.

I Ungarn har statsminister Viktor Orban har sittet ved makten siden 2010.

Han har blant annet reformert valgsystemet og endret Ungarn til det han selv kaller et illiberalt kristendemokrati.

Han har også blitt beskyldt for å begrense ytringsfriheten i landet og for å systematisk bygge ned landets demokratiske institusjoner.