Du grønne, råtnende tre
Kampen mot råten
Mellom gran på Gran står Endre Granum.
Han kjøper tømmer i skogene på Søndre Land, Toten og Hadeland.
Han er bekymret for at så mange trær blir syke.
– Det er den mest verdifulle delen av treet som blir ødelagt. Så tapene blir betydelige, sier han.
Så finner han roten til problemet. Det er overalt rundt oss.
Inni trestammen ser vi rotkjuke. Det er en sopp som gjør at trærne råtner.
Gran er noe av det beste både den, og skognæringen, vet.
Den er tømmerprodusentenes verste mareritt, og er nesten umulig å oppdage før treet blir felt.
Da er det som regel for sent.
Selv et lite råteangrep gjør at treet er ubrukelig som tømmer. Den friske delen kan brukes til ting som papir og sagflis.
Granum sier behovet for tre vil øke fremover.
Dette kan erstatte stål, betong og plast. Materialer som forårsaker store klimagassutslipp.
Men å få bukt med soppen er ikke lett. Den opererer hurtig, og sprer seg raskt til nabotrærne.
En som har sett nærmere på rotkjuken er forskningssjef ved Nibio, Rasmus Astrup.
Han forsker på hvordan å sette en soppstopper i norske skoger.
For så mye som hvert femte tre her i landet er rammet av råten.
Soppen slår rot ved at sporene finner sår i treet, som sprekker i barken eller ferske trestubber.
Herfra tar den turen under bakken via røttene.
– Da sprer rotkjuken seg raskt til nabotrærne. Den kan vokse så mye som åtte meter opp i en trestamme, sier Astrup.
For skogen er ikke rotkjuken et problem, men for skognæringen er det en skikkelig pinne i siden.
De taper rundt 100 millioner kroner årlig, fordi mange trær blir ubrukelige.
Men rundt omkring på stubbene ligger også svaret. Det er farget blått.
– Dette er faktisk også en sopp, som heter stor barksopp. Ved å løse sporene opp i vann har man laget et middel som sprayes på stubbene, forklarer Astrup.
Det blir sopp-mot-sopp.
Stor barksopp går av med seieren, for rotkjuken er ikke en så sterk konkurrent innenfor treringen. Den sprer seg heller ikke ned i røttene.
Men for at duellen mellom de to kan finne sted, må trærne felles.
Dette er fordi trærne må være friske når de får middelet på seg.
Kommer rotkjuken først, vinner den kampen om treet.
Inne i hogstmaskinen sitter maskinfører Øyvind Foss.
Han plukker trær som vi andre plukker blomster.
Mellom 60 til 100 stammer hver dag. Rotkjuken er nok lite begeistret for ham.
Og kanskje minst begeistret for sagbladet. Det sprayer ut middelet med stor barksopp samtidig som trærne hogges.
Væsken er blå fordi skogsarbeiderne skal se hvilke stubber som er behandlet.
Det finnes rundt 15 slike maskiner i Norge i dag.
De registrerer også hvor mye råte det er i hvert tre som felles.
Middelet gjør at det kan hogges mer om vår, sommer og høst.
Dette er rotkjukens favorittid for å spre sporene sine rundt i skogen.
– Vi ønsker å erstatte fossile produkter. Når Norge har 38 prosent skog, er dette et godt alternativ. Trær skaper produkter med langvarig og god klimaeffekt, sier Rasmus Astrup.
Men noen ser med andre øyne på tiltaket.
Ulrika Jansson er disputert skogbiolog i BioFokus.
Hun mener råtemiddelet kan være en god løsning, men er bekymret for at hogsten øker.
– Hogst av skog er ikke et godt klimatiltak. Vern av skog er det, mener hun.
I dag er nær 90 prosent av norsk skogsareal i drift. Kun fem prosent av norsk skog er vernet.
– Det er bred enighet i fagmiljøet om at vern av skog er det beste klimatiltaket på kort sikt. Det vil si for de neste 50 til 100 årene. Dette er tiden vi har for å få ned klimagassutslippene, sier Jansson.
Norske skoger fanger opp og binder nær 25 millioner tonn CO2 i året.
Dette tilsvarer halvparten av Norges årlige utslipp.
I tillegg lever halvparten av alle artene på den norske rødlisten i skogen.
87 prosent av disse er truet av industriskogbruket.
Jansson påpeker at skogbruket selv har vært med på å spre rotkjuken, fordi den trives så godt på nye trestubber.
Jo mer det hogges, jo mer råte blir det i skogen rundt.
Men er rotkjuken bare en erobrersyk parasitt?
Inne i naturlig skog finner vi den i en annen drakt enn vi har sett tidligere.
Her er ikke rotkjuken bare til skade, men også til hjelp.
Den dreper trær, og dekker da bordet for tusenvis av arter som lever av dødt tre.
Tukler vi med økosystemet når stor barksopp settes inn istedenfor rotkjuke?
– Stor barksopp gir en annen type råte, som følges av andre arter, enn rotkjuke. Dette vet vi ikke de langsiktige konsekvensene av ennå, sier Jansson.
Jansson trekker også frem at råtebehandlingen kan gi mer kjøreskader i skogen.
Fordi det kan hogges mer når det ikke er frost i bakken.
Kjøreskadene gjør at karbon frigis fra jorden. Dette blir til CO2.
Forskningssjef Rasmus Astrup er enig i at vern av skog også er viktig.
Han mener vi må kunne både hugge og verne.
– Vi liker alle å bo i trehus, så vi må få materiale fra et sted. Samtidig trenger vi å ta vare på skogen, sier han.
– Vi går en spennende fremtid i møte. Vi jobber med å finne løsninger. Skogen jobber sakte, mens vi må jobbe fort, sier Astrup.
