Skog på Gran

Det er noe som forsyner seg grådig av norske skoger.

Skog på Gran.

Det er vanskelig å se, men det gjør trærne syke. De slutter å vokse. De råtner og dør. ​

Skog på Gran.

Det ser kanskje rart ut, men forskere tror dette er redningen. Og løsningen på en stor klimatrussel. ​

Skog gran

Du grønne, råtnende tre

Kampen mot råten

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Mellom gran på Gran står Endre Granum.

Han kjøper tømmer i skogene på Søndre Land, Toten og Hadeland.

Virkeskjøper Endre Granum. Skog på Gran.

Han er bekymret for at så mange trær blir syke.

– Det er den mest verdifulle delen av treet som blir ødelagt. Så tapene blir betydelige, sier han. ​

Endre Granum. Virkeskjøper. Skog på Gran.

Så finner han roten til problemet. Det er overalt rundt oss. ​

Skog Gran. Råte på tre. Rotkjuke.

Inni trestammen ser vi rotkjuke. Det er en sopp som gjør at trærne råtner.

Gran er noe av det beste både den, og skognæringen, vet. ​

Rotkjuke. Skog gran.

Den er tømmerprodusentenes verste mareritt, og er nesten umulig å oppdage før treet blir felt.

Da er det som regel for sent. ​

Rotkjuke. Gran skog

Selv et lite råteangrep gjør at treet er ubrukelig som tømmer. Den friske delen kan brukes til ting som papir og sagflis.​

Rotkjuke skog gran

Granum sier behovet for tre vil øke fremover.

Dette kan erstatte stål, betong og plast. Materialer som forårsaker store klimagassutslipp. ​

Endre Granum. Rotkjuke.

Men å få bukt med soppen er ikke lett. Den opererer hurtig, og sprer seg raskt til nabotrærne. ​

Rasmus Astrup, forskningssjef Nibio. Skog gran.

En som har sett nærmere på rotkjuken er forskningssjef ved Nibio, Rasmus Astrup.

Han forsker på hvordan å sette en soppstopper i norske skoger.​

Rasmus Astrup, forskningssef Nibio.

For så mye som hvert femte tre her i landet er rammet av råten. ​

Skog på Gran.

Soppen slår rot ved at sporene finner sår i treet, som sprekker i barken eller ferske trestubber.

Herfra tar den turen under bakken via røttene.

Rotkjuke. Råte tre. Skog gran.

– Da sprer rotkjuken seg raskt til nabotrærne. Den kan vokse så mye som åtte meter opp i en trestamme, sier Astrup. ​

Rasmus Astrup, forskningssjef Nibio. Skog gran. Rotkjuke.

For skogen er ikke rotkjuken et problem, men for skognæringen er det en skikkelig pinne i siden.

De taper rundt 100 millioner kroner årlig, fordi mange trær blir ubrukelige.​

Trær. Hogst. Skog gran

Men rundt omkring på stubbene ligger også svaret. Det er farget blått. ​

Rotkjuke. Skog på Gran.

– Dette er faktisk også en sopp, som heter stor barksopp. Ved å løse sporene opp i vann har man laget et middel som sprayes på stubbene, forklarer Astrup.​

Rotkjuke. skog gran

Det blir sopp-mot-sopp.

Stor barksopp går av med seieren, for rotkjuken er ikke en så sterk konkurrent innenfor treringen. Den sprer seg heller ikke ned i røttene. ​

Rotkjuke. Råte. Skog.

Men for at duellen mellom de to kan finne sted, må trærne felles. ​

skog gra hogst

Dette er fordi trærne må være friske når de får middelet på seg.

Kommer rotkjuken først, vinner den kampen om treet. ​

skog gran trefelling

Inne i hogstmaskinen sitter maskinfører Øyvind Foss. ​

skog gran
maskinfører øyvind foss

Han plukker trær som vi andre plukker blomster.

Mellom 60 til 100 stammer hver dag. Rotkjuken er nok lite begeistret for ham. ​

skog gran trefelling

Og kanskje minst begeistret for sagbladet. Det sprayer ut middelet med stor barksopp samtidig som trærne hogges.

Væsken er blå fordi skogsarbeiderne skal se hvilke stubber som er behandlet.

sagblad skog gran frefelling

Det finnes rundt 15 slike maskiner i Norge i dag.

De registrerer også hvor mye råte det er i hvert tre som felles.

trefelling hogst skog gran

Middelet gjør at det kan hogges mer om vår, sommer og høst.

Dette er rotkjukens favorittid for å spre sporene sine rundt i skogen.​

trefelling gran skog

– Vi ønsker å erstatte fossile produkter. Når Norge har 38 prosent skog, er dette et godt alternativ. Trær skaper produkter med langvarig og god klimaeffekt, sier Rasmus Astrup. ​

rasmus astrup, forskningssjef nibio. skog. gran.

Men noen ser med andre øyne på tiltaket.

Skog Vinterbro

Ulrika Jansson er disputert skogbiolog i BioFokus.

Hun mener råtemiddelet kan være en god løsning, men er bekymret for at hogsten øker. ​

Skog interbro

– Hogst av skog er ikke et godt klimatiltak. Vern av skog er det, mener hun. ​

skog vinterbro

I dag er nær 90 prosent av norsk skogsareal i drift. Kun fem prosent av norsk skog er vernet. ​

skog vinterbro

– Det er bred enighet i fagmiljøet om at vern av skog er det beste klimatiltaket på kort sikt. Det vil si for de neste 50 til 100 årene. Dette er tiden vi har for å få ned klimagassutslippene, sier Jansson. ​

skog vinterbro ulrika jansson

​Norske skoger fanger opp og binder nær 25 millioner tonn CO2 i året.

Dette tilsvarer halvparten av Norges årlige utslipp. ​

skog vinterbro

I tillegg lever halvparten av alle artene på den norske rødlisten i skogen.

87 prosent av disse er truet av industriskogbruket. ​

skog vinterbro

Jansson påpeker at skogbruket selv har vært med på å spre rotkjuken, fordi den trives så godt på nye trestubber.

Jo mer det hogges, jo mer råte blir det i skogen rundt. ​

skog vinterbro

Men er rotkjuken bare en erobrersyk parasitt?​

skog vinterbro

Inne i naturlig skog finner vi den i en annen drakt enn vi har sett tidligere. ​

skog vinterbro rotkjuke

Her er ikke rotkjuken bare til skade, men også til hjelp.

Den dreper trær, og dekker da bordet for tusenvis av arter som lever av dødt tre. ​

skog vinterbro rotkjuke

Tukler vi med økosystemet når stor barksopp settes inn istedenfor rotkjuke? ​

SKOG VINTERBRO

– Stor barksopp gir en annen type råte, som følges av andre arter, enn rotkjuke. Dette vet vi ikke de langsiktige konsekvensene av ennå, sier Jansson. ​

skog vinterbro

Jansson trekker også frem at råtebehandlingen kan gi mer kjøreskader i skogen.

Fordi det kan hogges mer når det ikke er frost i bakken.

skog vnterbro

Kjøreskadene gjør at karbon frigis fra jorden. Dette blir til CO2. ​

skog vinterbro

Forskningssjef Rasmus Astrup er enig i at vern av skog også er viktig.

Han mener vi må kunne både hugge og verne. ​

skog gran rasmus astrup nibio

– Vi liker alle å bo i trehus, så vi må få materiale fra et sted. Samtidig trenger vi å ta vare på skogen, sier han. ​

rasmus astrup nibio
skog gran

– Vi går en spennende fremtid i møte. Vi jobber med å finne løsninger. Skogen jobber sakte, mens vi må jobbe fort, sier Astrup.​

skog gran vinter