Flyktninger Storskog

KOMMUNENS ANSVAR: Fire menn triller syklene sine over grensen fra Russland til Norge. Om de får opphold, er det opp til Norske kommuner å huse dem.

Foto: Tore Meek / NTB

Vanskelig å finne boliger og jobber til flyktningene

Norske kommuner skal i år bosette 18.526 asylsøkere. Men de fleste kommunene har ikke nok boliger eller jobber til alle som kommer. Og det blir vanskeligere å bosette enslige mindreårige enn voksne asylsøkere.

Dette kommer fram i en stor undersøkelse NRK har gjort blant alle landets ordførere.

Flertallet av ordførerne sier de ønsker å bosette flyktningene staten har bedt dem om i år, men at de vil få problemer med å skaffe bosted og arbeid til alle.

Ordførerne er også bekymret for at økte utgifter til flyktningene vil medføre innsparing i budsjettene til skole, helse og kultur/idrett – dersom ikke staten betaler hele regningen for de nyankomne.

Trangere tider ut mot havet

Helt ut mot havgapet i Møre og Romsdal ligger Herøy kommune. Her har man klart seg godt med jobber og inntekter fra fiske og oljevirksomhet.

Nå butter det imot. Mange av rederienes supplyskip ligger uvirksomme ved kai, og arbeidsløsheten øker.

– Med den endringen vi har fått for offshoreflåten blir det vanskelig for oss å skaffe arbeid til alle flyktningene som skal komme i år, sier ordfører Arnulf Goksøyr fra Høyre.

Han har styrt kommunen siden 2003, og kjenner både næringsliv og innbyggere godt.

I en omfattende spørreundersøkelse som NRK har gjort blant alle landets ordførere, svarer godt over halvparten at kommunen deres ikke har nok boliger til å kunne bosette de flyktningene som staten ber dem ta imot.

MANGLER BOLIGER: Nær 60 prosent av Norges kommuner har ikke nok boliger til å kunne bosette de flyktningene som staten ber dem ta imot.

Tar færre – ønsker å inkludere

Herøy har 9000 innbyggere, av dem 300 innvandrere fra ikke-vestlige land. I fjor tok kommunene imot 20 asylsøkere, det samme vil man gjøre i år. Det er halvparten av det staten har bedt dem om å ta imot begge årene.

– Vi ønsker å inkludere dem i lokalsamfunnet. Det kan vi klare ved å ta imot et begrenset antall flyktninger. Vi må få dem ut i arbeid, slik at de kan bli en del av fellesskapet, sier Goksøyr og fortsetter:

– Hvis de ikke kommer i arbeid blir det dyrt for fellesskapet – og lite trivelig for dem som ikke får arbeid og blir inkludert. Da er det lett for at man får motsetninger i lokalsamfunnet.

Arne Goksøyr ved Herøy kommune

20 ASYLSØKERE: Herøy har 9000 innbyggere, av dem 300 innvandrere fra ikke-vestlige land. I fjor tok kommunene imot 20 asylsøkere, det samme vil man gjøre i år.

Foto: NRK

Blir tatt godt imot

Men så langt har det ikke vært slike problemer i Herøy. Tvert imot opplever flyktningene at de har blitt godt tatt imot i lokalsamfunnet, og at de har fått venner blant lokalbefolkningen.

Aforki Iftar (50) flyktet fra Eritrea og har bodd 4 år i Norge. Nå har han fått seg jobb som matros på fergen Sand i sambandet Årvika-Koparneset.

– Jeg liker meg veldig godt, sier Aforki til NRK.

– Arbeidskollegaene mine er veldig snille, det er kjekke folk. Norge er et veldig trygt og godt land å bo i for oss.

Aforki bor sammen med kona Firoweyni Tareke og fem barn. Hun er nå to dager i uken i språkpraksis på en helseinstitusjon, og barna går på skole eller i barnehage.

Vanskelig med jobb til alle

I undersøkelsen sier 57 prosent ordførerne at deres kommune ikke vil klare å skaffe arbeid til alle som skal bosettes i år. Bare 10 prosent sier at de klarer det, mens 32 prosent er usikre.

Grafikk om arbeidsmuligheter i kommunene
Foto: NRK

– Norge er et stort hjerte

Lenger nord, og lenger inn i landet ligger Malvik kommune, tett inntil Trondheim. Her har en annen eritreisk flyktning tatt utdannelse i helsefag og jobber i eldreomsorgen. Han er også svært begeistret for sin nye tilværelse i Norge:

– Når jeg tenker på Norge er det som et stort hjerte som tenker på menneskerettigheter. Her er veldig snille folk og et veldig trivelig samfunn, sier Solomon Berhani (49) til NRK.

Han har også kone og fire barn. En av døtrene utdanner seg til lege, de andre går på skole.

– Vi skal bidra til Norge, understreker Solomon.

– Vi skal tilbakebetale all den hjelpen vi har fått.

Arne Goksøyr ved Herøy kommune

ADVARER: Ordfører Arnulf Goksøyr (H) ved Herøy kommune advarer mot en for stor økning av antallet flyktninger: – Da får du motsetninger mellom dagens befolkning og framtidas befolkning, sier han.

Foto: NRK

Pendlerkommune i rask vekst

Malvik har 13.500 innbyggere, av dem 300 innvandrere fra ikke-vestlige land. I fjor tok kommunen imot 49 flyktninger – flere enn dem staten ba dem ta imot. Det vil de gjøre i år også.

– Vi opplever nå den største flyktningkrisen siden annen verdenskrig, og vi må delta i dugnaden, sier ordfører Ingrid Aune fra Arbeiderpartiet. Hun ble valgt i fjor høst, og har ikke styrt kommunen i mer enn fire måneder.

Langs sjøsiden i kommunesenteret Hommelvik bygges det nye boliger, kommunen får 3–400 nye innbyggere hvert år. Antall nye arbeidsplasser vokser ikke like raskt, og man vil ikke klare å skaffe arbeid til alle nyankomne flyktninger:

– Nei, vi klarer ikke å skaffe arbeid til alle som blir bosatt i Malvik. Men de fleste som bor her jobber jo heller ikke i Malvik, men pendler til andre kommuner. Av de 31 som gjennomførte introduksjonsprogrammet i fjor har halvparten kommet seg rett ut i jobb.

Ordfører Ingrid Aune i Malvik kommune

DUGNAD: Vi opplever nå den største flyktningkrisen siden annen verdenskrig, og vi må delta i dugnaden, sier ordfører Ingrid Aune (Ap) i Malvik kommune.

Foto: NRK

Satser på private huseiere

– En av de største utfordringene er å skaffe nok boliger til de flyktningen som bosettes i kommunen, sier ordfører Aune.

Hittil har man klart det i Malvik, ved å henvende seg i det private boligmarkedet.

– Men da må jo kommunen bære all økonomisk risiko. Ofte blir boligene stående tomme i flere måneder. Vi må være sikre på at vi har nok boliger til dem som skal komme, men pengene fra staten får vi ikke før flyktningene bosettes, sier Aune og fortsetter:

– Hvis det private boligmarkedet blir sprengt, kan kommunen bli nødt til å sette av tomter og bygge flere kommunale boliger, sier Aune.

Vanskelig med bolig til alle

I undersøkelsen sier 62 prosent av ordførerne at deres kommune ikke har nok boliger til å bosette flyktningene som staten har bedt om. 30 prosent sier de har nok boliger, mens 8 prosent vet ikke.

Grafikk om boliger til flyktninger
Foto: NRK

Få ledige boliger hos private

I Herøy leier Aforki Iftar halvparten av en stor vertikalt delt bolig av kommunen. Her bor alle flyktningene i kommunens husvære. Også denne kommunen sliter med å skaffe nok boliger.

– Per i dag har vi ikke nok boliger til dem som skal bosettes, sier ordfører Goksøyr.

Hittil har ikke kommunen gått ut i det private boligmarkedet.

– Det har vært et voldsomt press i boligmarkedet på grunn av mange utenlandske arbeidstakere, men det kan jo endre seg nå. Så det kan jo bli en mulighet som dukker opp hos private, sier han.

Solomon fra Eritrea

BEGEISTRET: Solomon Berhani er flyktning fra Eritrea. Han bor i Malvik kommune, har tatt utdannelse i helsefag og jobber i eldreomsorgen. Han er også svært begeistret for sin nye tilværelse i Norge.

Foto: NRK

Tar lengre tid å integrere enslige

De fleste asylsøkerne som kommer til Norge er unge menn. Dem har Malvik kommune mottatt mange av, men ikke uten problemer.

– Vi vet jo at det tar lengre tid å integrere enslige, og særlig enslige unge, i samfunnet, sier ordfører Ingrid Aune.

– De mangler svært ofte utdanning og arbeidserfaring. Da kreves det mer innsats og penger fra oss, og selvsagt kan det bli en utfordring i forhold til f eks sosialhjelp.

Malvik kommune har erfaring med enslige, men ikke med enslige mindreårige. I år skal kommunen ta imot 12 enslige mindreårige. Herøy kommune ønsker ikke å ta imot enslige mindreårige.

Vanskelig å bosette enslige mindreårige

I undersøkelsen sier 64 prosent av ordførerne at det blir vanskeligere å bosette enslige mindreårige asylsøkere enn voksne.

18 prosent sier at det blir likt, mens 6 prosent sier det blir enklere. 12 prosent sier de ikke vet.

Grafikk om enslige mindreårige flyktninger
Foto: NRK

Kan gå ut over skole og helse

Å ta imot flyktninger koster mye penger, også for kommunene. Hele 83 prosent av ordførerne sier at deres kommune ikke har økonomisk kapasitet til å ta imot dem som skal bosettes – dersom ikke staten dekker alle utgiftene.

Skjer ikke det, sier 60 prosent av ordførerne at de vil måtte kutte i budsjettene for skole og helse.

– Flyktningene trenger helsehjelp, og vi har mangel på leger, sier Arnulf Goksøyr i Herøy.

– Da må vi fire på kravene til dem som allerede bor her for å legge til rette for de nyankomne, sier han.

Goksøyr advarer mot en for stor økning av antallet flyktninger:

– Da får du motsetninger mellom dagens befolkning og framtidas befolkning. Der man sier at sparepengene blir brukt til dem som kommer, ikke til dem som har spart dem.

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost