Sveinung Stensland (H)
«Du Sveinung Stensland har startet en krig mellom lys og mørke, mellom Gud og Satan»
Det stod i et brev han fikk på Stortinget
Sveinung Stensland og sønn
Brevet inneholdt drapstrusler mot ham og familien hans
Siri Vålberg Saugstad

Smertegrensen

Smertegrensen

Det håndskrevne brevet lå i internposten på Stortinget.

I likhet med mange andre politikere, er Sveinung Stensland fra Høyre vant til en del negative tilbakemeldinger. Men dette var annerledes.

En kollega som kom innom kontoret leste brevet. Han fikk Stensland til å skjønne at det faktisk var en drapstrussel, både mot ham selv og flere i familien.

Fra: Ukjent
Til: Sveinung Stensland

Kanskje er det siste året (sladdet) din sønn får være med i Unge Høyre.

(sladdet) Du Sveinung vil sitte igjen med dyp sorg og fortvilelse over å ha mistet noen som står deg nær

Truslene kom i et håndskrevet brev. NRK gjengir ikke bilde av brevet, og har også rettet skrivefeil.

Litt rådvill tok Stensland kontakt med partiledelsen: «Hva gjør jeg med dette?»

Derfra gikk det fort. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ble varslet, og opprettet sak.

Bakgrunnen for trusselbrevet var forslaget om innføring av moms på alternativ behandling. Forslaget fikk stor oppmerksomhet med høy aktivitet i sosiale medier.

Brevskriveren truet med at han har tilgang på et farlig stoff. «Symptomene begynner med stiv nakke og ryggsmerter», står det.

Deretter beskrives det smerter i magen og området rundt hjertet.

Når de symptomene oppstår har man dårlig tid

Trusselbrev
Sveinung Stensland (H)

Stensland varslet familien. Han hadde nettopp takket ja til å stå på Rogaland Høyres liste ved neste stortingsvalg. Men drapstrusselen fikk ham etterhvert til å tenke. Burde han trekke seg?

– Det er jo sånn at man forventer at en politiker skal tåle alt, men det går jo en grense. For meg går grensen der en truer med å drepe familien og barna mine, sier han.

– Pur ondskap

Noe som gjorde spesielt sterkt inntrykk på Stensland, er det som står om moren hans. Hun blir omtalt i rosende ordelag og skal spares, ifølge brevskriveren.

– En person som bruker tid på å skrive fine ting om moren min, samtidig som han truer med å utslette store deler av familien hennes. Det er jo pur ondskap, og ondskap skal ikke få lov å definere min avskjed med politikken, sier Stensland.

– Er det sånn at du kikker deg over skulderen?

– Ikke nå lenger. Men i desember da dette var mest aktuelt så var det litt sånn, ja.

PST startet etterforskning og bidro med råd om sikkerhet og beskyttelse. De ønsker ikke å kommentere denne konkrete saken, men NRK er kjent med at saken fortsatt er under etterforskning.

Truet sønnen

Det var ikke bare Stensland selv som mottok trusler. I Haugesund fikk sønnen Karl Johan (21) et liknende brev.

Det var jo veldig ekkelt. Jeg tok det ikke så veldig greit, familien tok det heller ikke så veldig greit. Samboeren min likte det heller ikke så godt, for å si det mildt.

Karl Johan Stensland


Etter brevet flyttet han hjem til foreldrene i julen. Samboeren dro til Oslo for å være sammen med sin familie der, langt borte fra truslene.

Det ble en helt spesiell jul for familien i Haugesund. Rådene fra politiet ble fulgt opp. De måtte endre adferd, og venne seg til politibiler utenfor huset.

– Familien ble jo mer knyttet sammen enn før, sier Sveinung Stensland.

Mange opplever det samme

Sveinung Stenslands historie er unik, men langt fra enestående. Mange politikere blir utsatt for trusler og sjikane. Ofte i sosiale medier, men også på andre måter. Det vet Tore Bjørgo mye om.

Tore Bjørgo

SKADER DEMOKRATIET: Hver tiende topp-politiker vurderer å trekke seg på grunn av trusler og trakassering, ifølge professor Tore Bjørgo

Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK

Han er leder for Senter for ekstremismeforskning og professor ved Politihøgskolen. Bjørgo leder også en serie spørreundersøkelser om trusler og trakassering mot topp-politikere. Politihøgskolen gjennomfører i disse dager den tredje i rekken, etter oppdrag fra PST.

Resultatet fra den forrige undersøkelsen i 2017 maler et mørkt bilde av situasjonen for stortingsrepresentanter og statsråder:

• 82 % av politikere har opplevd minst én form for uønsket atferd, trusler eller hatmeldinger.

• 40 % har vært utsatt for alvorlige hendelser.

• Flere politikere blir utsatt for trakassering og trusler via sosiale medier enn før. Dette ser ut til å være en økende trend.

– Det vi fant forrige gang er at de aller fleste mottar en del ubehagelige henvendelser, men cirka 40 prosent har opplevd alvorlige trusler, sier Bjørgo.

– Det kan være drapstrusler mot seg selv eller familie, hærverk på eiendom eller biler eller i noen få tilfeller; forsøk på overfall, fortsetter han.

Alvorlig

Det er mange typer politiske saker som kan utløse trusler, ifølge Bjørgo. Noen av de mest alvorlige har handlet om innvandringspolitikk.

At så mange politikere opplever slike ting er et alvorlig problem, mener han.

For det får konsekvenser.

– Vi ser at hver tiende topp-politiker vurderer å trekke seg ut av politikken på grunn av trusler og trakassering. Nesten like mange forteller at det får dem til å avstå fra å engasjere seg i en del kontroversielle temaområder.

– Det er ikke akseptabelt at drapstrusler og trakassering skal påvirke politiske prosesser. Det er til skade for demokratiet, sier han.

PST: Kan bli flere trusler i år

PST varsler i sin nasjonale trusselvurdering for 2021 at trusler mot myndighetspersoner vil øke i året som kommer.

Bakgrunnen er kontroverser i forbindelse med myndighetenes koronatiltak, og en forventet økning i radikaliserte høyreekstremister.

Dessuten er det stortingsvalg til høsten.

I forbindelse med stortingsvalget 2021 vil politikere bli mer eksponert i offentligheten, og enkeltsaker vil få større plass på dagsordenen. Det forventes derfor en økning i antall trusler under valgkampen.

PST: Nasjonal trusselvurdering 2021
PST trusselvurdering 21

– Det er et jevnt, høyt trykk av sjikane, trusler og uthenging av politikere og myndighetspersoner, sier seksjonsleder Olav Rognlid i PST.

Olav Rognlid, PST

ARBEIDSKREVENDE: PST bruker mye ressurser på etterforskning, påtale og forebygging i slike saker, ifølge seksjonleder Olav Rognlid.

Foto: Morten Solem / NRK

Noe tall på slike saker er vanskelig å komme med, ifølge Rognlid. Samtidig bekrefter han at det blir brukt mye ressurser på sakene.

– Både innenfor etterforskning og påtalesporet, men også det forebyggende arbeidet mot de aktuelle trusselutsatte. Altså å forberede dem på situasjonen de står i. Det er noe som opptar oss og er en høy prioritering for tjenesten, sier han.

Trusler mot myndighetspersoner er straffbart, og flere slike saker har havnet i retten de siste årene. En mann i 50-årene ble nylig dømt til 90 dagers fengsel for trusler mot klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn på Facebook.

Les også: Trusselen mot demokratiet

Støtte fra familien

Trusler og sjikane får altså politikere til å vurdere å trekke seg fra politikken. Noen gjør det også.

Sveinung Stensland spurte familien til råds.

Skulle han si fra seg plassen på Høyres liste for Rogaland i høstens valg? Svaret var nei. Han skulle ikke la seg true ut av politikken på den måten. Brevskriveren skulle ikke vinne.

Stensland og sønn

FAR OG SØNN: Familiebesøk i Stortinget under åpningen i 2018.

Foto: Privat

– Det er viktig å stå på sitt og faktisk vise at det skal litt mer til, sier Karl Johan Stensland.

Han snakker om viktige politiske saker og avgjørelser som må tas.

– Det vil alltid være noen som er uenige, men det er jo sånn demokratiet funker. Det er en måte å vise hvordan du er uenig i det, og det er å være aktiv i politikken og å stemme. Men ikke å true folk med å drepe dem, sier han.

– Bygger opp hat

Stensland er en av mange politikere som er blitt truet. Han velger å fortelle sin historie fordi han mener det er på tide å ta fatt i hele debattkulturen vår.

– Det er et problem når jeg har flere kollegaer som forteller at de ikke orker å drive med politikk for de får så mye sjikane, sier han og beskriver det som et demokratisk problem.

Stortingssalen
Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK

– Det bygges opp et hat som gjør at folk som kanskje ikke er helt i balanse får seg til å gjøre sånne ting. En drapstrussel er i seg selv en alvorlig ting. En drapstrussel knyttet til en politisk sak er enda mer alvorlig, for da prøver man faktisk å true folk til taushet.

– Vi må begynne med hele debattkulturen, om hvordan vi snakker om hverandre.