Hopp til innhold
Kronikk

Trusselen mot demokratiet

Politiet vil øke innsatsen mot hatefulle ytringer og trusler i valgåret 2021.

Marie Benedicte Bjørnland, poiltidirektør

Innbyggerne i Norge har stor grad av tillit til myndighetene. Det trengs kontinuerlig innsats og oppmerksomhet for å sikre dette i fremtiden, skriver politidirektør Benedicte Bjørnland.

Foto: Politiet

Hatefulle ytringer er en trussel mot demokratiet vårt. I politiets trusselvurdering for 2021 som blir klar om kort tid, viser vi til i alt 17 kriminalitetsutfordringer.

Jeg er spesielt opptatt av ett tema: trusselen fra aktører som fremsetter hatefulle og andre straffbare ytringer i det offentlige rom – kanskje spesielt i sosiale medier. For å sitere fra vurderingen:

(…) Hatefulle ytringer er rasistiske og diskriminerende, og enkelte oppfordrer til fysisk vold. Antall anmeldte hatefulle ytringer har økt jevnt siden 2015.

(…) De fleste ytringene fremsettes på sosiale medier, særlig i Facebook-grupper eller i kommentarfelt på ulike nettsider. Fenomenet forsterkes av at avsenderne opplever anonymitet i foraene hvor ytringene fremsettes.

Gruppedynamikk bidrar til at deltakende individer får lavere terskel for stadig mer ekstreme ytringer. Negative ytringer i kommentarfelt rettes også i mange tilfeller mot politikere og andre samfunnsdebattanter.

(…) Hatefulle ytringer er en trussel mot demokratiet og har en negativ effekt på samfunnsdebatten når personer eller grupper vegrer seg for å ta del i den offentlige debatten eller de ikke ønsker å ta belastningen ved å la seg rekruttere inn som folkevalgte. (…)

Trusselvurderingen er først og fremst faglig støtte for politietaten selv, men også for Justis- og beredskapsdepartementet, Regjeringen, Stortinget og våre samarbeidspartnere.

Hatefulle ytringer og trusler mot folkevalgte bør få betydelig oppmerksomhet i samfunnsdebatten fremover.

Truslene som trekkes frem er ikke rangert innbyrdes etter alvorlighetsgrad, men representerer samlet sett de mest alvorlige truslene mot verdiene som politiet er satt til å beskytte.

Økt innsats i valgåret

I et valgår kan vi forvente økt politisk aktivitet sentralt og lokalt, også før valgkampen er offisielt i gang.

Som politi har vi et ansvar for å verne mot det som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet. Politidirektoratet har sendt ut nasjonale føringer til etaten om at politidistrikt og lokale enheter i Politiets sikkerhetstjeneste skal samarbeide tett.

Det betyr at vi gjennom økt etterretningsproduksjon skal få oversikt over hvem som kommer med trusler mot folkevalgte, eller har en skremmende og plagsom opptreden. Vi skal gå i forebyggende dialog med enkeltpersoner og sette i verk trygghetstiltak rundt valgarrangementer.

Politiet skal også etterforske lovbrudd i form av trusler og hatkriminalitet som rammer lokale folkevalgte, noe som ligger til politiets mandat.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vil etterforske trusler mot regjeringsmedlemmer eller stortingspolitikere.

Vi har sett skremmende eksempler, sist fra USA, på hvordan hatefull retorikk og trusler kan true konstitusjonelle institusjoner.

Mange blir truet

Andre undersøkelser underbygger Politiets trusselvurdering når det gjelder hatefulle ytringer. I en rapport nylig utgitt fra KS (Kommunenes Sentralforbund) fremkom det at nesten halvparten av lokale folkevalgte har blitt utsatt for hatefulle ytringer eller trusler i kraft av sin rolle.

Nøkkelinformanter til denne rapporten fortalte at kombinasjonen av trusler, hatefulle ytringer og massiv aksjonspolitikk gjorde at livet til den enkelte over tid ble preget av frykt og usikkerhet – man mistet engasjementet for politikken.

For stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer viser en undersøkelse fra 2017 i regi av Politihøgskolen at 40 prosent av respondentene hadde opplevd alvorlige hendelser, som blant annet trusler eller angrep/forsøk på angrep på seg selv eller nærstående. 17 prosent fortalte at dette hadde fått konsekvenser for deres politiske virke.

Gjennom økt etterretningsproduksjon skal vi få oversikt over hvem som kommer med trusler mot folkevalgte.

Når jeg velger å trekke frem hatkriminalitet og trusler mot politikere som det eneste fra politiets trusselvurdering i denne omgang, så er det ikke for å underslå at vi står overfor et sett av andre alvorlige kriminalitetstrusler også.

Det løftes frem i en erkjennelse av at dette fenomenet har et potensial i seg til å rokke ved fundamentet i demokratiet; et fritt ordskifte og borgere som stiller seg til disposisjon til verv som folkevalgte.

Vi er ikke immune

Vi har sett skremmende eksempler, sist fra USA, på hvordan hatefull retorikk og trusler som får virke sammen med konspirasjonsteorier og løgn kan være kimen til dramatiske hendelser og true konstitusjonelle institusjoner.

Hatefulle ytringer er en trussel mot demokratiet.

Fra politiets trusselvurdering

Det norske demokratiet fremstår solid. Innbyggerne i Norge har stor grad av tillit til myndighetene, mer enn i andre land det kan være naturlig å sammenlikne seg med.

Likevel kan vi ikke ta for gitt at dette vil vedvare over tid uten kontinuerlig innsats og oppmerksomhet. Hatefulle ytringer og trusler mot folkevalgte bør derfor få betydelig oppmerksomhet i samfunnsdebatten fremover.

Vi er ikke immune mot faren hatefulle ytringer utgjør.