– Min lykkeligste dag i førstegangstjenesten var da jeg dimitterte

– Jeg var nok ganske så umoden da jeg var inne til førstegangstjenesten. Det var spennende å reise bort. Men ikke så artig å være der. Jeg var nok lykkeligst den dagen da jeg dimitterte, innrømmer Frank Bakke-Jensen overfor NRK.

For litt over ei uke siden fikk han nøklene til regjeringskontorene av tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

I dag er Bakke Jensen overbevist om at han vil bli en god forsvarsminister.

Dannelsesreise til regjeringskontorene

Vendepunktet i forsvarskarrieren kom da han vervet seg til utenlandstjeneste i forsvaret. Bakke-Jensen ble en del av FNs fredsbevarende styrke UNIFIL i Libanon i 1991.

Som 25 år gammel radiooperatør fikk Bakke-Jensen se et rasert Libanon.

Da forstod han bedre hva besteforeldrene hadde fortalt ham om det harde livet i nord etter andre verdenskrig. Han fikk også kjenne på frykt og godt kameratskap.

– Jeg lærte nokså mye av det oppholdet. Det var på mange måter en dannelsesreise for meg. Man skal huske at man har lært mye underveis.

– Vi skal ta på alvor at vi sender unge mennesker ut i situasjoner der de får sterke opplevelser. Da skal vi også ta dem på alvor når de kommer hjem, understreker Bakke-Jensen.

– Hva tenker du om det å sende ut unge mennesker til krig?

– Det kjente jeg virkelig på første gangen vi gjorde det da jeg satt på Stortinget; at nå sitter jeg her og gjør det vedtaket som sender en ung Frank Bakke-Jensen ut i verden. Jeg kjente veldig på det ansvaret da jeg ble forsvarsminister.

Han sier Forsvaret handler mye om systemer, organisasjon og våpensystemer:

– Men det handler først og fremst om mennesker. Vi sender mennesker ut i farlige oppdrag. Det skal vi ha klart for oss. Det er et ansvar jeg kjenner veldig på, gjentar han.

Sjøsyk sønn av en fisker

52-åringen fra Båtsfjord i Finnmark fikk sitt første rikspolitiske verv da han ble valgt til stortingsrepresentant i 2009. Før det hadde han sittet ti år i kommunestyret i Båtsfjord, hvor han var ordfører fra 2007 til 2009.

På Stortinget satt han syv år i næringskomiteen, og var blant annet fiskeripolitisk talsperson i Høyre, før han i desember i fjor ble utnevnt til EU- og EØS-minister.

Havet og fisken har vært viktig for mannen som kommer fra fiskerihovedstaden Båtsfjord, men fisker blei han aldri.

– Jeg er sønn av en fisker, men jeg var alvorlig sjøsyk.

52-åringen forteller om en tur om bord i båten sammen med faren da han var liten.

– Da påsto faderen at han kunne se mønsteret på tapetet gjennom brystkassa mi, så bleik var jeg. Jeg ble aldri fisker.

Isteden utdannet Bakke-Hansen seg innenfor skipselektronikk, og arbeidet med elektronikk om bord i fiskebåter i mange år før politikken tok overhånd.

– Mennesker på begge sider av grensen

Som EU- og EØS-minister ble Bakke-Jensen tidvis blitt brukt av Høyre til å fronte også andre deler av partiets politikk, inkludert forsvarspolitikk, spesielt i Nord-Norge.

Da statsminister Erna Solberg (H) presenterte den nye forsvarsministeren for det norske folk på Slottsplassen 20. oktober, trakk hun fram hans bakgrunn fra Nord-Norge som en styrke:

– I en tid når vi legger store investeringer og økt satsing på forsvaret, blir det viktig å ha en forsvarsminister som også har et nordnorsk perspektiv. Som både kjenner nordområdepolitikken og kunnskap om utviklingen av vårt land, sa Solberg.

Bakke-Jensen har tidligere sagt at Norge har vært for naiv overfor Russland. Han understreker samtidig at det er viktig å vise det mangfoldige forholdet Norge har til sitt naboland.

– Vi har en litt spisset forsvarspolitisk situasjon nå, rett og slett på grunn av folkerettsbrudd i Ukraina. Samtidig har Norge et godt samarbeid med Russland innenfor fiskeriforvaltning, miljø, søk- og redningsoppdrag i Nord, og ramser opp flere kulturelle samarbeid mellom befolkningene.

Ifølge nordlendingen er det viktig å se det store bildet når vi skal diskutere Russland.

– Jeg er vokst opp i den kalde krigen. For meg, da jeg var inne til førstegangstjeneste, var Russland noe kaldt, fremmed og forholdsvis farlig på andre siden av grensa. Samtidig har jeg en datter som er 22 år, som har vokst opp med klassekamerater som har enten russisk far eller mor og russisk på ungdomsskolen. For henne er Russland det mest spennende nabolandet vi har.

Den ferske forsvarsministeren sier forholdet til Russland har endret seg opp gjennom årene:

– Jeg pleier å si at det viktigste jeg har lært, er at på hver side av grensen bor det mennesker som oss. Det var ikke forståelsen da jeg var 22 år, men det mener jeg er en viktig del av vårt det bildet vi skal ha av Russland i dag.

Innrømmer én svakhet

Den selvsikre finnmarkingen er overbevist om at hans bakgrunn, erfaring og tankesett er riktig for norsk forsvar.

– Er du sikker på at du blir en god forsvarsminister?

– Ja, lyder den kontante, korte svaret.

Det er ingen tvil å spore i stemmen. Forsvarsministeren sitter i en avslappet positur med foldede hender, og nikker bekreftende til sitt eget svar. Stillheten fyller rommet. Det følger ingen automatisk utdypning.

– Hva gjør deg så sikker på det?

– For det første er veldig mye lagt i forhold til det å legge god politikk. For det andre, så har jeg fått prøvd meg som statsråd, så jeg er sikker på at jeg duger som det. For det tredje, så er Forsvaret en institusjon med mye dyktige mennesker. Da skal det også være fullt mulig å gjøre en god jobb som politisk ledelse i departementet.

Forsvarsministeren lar seg imidlertid overtale til å innrømme én svakhet:

– Jeg kan være ganske ustrukturert.

– Også er du i Forsvaret?

– Ja, og det er en fantastisk plass å være hvis du er litt ustrukturert, for her er det struktur nok rundt deg.