En blid og sterk 23-åring med glimt i øyet. Det var kanskje ikke det du så for deg ut fra beskrivelsen «eks-rusmisbruker»?

Eller kanskje var det nettopp det. Oslopolitiet har de siste årene sett en rekordøkning i antall rusmisbrukere under 25 år i byens åpne rusmiljø. Mørketallene er trolig store.

Leandra Valencia (23) vet mye om hvordan det føles å ikke komme gjennom dagen uten rus. Nå vil hun være åpen for å hjelpe andre unge i samme situasjon.

– Jeg tror ærlighet kan redde liv, sier Leandra.

15 år, full og fri

Selv beskriver bergenseren seg som en person som blir lett avhengig av ting. Det startet med trilogien «The Hunger Games» og dataspillet «The Sims». Da hun var 15, fikk hun en ny besettelse: alkohol.

Hun glemmer aldri opplevelsen av å drikke for første gang. Alkoholen gjorde den ensomme og engstelige jenta fri og bekymringsløs.

– Jeg følte det som at en brikke falt på plass, at jeg ble den jeg skulle være, forteller Leandra.

Plutselig handlet alt om å skaffe alkohol og et sted å drikke. Hun blåste i om hun måtte lyve til venner og familie.

– Noen sa jeg drakk som en 60 år gammel «alkis», sier hun.

Etter en stund handlet ikke lenger om å drikke for å utagere, men å finne indre ro. Og alkohol var ikke lenger nok.

17 år gammel fant hun smertestillende i medisinskapet.

– Det var som å komme hjem på nytt.

Fra den dagen ruset hun seg på det meste: Hasj, piller, alkohol, hostesaft med morfin og diverse psykedelia. Hun ville teste alt.

– Jeg følte jeg hadde funnet nøkkelen til universet.

Ikke lenge etter, smalt det.

På en fest bestemte hun seg for å blande alt hun fikk tak i. Dagen etter våknet hun med intens angst.

– Den kvelden forandret meg.

Leandra følte at hun måtte ruse seg for å få bort angsten. Hver gang hun merket følelsene komme krypende, ruset hun seg igjen.

Det ble hverdagen i nesten to år.

Hun forsøkte å bli rusfri flere ganger uten hell. Hun oppsøkte også hjelp i det offentlige, men alt virket håpløst. Frem til dagen hun møtte en ansatt i helsevesenet som skremte livet av henne. Mannen hadde selv vært rusfri i 15 år.

– Jeg løp gråtende hjem etter det møtet. Jeg visste at jeg måtte slutte.

Møtet fikk henne til å innse at fremtiden hennes med rus kom til å være en tilstand inn og ut av depresjon som i verste fall kunne ende med døden.

Men. Dette møtet fikk henne også til å innse at hun ikke var fortapt, det fantes håp.

– Han hadde vært der jeg var, men levde et suksessfylt liv. Han fikk meg til å skjønne at jeg hadde en sykdom, sier Leandra.

Uker med kaldsvette

Én ting var å bestemme seg for å bli rusfri, en annen ting var å gjennomføre det. 21 år gammel la hun seg frivillig inn på et rehabiliteringssenter for å få hjelp.

– Rusavvenning er en grunn i seg selv til å aldri starte å ruse seg. Uansett hvor ille det er å være avhengig, er avrusningen verre, sier Leandra.

Hun beskriver uker med kaldsvette og hodepine.

– Det var som om noen strammet et belte rundt hodet mitt og trakk i det konstant i seks uker.

Men så løsnet grepet.

Korona kan sende flere ut i avhengighet

RUStelefonen mottar om lag 10.000 henvendelser i året. De har ikke sett en økning foreløpig under pandemien, men forventer at det kommer.

– Det tar tid før folk som i utgangspunktet ikke hadde større problemer får så store problemer at de selv, eller deres pårørende, får behov for å kontakte oss, forklarer seksjonsleder Sturla Naas Johansen.

Avhengighet kan jo være så mangt. Du har kanskje selv merket at du har fått nye uvaner etter at pandemien startet?

– Det er all grunn til å tro at flere sliter nå, sier psykologspesialist og forsker Eline Borger Rognli.

I denne videoen gir Rognli deg råd til hvordan du kan stanse avhengigheten, enten det handler om mat, rus eller noe helt annet:

Du må ta valget selv

En ting er psykologspesialisten tydelig på: Ingen kan få andre ut av avhengighet, man må selv ta valget. Hver dag, over tid.

Leandra kjenner seg igjen i dette. Hun måtte ikke ta valget om å slutte med rusen bare én gang.

– Det blir en livsstil. Jeg gjør tiltak hver eneste dag for å ikke få tilbakefall.

Nå har hun vært rusfri siden første juledag 2019.

23-åringen går fortsatt på møter for å få hjelp. Hun beskriver det som overveldende å tenke for langt frem i tid, og tar én dag av gangen.

– Jeg har ikke kontroll over hva som skjer i morgen, men jeg tenker alltid «i dag skal jeg være rusfri». Og da funker det.

Nå har det blitt en hjertesak å hjelpe andre. Etter at hun la ut historien sin åpent på nettet, har hun blitt overveldet av den positive responsen.

– Jeg opplever at jeg har fått en ny mening med livet, og det er å hjelpe andre i denne situasjonen.