Utbruddet fredag den trettende

I fullt smittevernutstyr går hun inn til den koronasyke pasienten. Utbruddet ved sykehjemmet har stått på i flere dager nå, og det er knapt en beboer igjen på enheten som ikke er smittet.

Dagen før hadde hun funnet en annen beboer liggende på tvers i senga badet i avføring. Hun hadde hjulpet ham ut på badet, men før de kom så langt, sto en annen beboer i rommet. Demens-hjelpepleieren rev av seg den ytterste smittevernfrakken og fikk ham ut. Personen hun skulle dusje måtte holdes isolert av frykt for at han var smittet. Men det var ikke er lett å forklare til personer med demens.

Men nå skal Anne Hofseth være med og stelle et sår. Hun holder godt rundt pasienten. Kvinnen legger hodet mot halsgropen hennes og hoster.

Det er masse dråper på innsiden av ansiktsvisiret.

Hun går rett ut og spriter hele seg.

Tre dager senere får Anne Hofseth beskjed om at hun har korona.

Alarmen går 16 dager tidligere, på fredag den 13. november.

En beboer kjøres til Bærum sykehus, hvor de rutinemessig tar en koronatest. Testen er positiv.

– Da kjenner jeg hårene reise seg på armen. Jeg hadde jo tatt på ham, sier Anne.

Hospice og Stabekk sykehjem har 80 plasser. 58 av dem er sykehjemsplasser.

Nå har sykehjemmet smitte innenfor dørene.

Alle branndørene mellom de seks enhetene blir stengt, renholdere innkalt og alt av tekstiler vasket eller kastet. Alle tar på seg heldekkende smittevernfrakker, hansker, hårnett og ansiktsskjold utenpå munnbindet. Det blir bygget egne sluser inn til hver kohort. Nærkontakter blir satt i karantene og smittesporingen starter.

I fem uker skal de kjempe mot klokka. Alt de har øvd på blir virkelighet.

Angsten for smitte

Dega Sugule har fri fra jobben denne fredagen og er hjemme når hun får telefon om at hun må i karantene.

I 14 år har hun jobbet og trivdes som helsefagarbeider på Stabekk sykehjem, men de siste månedene har vært tunge. Hun arbeider med de sykeste eldre på en lukket enhet for langtkommen demens.

Nå blir hun livredd. Hun tenker på mannen sin, som har diabetes. Men hun frykter også for beboerne.

– De er veldig gamle og dårlige. De tåler ikke korona, tenker hun.

Dega får beskjed om å teste seg. Søndag kommer testen tilbake positiv. Hun forstår det ikke.

– Jeg hadde ingen symptomer, verken feber, vondt i halsen eller kroppen. Jeg hadde ingenting! Jeg tenkte at de måtte ha tatt feil person, sier Dega.

Hvordan kan hun, som har vært så forsiktig, være den eneste ansatte som har fått påvist korona?

Har jeg smittet andre? tenker hun.

Dega tror hun må ha blitt smittet på jobb. Smittesporingen klarer ikke konkludere.

Fra kollegene opplever hun bare omsorg. De ringer og trøster.

Hun venter på symptomene, men de kommer ikke. Mannen og de fire barna tester negativt.

Men på sykehjemmet fortsetter koronaviruset å spre seg.

Kappløpet med tiden

Ytterligere fire beboere får påvist korona under den innledende smittesporingen.

To av dem blir sendt til Dønski, hvor kommunen har et mottak for koronapasienter. Der kan de vandre omkring uten risiko for andre.

På Anne og Degas avdeling forsøker de å holde beboerne fra hverandre, men det er umulig når de ikke forstår beskjeder. De har heller ikke lov til å låse dem inne på rommene sine.

Mange beboere blir også skremt og ekstra utagerende når de møter ansatte med heldekkende antrekk. De ser knapt ansiktene deres gjennom munnbind og ansiktsskjold, og stemmene blir hule og uforståelige.

– Vi så ut som månemennesker. De forsøkte desperat å rive av oss ansiktsskjoldet, forteller Anne.

Daglig er det slike episoder. De ansatte tar det opp med verneombudet, for hva hjelper det om utstyret er riktig om beboerne river det av?

Selv om ansatte jobber i mindre grupper, blir stadig flere satt i karantene.

Anne går doble skift når hun kommer tilbake fra sin første karantene. Uniformen er klissvåt etter hver vakt.

– Det var ekstremt tøft. Vi kunne verken drikke eller gå på do mens vi var inne på enheten, forteller hun.

Ute i den inngjerdede hagen henter hun seg inn.

Dødsfallene

Etter 13 dager, den 26. november, dør den første beboeren. Familien får lov til å ta farvel iført smittevernutstyr, og roser sykehjemmet i lokalavisa Budstikka for måten de håndterer koronapandemien på.

Nå har smitten spredt seg til tre av seks enheter og 14 beboere er syke.

Alle blir testet hver tredje dag, men nå nekter tre beboere å ta flere. Når de utvikler symptomer på covid-19 bestemmer kommuneoverlegen i samråd med sykehjemsoverlegen at de skal behandles som om de er positive.

Siste dag i november er samtlige ni på Annes avdeling syke. 21 av de 58 beboerne på sykehjemmet er smittet.

Det er to dager senere at hun tester positivt. Også fire andre ansatte på sykehjemmet får påvist korona 2. desember. Nå sprer viruset seg mest mellom ansatte, og ytterligere seks får påvist smitte de nærmeste dagene.

– Jeg hadde vært på jobben hver dag siden jeg kom tilbake fra karantene. Jeg visste ikke om jeg hadde smittet andre, forteller Anne.

Hun mister smaks- og luktesansen og musklene er ømme, men er glad for at hun ikke får pusteproblemer.

Fire uker ut i utbruddet dør enda en beboer på sykehjemmet, og i løpet av den neste uken mister de ytterligere to.

Men nå har smitten begynt å ebbe ut. Og den 28. desember går siste ansatte ut av karantene.

I løpet av de fem ukene utbruddet har står på, blir 21 beboere på sykehjemmet syke.

Fire beboere dør.

13 ansatte får korona, og rundt 40 blir satt i karantene.

Fredag den 13. blir virkelig fredag den 13.

Men tjenestelederen mener det kunne ha gått enda verre.

Tjenesteleder Wendy Mørk Smeby satt i møte fredag den 13. da hun kikket ut vinduet og så en ambulanse komme for å hente en pasient. Det gikk bare to timer før hun fikk telefonen.

– Jeg visste hva vi gikk til da vi fikk smitteutbrudd. Men det er vanskelig å forstå omfanget før man står i det, sier hun.

Før utbruddet var de ansatte drillet på smittevernrutiner, og de hadde hatt beredskapsøvelser. Flere hadde fått økt stillingsprosent for å begrense antall deltidsansatte, og det var slutt på å jobbe på tvers av avdelinger. Wendy tror det forhindret at det ikke gikk enda verre.

– Det kunne ha skjedd hvor som helst, og spesielt på steder der det er umulig å overholde alle smittevernregler fordi mange eldre med demens vandrer rundt og har problemer med å forstå regler om avstand, mener hun.

Hun legger til at fredag den 13. virkelig ble fredag den 13.

Frihet med vaksine

Alle ansatte og beboere er vaksinert nå, og de kan gå fritt ute i hagen.

– Det er mindre utagering når de kan gå ute. De koser seg veldig her, forteller Anne.

En beboer står ved utebordet og tar et magadrag av en sigarett.

– Skal du gå inn så du ikke blir kald? spør hun.
– Jo, sier han.

Det var her hun søkte tilflukt under koronautbruddet.

Ellen Margrethe Sundby bor på en åpen avdeling som unnslapp smitte.

– Jeg har ikke så lett for å bli smittet, og jeg er nokså seig, sier hun.

Pensjonerte politifolk har tatt over besøkskontrollen.

Alle besøkende må melde fra på forhånd og blir fulgt inn på rommet. Etterpå spriter de pensjonerte politifolkene over alle flater.

De er fortsatt forsiktige, men Anne er glad for å være på den andre siden.

Omtrent halvparten har dødd på sykehjem

Siden pandemien startet har 117 sykehjem i Norge hatt utbrudd av koronavirus, ifølge FHIs siste ukerapport.

Omtrent 750 beboere ved sykehjem har fått påvist korona, ifølge beredskapsregisteret Beredt C19.

297 av dem døde, og det vil si omtrent halvparten av alle koronadødsfall i Norge.

I april 2020 tok koronaviruset 93 liv på norske sykehjem. Det er den dødeligste måneden under koronapandemien til nå. Januar i år var den nest dødeligste da 56 døde på sykehjem.

Ingen steder i helsetjenesten har flere ansatte blitt smittet enn ved sykehjemmene og i ambulansetjenesten, ifølge en forskningsrapport publisert av FHI om smitte i helsetjenesten i 2020. Ved utgangen av året hadde 1534 sykehjemsansatte fått påvist korona.