Hopp til innhold

Lovbrudd ved sykehjem får sjelden konsekvenser

Av over 100 lovbrudd på norske sykehjem i 2021 og 2022, fikk svært få konsekvenser for sykehjemmene som brøt loven.

Halvor

PÅ SYKEHJEM: Halvor Goderstad (82) ligger i sengen på sykehjemmet. Sønnen Jørgen holder ham i hånden.

Foto: Privat

En kartlegging NRK har gjennomført viser at svært få sykehjem faktisk får konsekvenser om de bryter loven, utover at sykehjemmene må endre rutiner.

Over 200 klager fra pårørende har blitt gjennomgått i kartleggingen. I 109 av 203 klager konkluderte statsforvalter med at sykehjemmene brøt loven i behandlingen.

Dette var tilfelle i saken med 82 år gamle Halvor Goderstad, som NRK fortalte om forrige onsdag.

Ingenting tilsa at han var døende; likevel valgte sykehjemmet å gjøre klar avsluttende, lindrende medisin for ham. Goderstad døde kort tid etter, med familien rundt seg.

Det er Statsforvalteren etter helsetilsynsloven som har ansvaret for tilsynet med sykehjem, og som undersøker og vurderer om loven er overholdt. De kan gi formelle reaksjoner som faglig pålegg, for eksempel å endre rutiner.

Anders Haugland, en hvit mann i 40-50-årene, har på blå skjorte med ruter og runde briller med sort innfatning. Han er fotografert fra siden og ser mot venstre. Han har kortklipt lyst hår. Bak ham er en hvit vegg og taklys.

Anders Haugland, juridisk direktør i Statens helsetilsyn.

Foto: Inger Kristine Lee / NRK

Hvis lovbruddet er av så alvorlig karakter at det er aktuelt å gi en reaksjon til virksomheten, må saken oversendes til Statens helsetilsyn.

Men de har kun fått et fåtall saker de siste årene, bekrefter juridisk direktør, Anders Haugland i Statens helsetilsyn. Han kan ikke si nøyaktig hvor mange saker det er snakk om.

– De sakene der det er snakk om kvalitet på sykehjem, er det Statsforvalterne som følger opp og kommunene som ordner opp i, uten at de nødvendigvis kommer til oss.

Det betyr at de fleste sakene ikke har fått noen konsekvens for virksomheten, utover å følge opp rutiner.

– At disse sakene, at disse lovbruddene, ikke får konsekvenser, kan vise at man ikke har respekt for loven, sier Anne Kjersti Befring, jurist og førsteamanuensis i offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

førsteamanuensis i helserett ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Anne Kjersti Befring.

Førsteamanuensis i helserett ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Anne Kjersti Befring.

Foto: Martin Leigland

Sykehjemmet Halvor Goderstad bodde på ble senere felt for lovbrudd. Det ble likevel få konsekvenser for hjemmet, utover at sykehjemmet gikk gjennom rutiner og endret disse.

– Alvorlig

Befring sier funnene NRK har gjort er alvorlige. Hun er bekymret for kvaliteten på norske sykehjem.

– Jeg tenker at dette er alvorlig. Det er forskjell på lovbruddene, men noen av dem er veldig alvorlige. Jeg stusser over at det ikke får konsekvenser, sier hun.

NRKs kartlegging viser at det særlig er fem typer lovbrudd som går igjen hos Statsforvalteren:

Når man klager på behandlingen ved sykehjem går klagen til statsforvalteren. De kan komme med enkelte, men få sanksjoner.

De kan også sende saken videre til Statens helsetilsyn, som kan komme med mer alvorlige reaksjoner.

– Hva tenker du om at så få av sakene er sendt videre til Statens helsetilsyn?

– Jeg tenker det er hensiktsmessig at statsforvalter kan avslutte saker. Men det er påfallende her at ingen av sakene eller vedtakene får noen konsekvenser, svarer Befring.

Klagene NRK har sett på er spredt utover hele landet:

Frykter loven mister kraft

Det ble påvist lovbrudd i halvparten av sakene NRK undersøkte. Befring mener det kan fortelle oss om store utfordringer i norske sykehjem.

– Det er alvorlig, for befolkningen skal ha en trygghet i at man får forsvarlig helsehjelp når man trenger det. Dette kan fortelle oss at vi har store utfordringer med kvaliteten i sykehjemmene.

Dersom loven ikke håndheves kan man miste respekten for den, mener Befring. Det samme kan skje om det ikke får konsekvenser for sykehjemmene å bryte den.

– Det gjelder sykehjemmet, men også pasienter og pårørende som kan miste tilliten til sykehjemmet.

Ingen av sakene NRK har sett på ble sendt videre til helsetilsynet. Befring omtaler det som «foruroligende».

– Når man ser det er så mange lovbrudd, så kan det bety at tilsynet må være mer aktive med å føre tilsyn på eget initiativ, mener hun.

Mer virkningsfullt å følge opp kommunen

Anders Haugland, juridisk direktør i Statens helsetilsyn, sier det er komplekst å yte gode tjenester.

– Det aller viktigste når det skjer ting man ikke ønsker at skal skje, er å se på hva som virker og få ting til å endre seg.

Han mener det er viktig å få virksomhetene til å stille spørsmål ved hvorfor hendelsene skjer hos dem.

– Om virksomheten ikke korrigerer selv, noe den som regel gjør, så setter vi i gang med forbedringstiltak, sier Haugland, og fortsetter:

– Men det er primært arbeidsgivers ansvar å følge opp de ansatte. Vi er mer en sekundær funksjon.

Haugland sier det er vanskelig å svare på om Helsetilsynet har full oversikt over sakene som handler hos statsforvalter.

– Vi kan sammenstille sakene hos statsforvalter, men det er de som jobber ut i sitt fylke. Jeg kan ikke gi tallet på antall saker her og nå.

Les også Krever bemanningsnorm i eldreomsorgen

Mathilde Hollås sitter ved et bord. Hun er ufokusert mens kameraets fokus er på bakhodet til en eldre kvinne som sitter overfor henne.

Ikke overrasket

På spørsmål om Haugland synes det er overraskende at det ble funnet lovbrudd i over halvparten av klagene NRK har sett på, svarer han «nei».

– De pårørende har fremmet klagen av en grunn. Sånn sett kan man ha grunn til å regne med at det var lovbrudd i noen av sakene.

I sju av 203 saker NRK har sett på, var det reaksjoner mot helsepersonell. Resten gikk på virksomhetene. Ingen av sakene som omhandlet virksomheten ble oversendt Statens helsetilsyn for videre reaksjon.

– Om virksomheten i samarbeid med personalet finner en sikrere praksis, så er det det vi er ute etter, sier Haugland.

AKTUELT NÅ