– En urimelig forskjellsbehandling.

Christian Clemm (65) peker utover sin 3,6 mål store tomt i Trosterudveien og viser hvor han har planer om å bygge en generasjonsbolig.

– Denne tomten er såpass stor at den bør være velegnet til å bygge noe mer.

Vi er midt i det som kalles Heming-land.

Nikkersadelens høyborg i Oslo, med nærhet til sentrum og marka.

Og et rikt fritidstilbud i sportsklubben Heming.

Villaer her koster 20-30-40 millioner kroner – og oppover.

Det er her i gatene rundt Trosterudveien og Gråkamveien at Byantikvaren har blinket seg ut 27 eiendommer for bevaring. Stort sett bygget mellom 1920 og 1970.

– Dette området er spesielt fordi det er bemidlede folk som har bodd her, og de har valgt å bruke arkitekter fra øverste hylle, sier byantikvar Ellen Hole.

– Det villaområdet vi ser her er fra mange tiår, det er veldig godt bevart og spesielt, med «high end» arkitektur.

Mange av naboene har reagert kraftig på prosessen. Hvorfor er noen eiendommer foreslått vernet, mens andre, nesten tilsvarende, ikke er det?

– Når man ser på hvilke eiendommer som er omfattet så ser det veldig tilfeldig ut, sier Clemm.

– Det er noen hus her, noen hus der. Og noen innimellom som er fritatt. Det er veldig vanskelig for en amatør som meg å se hvorfor det er slik.

Ifølge Byantikvaren er funkisvillaen han har bodd i hele livet tegnet av de toneangivende arkitektene Hultgren, Resen og Throne-Holst. Villaen inneholder «tidstypisk materialbruk» som gjør villaen til et «unika-bygg». Det er heller ikke han uenig i.

Men hvorfor kan ikke hagen bygges ut, med et bygg som knapt er synlig fra veien?

– Mer enn et overgrep er det litt urimelig når det er såpass ulik behandling av ulike eiendommer.

300 meter unna, i Risbekkveien, har også en annen beboer protestert på planene.

En familie som har bodd like lenge i området som Clemm.

De har kjent hverandre siden de løp rundt her i kortbukser, han og Jonas Gahr Støre.

Støres hus er tegnet av arkitekt Knut Støre i 1961 og er et «svært godt bevart eksempel på etterkrigstidens arkitekttegnede modernistiske eneboliger», ifølge Byantikvaren.

Byantikvaren er også opptatt av å bevare hagebeltet på nordsiden av Risbekkveien, der «opprinnelig topografi og mastefuruer» er hensyntatt.

– Det er mange verdier som er spennende der, fordi husene er integrert i tomta og integrert i naturen. Det er dessuten viktig arkitektur fra 60-tallet, sier byantikvar Hole.

Støres ektefelle, Marit Slagsvold, har hatt kritiske merknader til prosessen i flere omganger.

«På det store flertallet av tomtene i Risbekkveien er det opprinnelige huset påbygget, og det er fortettet i flertallet av hagene. Vi kan ikke se at det har skjedd etter noen konsekvente retningslinjer hva gjelder stil og tradisjon», skriver Slagsvold til Byantikvaren i 2019.

Og hvorfor er det bare nordsiden av Risbekkveien som foreslås vernet, mens naboene på sydsiden kan holde på som de vil?

Og hvor enhetlig og tidstypisk er bomiljøet egentlig, når området allerede på 90-tallet ble fortettet med laftehus og kassebygg?

«En bevaring av noen få enkeltboliger synes slik tilfeldig, lite hensiktsmessig og urimelig», skriver Slagsvold til byantikvaren 8. desember i fjor.

Hverken hun eller Jonas Gahr Støre ønsker å kommentere prosessen utover de brevene som er sendt i saken.

Gahr Støre vil ikke svare på om han også stiller seg bak beskrivelsen av en kommunal etats opptreden som «lite hensiktsmessig og urimelig».

Slagsvold skriver at hun ønsker at boligen i Risbekkveien tas ut av bevaringsplanen.

Slagsvold ønsker å bevare mulighet for å bygge en eventuell generasjonsbolig i hagen på et senere tidspunkt. Hun peker også på ønske om å anlegge bilvei helt opp til inngangsdør i kjeller.

Som kompromissforslag har Plan og bygningsetaten i Oslo kommune foreslått å dele boligene i en A og B-kategori, der A-kategorien er strengest, mens B-kategorien åpner for enkel tilbygg opp til 50 kvadratmeter.

Slagsvold ønsker at deres hus legges til B-kategorien.

Garasjen, den Trygve Slagsvold Vedum parkerte foran med sin dieseldrevne pickup under regjeringsforhandlingene høsten 2021, er uegnet til dagens bruk, ifølge Slagsvold.

Ved siden av at fremtidige byggeplaner kan gå i vasken, har verneplaner også en økonomisk side for de som rammes.

En utskilt tomt i dette strøket er gjerne verdt et titalls millioner kroner.

– Den private eiendomsretten er viktig for folk, det kan føles som et sterkt inngrep når en slik plan kommer fra kommunen, sier Camilla Sem.

Hun er partner i eiendomsmeglerfirmaet Sem & Johnsen, og har solgt boliger på Oslos vestkant i 45 år.

Nå står hun i Risbekkveien og titter opp på huset til Gahr Støre.

– Verdien av å bygge ut en ny tomt her anslår jeg til 10-15 millioner. Men det kan hende verdien av hele tomten vil være like bra ved ikke å gjøre det. Det er fordi huset ligger midt på tomten og et nytt hus vil kunne redusere verdien på det som ligger her, mener hun.

I Bydel Vestre Aker, der Høyre i 2019 fikk 48% av stemmene, har flertallet av bydelspolitikerne vært alt annet enn begeistret for verneplanen.

«Bydelen mener dette forslaget til bevaringssone har så mange svakheter ved seg, at forslaget bør trekkes» skrev bydelsutvalgets flertall da saken ble behandlet i 2019.

Men Gahr Støres partifelle, nestleder Peter Hausken i Vestre Aker Arbeiderparti, støttet Byantikvaren.

– Noen klager får du alltid. Det må du tåle. Det er jo resurssterke folk som sitter og sender inn klager og får beregnet sine verdier og sin eiendom, sier han.

– Det er ikke sånn at grunneierne alltid har rett. Da hadde vi aldri fått bygget et hus eller en vei. Du må av og til kjøre over den private eiendomsretten, og det er mange steder det skjer.

Han presiserer at han ikke er noen ekspert selv, men mener Byantikvaren har gjort gode vurderinger.

– De har ikke bare plukka tilfeldig, men gjort et godt utvalg av det de ønsker å bevare for ettertiden.

At en av beboerne som berøres er hans egen partileder, betyr ingenting.

– Han skal ikke ha noe særbehandling i dette her, det holder jeg helt utafor.

– Du har ikke snakka med ham?

– Nei, ikke om det. Om andre ting, men ikke om det.

Nå er bevaringsforslaget for Trosterud sendt til Oslos byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen.

Hun vil ikke kommentere saken før innstillingen til byutviklingsutvalget er klar.

Og så blir det opp til politikerne å fatte endelig beslutning, trolig i løpet av våren.

– Jeg tror den går gjennom, sier Peter Hausken i Vester Aker Arbeiderparti.

Christian Clemm i Trosterudveien er ikke like sikker.

– Det er ikke tapt, sier han.

Han håper på et kompromiss der det blir mulig å bygge et stykke oppe på tomten.

– Ingenting er vedtatt før det er vedtatt.