undefined

Helsearbeiderne som ble dødssyke

Det er omtrent et halvt år siden AstraZenecas vaksine mot korona ble stanset i Norge.

Norske helsemyndigheter dro i nødbremsen da danske myndigheter satte vaksinen på pause etter meldinger om blodpropp og dødsfall.

Ikke lenge etter dukket det opp lignende saker i Norge.

Men hvorfor ble Norge, med åtte tilfeller, tilsynelatende rammet hardere enn andre land? Hvorfor ble sammenhengen mellom bivirkningene og vaksinen oppdaget i lille Norge? Og hvem var det som ble rammet?

En spesiell helg i midten av mars er helt sentral i jakten på svarene.

Og mens ekspertene prøvde å løse gåten, fryktet mange vaksinerte helsearbeidere at også de kunne bli rammet av de alvorlige bivirkningene.

Helgevakt

Fredag 12. mars i år forberedte Pål André Holme seg på den første vakten gjennom helgen.

Han er professor og overlege ved avdeling for blodsykdommer ved Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, og hadde allerede fått flere telefoner fra andre sykehus om alvorlig syke pasienter med blodpropp, lave blodplater og blødninger.

Et livstruende og svært uvanlig sykdomsforløp – nå kjent som VITT (vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni).

Pål Andre Holme

Overlege Pål Andre Holme ledet arbeidet med å finne ut hvorfor flere pasienter ble lagt inn på Rikshospitalet med lave blodplater, indre blødninger og blodpropp.

Foto: Jorunn Hatling / NRK

Da han kom på jobb, lå tre av dem på Rikshospitalet.

– De var ekstremt syke, sier Holme.

På det tidspunktet visste legene på sykehuset ikke helt hva de sto overfor, men de antok at det alvorlige sykdomsforløpet kunne ha noe med AstraZenecas koronavaksine å gjøre.

Dagen før var vaksinen blitt satt på pause etter urovekkende meldinger fra Danmark. Der undersøkte helsemyndighetene om et dødsfall kunne settes i sammenheng med AstraZeneca-vaksinen.

I tillegg kom det meldinger om at en kvinne i midten av 30-årene fra Tynset var død. Kvinnen var helsearbeider og døde noen dager tidligere på et annet sykehus i landet.

– Alle var i utgangspunktet friske og unge. De hadde tatt vaksinen 8–10 dager tidligere og alle var helsearbeidere, sier Holme.

Helsearbeidere

For det var primært helsearbeidere som fikk AstraZeneca-vaksinen i Norge. De var en prioritert gruppe som skulle beskyttes mot smitte og sykdom for at samfunnet skulle fungere best mulig i påvente av flere vaksiner.

En av helsearbeiderne som var innlagt på Rikshospitalet denne helgen var en kvinne i slutten av 30-årene. Hun jobbet selv ved et sykehus og ble svært dårlig om lag en uke etter vaksinering.

Før hun ankom Rikshospitalet, var blodplate-nivået svært lavt og en CT-undersøkelse indikerte blodpropp i hodet.

I løpet av kort tid ble store ressurser satt inn for å finne svar.

Var det mulig å slå fast at vaksinen var årsaken til det spesielle sykdomsforløpet, og hvordan skulle de dødssyke pasientene få best mulig behandling?

– Det var en enorm aktivitet her. Alle som kunne bidra, slapp det de hadde i hendene og jobbet på gjennom helgen og de neste dagene, sier Holme.

Institutt for indremedisinsk forskning

På Institutt for indremedisinsk forskning på Rikshospitalet var det full aktivitet da forskerne lette etter en sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og alvorlige bivirkninger.

Foto: Jorunn Hatling / NRK

En av de virkelig store styrkene til universitetssykehuset, er at de kan ta med seg kliniske problemstillinger fra sengepost tilbake til laboratoriet og prøve å finne svarene og vice versa, bench-to bedside-forskning på godt engelsk.

– I tillegg slo vi sammen flere miljøer med ulik spisskompetanse. Ikke minst måtte vi trekke inn eksperter på antistoffer fra Universitetssykehuset Nord-Norge. Jeg har aldri opplevd en lignende team-følelse før – alle kastet til side det de hadde og gikk «all in», sier professoren.

Samtidig med at forskerne jobbet intenst med å finne ut hvorfor noen ble så alvorlig syke, oppfordret norske helsemyndigheter helsearbeidere, som hadde blitt vaksinert, til å melde alle former for blodpropp så snart som mulig.

Smerter i brystet

En av dem var tannpleier Cathrine Thorvaldsen. Samme dag som vaksinen ble satt på pause i Norge, 11. mars, ble hun vaksinert med AstraZeneca.

Catrine Thorvaldsen.

Tannpleier Catrine Thorvaldsen fikk blodpropp i lungene samtidig med at det kom meldinger om dødelige bivirkninger etter AstraZeneca-vaksinen.

Foto: Christian Zielger Remme / NRK

Etter noen dager med influensalignende symptomer tenkte hun at alt hadde gått bra, og begynte å jobbe igjen.

– Men akkurat en uke etter vaksinering fikk jeg brystsmerter, og da ble det konstatert mulig blodpropp i lungene, forteller Thorvaldsen.

Hun fryktet at også hun kunne være rammet av VITT, og ble veldig redd for hva som kunne skje.

– Da det kom meldinger om flere døde etter blodpropp, måtte jeg bare stenge det ute. Jeg orket ikke å se nyheter og var kjemperedd.

Thorvaldsen fikk heldigvis ikke den sjeldne bivirkningskombinasjonen, og ble behandlet med blodfortynnende medikamenter på Diakonhjemmet sykehus, men kroppen fikk hard medfart og tannpleieren, med egen praksis, gikk sykemeldt i flere måneder.

Saken er meldt inn som en mulig bivirkning til Statens legemiddelverk, og hun har sendt inn krav om erstatning til Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Det er ennå ikke fastslått at AstraZenecas vaksine forårsaket blodproppene i lungene, og saken er fortsatt til behandling.

Til nå har Legemiddelverket registrert 361 meldinger om blodpropper etter at koronavaksinering startet.

– Det betyr ikke at det er noen sammenheng med vaksinen – men at legen eller pasienten har meldt på mistanke slik vi oppfordrer til. Deretter systematiserer vi tallene og gjør nærmere undersøkelser, sier Steinar Madsen, fagdirektør hos Legemiddelverket.

Ifølge Legemiddelverkets siste bivirkningsrapport er 296 av tilfellene meldt inn etter mRNA-vaksinene til Pfizer og Moderna. Per. 14. oktober er det satt 7,3 millioner doser av disse vaksinene i Norge.

Det er så langt ikke påvist noen sammenheng med vaksinene og risiko for blodpropp, skriver Legemiddelverket.

Pressekonferansen

Samme dag som Thorvaldsen ble behandlet for blodpropp, og bare en uke etter at vaksinen ble satt på pause i Norge, skjer det ting på Rikshospitalet.

På kort varsel kaller Oslo universitetssykehus og Pål Andre Holme inn til pressekonferanse på gressplenen utenfor sykehuset.

Stuntet skjer bare timer før det europeiske legemiddelbyrået EMA holder sin varslede pressekonferanse om AstraZenecas fremtid, og før forskere fra andre land rekker å kringkaste sine funn.

– Vi har gjort funn som kan forklare våre inneliggende pasienters kliniske forløp, sa Holme på plenen.

Funnet fikk ingen konsekvens for EMAs konklusjon den dagen. De mente at AstraZeneca-vaksinen fortsatt var trygg.

Løsningen

Men snart dukket det opp nye meldinger om mulige VITT-saker i flere land, og i april publiserte de norske forskerne en studie i The New England Journal of Medicine.

Der konkluderte de med at det var en sammenheng mellom vaksinen og de alvorlige bivirkningene. En tysk gruppestudie samsvarte med de norske funnene og ble publisert samme dag.

Hva var det egentlig dere fant ut?

– Det vi så var at pasientene fikk en enorm immunrespons. Det var nesten som om det pågikk en immunologisk storm hos disse personene, sier Holme.

Vet dere nå hvorfor noen får denne responsen?

– Nei, selv om vi har jobbet ekstremt mye med dette, vet vi fortsatt ikke hvorfor noen rammes.

Hvorfor tror du at Norge var et av landene som oppdaget sammenhengen først?

– Vi visste eksakt hvilken vaksine som ble benyttet og hvor mange som var vaksinert. I tillegg havnet flere av tilfellene på Rikshospitalet. Dermed fikk vi tidlig en veldig god oversikt og kunne se en sammenheng, sier Holme.

Hvorfor er det flere tilfeller i Norge enn i andre land?

– Jeg tror det handler om erkjennelse, man teller kun det man vet hva er, og her var vi gode på registrering. I starten ble det rapportert om ekstremt få tilfeller i andre land, men nå ser vi at andre land nærmer seg våre tall.

Hva tenker du om at den brukes i andre land?

– Jeg synes det er uheldig. Samtidig er jeg er ingen vaksinemotstander, og bekjempelsen av covid er viktig. Men jeg skulle ønske at alle hadde tilgang til effektive vaksiner som ikke gir denne bivirkningsprofilen som vi har sett i Norge, sier Holme.

Etterlatte preges

Totalt åtte personer fikk VITT i Norge etter vaksinering med AstraZeneca, viser NRKs gjennomgang.

Fire av dem døde.

En av dem var en 37 år gammel sykehusansatt.

undefined

NRK har vært i kontakt med kvinnens samboer gjennom nesten 20 år. Han ønsker ikke å stille til intervju om saken, men sier at dødsfallet fortsatt preger ham og den nærmeste familien sterkt.

  • De tre andre som døde var også kvinner og jobbet i helsevesenet
  • Den yngste ble 34 år, mens den eldste ble 54 år
  • To av kvinnene var mødre
undefined

I Norge overlevde fire personer den livstruende sykdomstilstanden

  • To av dem er menn
  • Den yngste er i midten av 30-årene og den eldste er i midten av 50-årene
  • Alle fire er helsepersonell
undefined

Etter det NRK kjenner til, har noen klart seg ganske bra, mens andre sliter med betydelige ettervirkninger.

Etter åtte tilfeller med VITT av om lag 140.000 vaksinerte, ble AstraZeneca permanent tatt ut av det norske vaksinasjonsprogrammet 12. mai.

Brukes i 170 land

Men vaksinen brukes fortsatt i 170 land, og AstraZeneca har så langt frigitt 1,2 milliarder

Kristin Løseth

Medisinsk sjef for AstraZeneca Norge, Kristin Løseth, sier det jobbes med å finne ut hvorfor de svært sjeldne, men alvorlige bivirkningene oppstår.

Foto: Jorunn Hatling / NRK

vaksiner.

– Den brukes også i mange EU-land og er en kjempeviktig vaksine for å bekjempe pandemien, sier Kristin Løseth. Hun er medisinsk sjef for AstraZeneca Norge.

Løseth forteller at det ikke ble oppdaget noen VITT-tilfeller i de store kliniske studiene som ble gjort før vaksinen ble godkjent.

– De tallene vi sitter på, viser at denne alvorlige bivirkning skjer i ett tilfelle per 100.000 på første dose. Vi vet at forekomsten var høyere i Norge, men vi vet ikke hvorfor, sier hun.

Er dette en trygg vaksine?

– Vi befinner oss i en veldig alvorlig pandemi hvor de fleste er enige om at vaksinen er veien ut. Dette er en godkjent og effektiv vaksine, og vi har bruk for alle gode og effektive vaksiner, sier Løseth.

Erstatning

I Norge er det Norsk pasientskadeerstatning (NPE) som behandler erstatningskrav fra pasienter eller pårørende som mener de har blitt påført skade etter vaksinering i offentlig regi.

Rolf Gunnar Jørstad, direktør i NPE

Direktør i Norsk pasientskadeerstatning (NPE), Rolf Gunnar Jørstad, forteller at de har funnet grunnlag for erstatning i tre av VITT-sakene til nå.

Foto: NPE

Etter massevaksineringen startet, har NPE fått inn totalt 141 krav om erstatning. Fire av dem er VITT-saker.

– Vi har avgjort tre av VITT-sakene, og for alle de tre er det gitt grunnlag for erstatning, sier direktør i NPE Rolf Gunnar Jørstad.

Han forteller at de hadde god medisinskfaglig bakgrunn for å ta stilling til sammenhengen mellom vaksinen og skadetilstanden.

Erstatningssummen er ennå ikke fastslått.

Ingen har fått den alvorlige bivirkningskombinasjonen (VITT) etter vaksinene som tilbys i Norge nå, Pfizer og Moderna.

Det har kommet noen meldinger om tilfeller av VITT etter Janssen-vaksinen i andre land. Vaksinen er ikke en del av det norske vaksinasjonsprogrammet.

I april skrev NRK og flere medier at Pål Andre Holme og medforfatterne av studien som ble publisert i The New England Journal of Medicine, tidligere har mottatt honorar fra legemiddelfirmaene Pfizer og Bayer. Holme avviste at det har påvirket arbeidet, men sa at han burde ha opplyst om det da studien ble levert.