Norsk AstraZeneca-studie: Ekstreme nivåer av antistoffer årsak til alvorlige bivirkninger

Den norske studien slår fast at det er en sammenheng mellom vaksinen og blodpropp, men forskerne vet fortsatt ikke hva i vaksinen som utløser tilstanden.

SE VIDEO: Forskerne bak studien presenterer funnene sine.

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Oslo universitetssykehus har påvist en sammenheng mellom AstraZenecas vaksine mot covid-19 og alvorlig blodpropp, lave blodplater og blødninger.

Studien er fagfellevurdert og ble publisert fredag i The New England Journal of Medicine.

Resultatene av studien indikerer at VITT, som er en vaksineindusert blodplatemangel ved blodpropper, kan være hyppigere enn det som er funnet i tidligere studier der sikkerheten til AstraZeneca er undersøkt.

I løpet av 10 dager etter vaksinering tok Oslo universitetssykehus imot fem, i utgangspunktet friske, personer.

– Felles for disse, er svært høye antistoffer mot trombocytter, som vi mener har vært den direkte årsaken til at de har fått denne sterke immunreaksjonen. Dessverre er tre av disse fem døde, to har kommet seg fint, sier overlege ved avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus Pål Andre Holme.

Fire av de fem pasientene var kvinner i alderen 32 til 54 år. En uke etter vaksinering opplevde de hodepine, magesmerter og ryggsmerter før de ble alvorlig syke, forteller overlege Nina Haagenrud Schultz ved Ahus som også er hovedforfatter av studien.

Pasientene fikk lavt blodplatetall, blodpropp og blødninger.

Forskerne har undersøkt om det er noen fellesnevnere blant de fem pasientene.

– Vi har ikke klart å identifisere noen andre risikofaktorer hos dem enn vaksinen, sier Holme.

Ekstremt høye antistoffer

Overlege Ingvild Sørvoll ved forskergruppen hos UNN i Tromsø har medvirket til studien. Hun beskriver bivirkningene slik.

– Det ligner veldig på en tilstand vi ser av og til i vårt laboratorium. Det er en legemiddelbivirkningstilstand, hvor det dannes antistoffer mot et legemiddel som heter Heparin. Men disse pasientene hadde ikke fått heparin. Så da tenkte vi at det kunne være en undergruppe av HIT, en autoimmun HIT, sier Sørvold.

HIT står for heparinindusert trombocyttantistoff.

Sørvoll forteller at de ble overrasket over nivået av antistoffer hos personene som fikk den alvorlige reaksjonen.

– Vi fant et skyhøyt nivå av antistoffer. Disse antistoffene sprengte skalaen i vårt laboratorium. Og når vi ser i litteraturen, har det aldri vært beskrevet sånne antistoffer i kjølvannet av en vaksinering før, sier Sørvoll.

En annen test viser at disse antistoffene får blodplatene til å klumpe seg sammen.

Holme beskriver funnene i studien som «ekstremt alvorlige».

– Det er fatale, dødelige bivirkninger for dem som får dette her, så mer alvorlig kan det ikke bli.

Han vil ikke ta stilling til om det er forsvarlig å beholde vaksinen burde tas ut av det norske vaksinasjonsprogrammet.

– Jeg har stor tillit til at Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket gjør de vurderingene, sier Holme.

Forskerne har ennå ikke kunnet slå fast hvilken ingrediens i vaksinen som fører til de alvorlige bivirkningene.

– Får konsekvenser for FHIs avgjørelse

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, sier studien er svært viktig.

– Det vi allerede vet er hva som skjer når man først blir dårlig. Det vi ikke vet så mye om er hva som utløser denne voldsomme reaksjonen. Studien gir grunnlag for videre forskning.

Madsen sier studien vil få betydning for avgjørelsen om Norge ved FHI skal gjeninnføre vaksinering med AstraZeneca eller ikke.

– Det er klart. Dette er viktig for forståelsen av disse alvorlige tilfellene. Så dette vil bli tatt i betraktning når Folkehelseinstituttet skal ta sin avgjørelse, sier han.

Det bekrefter FHI-direktør Camilla Stoltenberg.

– Studien ved OUS og UNN er viktig, fordi den bruker de dataene som finnes fra de norske tilfellene, av denne sjeldne, sannsynlige bivirkningen. Så det gir en god beskrivelse, og er en veldig viktig studie i vårt grunnlag, sier Stoltenberg.

– Vil studien påvirke beslutningen globalt?

– Det er det for tidlig for meg å uttale meg om, men den inngår i det vurderingsgrunnlaget som EMA vil benytte og som andre også vil se på.

Fem pasienter

Studien er gjort på fem pasienter etter at de fikk første dose med AstraZeneca.

Innen ti dager etter å ha mottatt en første vaksinering med AstraZeneca fikk fem helsepersonell i alderen 32 til 54 år blodpropp på uvanlige steder og alvorlig trombocytopeni.

Det betyr at det er unormalt lav konsentrasjon av blodplater i blodet. Fire av pasientene hadde alvorlig hjerneblødning.

En rekke land har gjenopptatt bruken av vaksinen, men kun til eldre. Holme sier rapportene fra Det europeiske legemiddeltilsynet (EMA) underbygger at eldre er mindre utsatt.

– Det man ser der er en overhyppighet blant personer i aldersgruppen 20 til 49 år. Det er få tilfeller i aldersgruppen over 65 år.

En tysk og østerriksk gruppestudie samsvarer også med de norske funnene.

Ny vaksine granskes

De to sykehusene Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetssykehuset Nord-Norge

Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Oslo universitetssykehus (bildet) varsler pressekonferanse om funnene lørdag.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

(UNN) har siden mars jobbet tett om forskningen på vaksinen. Norge stanset all bruk av AstraZeneca tidlig i forrige måned. FHIs avgjørelse om vaksinen kommer 15. april.

UNN selv har i sitt lokale studie undersøkt 500 ansatte som har fått AstraZeneca-vaksinen.

I tillegg til dette har Det europeiske legemiddeltilsynet EMA har startet gransking av koronavaksinen fra Johnson and Johnson etter fire tilfeller av blodpropp hos personer som har fått vaksinen i USA.

Tilfellene ligner på dem som knyttes til AstraZeneca-vaksinen, der pasientene har fått blodpropp i kombinasjon med et lavt antall blodplater.

Holme sier at han ikke kjenner til Janssen-studien og ikke kan kommentere eventuelle likheter mellom denne og AstraZeneca.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 08.05.2021
2 615
Smittede siste 7 dager
106
Innlagte
767
Døde
1 465 851
Vaksinerte