Derfor har Marita (26) tvilt på om hun vil stemme

Det er god stemning i NRKs lokaler på Marienlyst. Ni gira ungdomspolitikere øver på politiske sjekkereplikker.

– Jeg kommer til å kjøre på jeg, ass. Gi alt, sier en dem til store glis og oppmuntrende tilrop fra politiske motstandere.

Det blunkes, smiles og rødmes foran kamera til budskapet #overbevismeg.

Ungdomspolitikerne har kommet for å overbevise Marita Friis Stensland om at deres moderparti fortjener hennes stemme.

NRK har samlet dem til en «blind date» for å se om 26-åringen kan overbevises til å ta steget ut av sofaen på valgdagen og til stemmelokalene.

Bak en vegg skal hun stille dem spørsmål for å se hva de svarer på det som er viktig for henne – men hun får ikke vite hvem som snakker før etter å ha vurdert hvilket budskap som tiltaler henne mest.

Selv om valgdeltakelsen i Norge er relativt høy sammenliknet med andre vestlige demokratier, deltar unge for sjelden. Det er unge i 20-åra som har lavest valgdeltakelse, på litt over 60 prosent. Det er rundt ti prosent lavere enn resten av befolkningen.

Slik har det vært lenge. Marita Friis Stensland er en del av statistikken.

– Jeg bryr meg veldig om samfunnet, selv om jeg ikke stemte ved forrige valg. Jeg tror det handler om at man mister troen på at én stemme kan gjøre store forandringer.

Eiendomsmekleren sier saker som skole, integreringspolitikk, eldreomsorg, og finanspolitikk ligger hennes hjerte nær – likevel har hun ikke stemt siden hun var tenåring.

– Da studerte jeg på BI og det var mye fokus rundt valget. Mange stortingspolitikere besøkte skolen. Jeg tror at om unge stemmer eller ikke handler om de rundt deg er opptatt av valget; på skolen, i familien eller i vennekretsen, og at de forventer at du også skal ha en mening om valget, sier Stensland.

– Koker bort i kålen

26-åringen tror mange unge synes det er vanskelig å få oversikt i valget, og at mange partier virker like.

– I tillegg er man travel. Plutselig står valgdagen for døra, og du har ikke hatt tid til å sette deg inn i det. Da er det lett å overlate valget til de som har satt seg inn i sakene. Valget går sin gang uansett uten at det blir noen endring i din hverdag om Ap eller Høyre sitter i regjering. Det koker litt bort i kålen.

26-åringen synes det er litt vanskelig å svare på hvorfor hun ikke har brukt stemmeretten, fordi hun egentlig mener det er viktig.

– Jeg ble minnet på hvor privilegert vi er som kan stemme. Det er mange unge som ikke får den muligheten. I tillegg, ble jeg minnet på at valget ikke bare handler om meg selv, men også andre grupper som jeg bryr meg om, som barn og eldre.

– Har unge det for godt her i Norge når de ikke gidder å stemme?

– Ja, for godt. Jeg synes alle over 18 år burde ta ansvar for å sette seg inn i det de ulike partiene står for, og også forstå det mulige utfallet ved å ikke stemme.

– Burde ikke du også ha tatt mer ansvar?

– Jo, det er jo til dels ignorant å velge å ikke bry seg, innrømmer 26-åringen.

Klarte ungdomspolitikerne å overbevise Marita under speeddaten? Sjekk hvordan det gikk i videoen over.

SU: – Spill og stollek irriterer ungdom

– Dette har vært en dårlig valgkamp hvis målet er å engasjere unge. Det har vært altfor mye spill og altfor lite politikk, sier Unge Venstre-leder Tord Hustveit.

– Jeg frykter konsekvensen blir at færre unge bruker stemmeretten sin, at de tenker at alle er like dritt, og da kan jeg like gjerne la være å stemme, sier Unge Venstre-lederen.

Nestleder i Unge Høyre, Sandra Bruflot, er enig.

– Jeg tror det blir vanskeligere å få de unge til å gidde å stemme når ingenting handler om politikk, men skittkasting og spill. Debatten fordummes og debattklimaet forsures. Jeg tror dessverre det går utover de unge velgerne, som vi allerede sliter med å få til å stemme. Jeg er også bekymret for at det fører til politikerforakt, og det er kjipt, sier Bruflot.

– Jeg synes voksenpolitikerne ofte tar tak i små spørsmål som formuesskatt, og ikke de store utfordringene i verden som klima og menneskerettigheter, sier Mathias Slettholm i KrFU.

Slettholm synes valgkampen har blitt for personfokusert. Alt handler om det blir Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre som havner i statsministerstolen fra høsten av.

Det er SU-leder Andrea Sjøvoll enig i.

– Hovedproblemet med denne valgkampen er at det har hatt et ekstremt personfokus. Jeg tror at spillet og stolleken i politikken kanskje er det som irriterer ungdom mest. De vil høre hva partiene står for, sier Sjøvoll.

Ola Eian, nasjonal talsperson for Grønn Ungdom, synes det er urettferdig overfor den yngre generasjon at valgkampen ikke gjenspeiler sakene som ungdom er opptatt av, som han mener er klima og flyktningpolitikk.

– Vi merker når vi er ute og snakker med ungdommene at det er en kamp mellom generasjonene når det gjelder klima. Der de gamle politikerne på Stortinget tar kanskje ikke innover seg alvorligheten av klimautfordringene like mye som vi unge, som skal leve med konsekvensen av deres politikk.

Eian mener de tradisjonelle partiene blir for like, uten store ideologiske motpoler, noe som gjør det vanskelig for ungdom å engasjere seg fordi de ikke ser tydelige alternativer å velge mellom.

– Alt handler om meningsmålinger

Senterungdommen og Rød Ungdom er kanskje ikke de som vanligvis tar til orde for samme saker, men når det gjelder årets valgkamp, er de enige om én ting:

– Jeg synes det er bekymringsfullt at så mye handler om meningsmålinger, for da handler det mer om spillet, istedenfor sakene som gjøre at de unge får lyst til å stemme, fordi det påvirker livene deres, sier Ada Johanna Arnstad, leder av Senterungdommen.

– Jeg frykter at det fører til lavere valgdeltakelse blant unge. Det ville være fryktelig trist, fordi vi trenger at unge engasjerer seg, for dette er et retningsvalg for Norge med mange saker på spill.

– Man har brukt mye tid under valgkampen på meningsmålinger og regjeringskonstellasjoner framfor å løfte de store, viktige temaene. Ungdom er lei av å høre de etablerte partiene snakker om de samme tingene. Vi vil heller ha konkret politikk på hvordan man kan løse de store utfordringene i samfunnet, sier Linn-Elise Øhn Mehlen, leder av Rød Ungdom.

Rød Ungdom-lederen tror de unge tar et oppgjør med de store problemene i samfunnet, mens de voksne er mer opptatt av status quo.

– Det er synd hvis de unge ikke lar sin stemme bli hørt i dette valget, sier Mehlen.

– Snakker til de som er 30 pluss

– Jeg har et inntrykk av at man har hatt et større fokus i år på å få flere førstegangsvelgere til å stemme, men argumentene til voksenpolitikerne taler fortsatt til de som er 30 pluss, sier formann i Fremskrittspartiets Ungdom, Bjørn-Kristian Svendsrud.

– Det aller viktigste er å stemme. Vi kan ikke ta demokratiet vårt for gitt. Det er ikke tilfeldig at vi har det så bra, og det må vi hele tida har i bakhodet. Kom dere ut og stem, sier Svendsrud.

AUF-leder Mani Hussaini mener politikerne alltid kan bli bedre på å få fram sakene som de unge er opptatt av.

– Unge er engasjert, men voksenpolitikerne må snakke mer om sakene som er viktige for ungdom, som hvordan vi skal få flere til å kunne eie sin egen bolig, fullføre sin utdanning, og skape nye jobber. Dette er saker som ungdom er veldig opptatt av.

– Det viktigste er at de unge bruker stemmeretten, fordi vi er så heldige i Norge å ha den muligheten, og de kan faktisk være med på å bestemme i hvilken retning landet vårt skal gå i, sier Hussaini.