En hånd med en brennende fyrstikk foran en nuppete grå genser
Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Brenne, bruke eller resirkulere?

Hva gjør man når man har en genser som drysser mikroplast?

Den var passe stor, passe tykk og passe grå.

Den var kald å ta på, så jeg skjønte jo at det ikke var ull.

Men den var billig. Selv om jeg hadde tenkt å holde meg til klær av naturmaterialer, kjøpte jeg den likevel.

Fotografen tar bilde av seg selv i spelet med en grå, tykk genser på.

Men etter én vask, var den full av nupper. Da slo den dårlige samvittigheten inn.

Kanskje alle hårene som drysset av genseren var små plastbiter?

Nærbilde av genseren, fylt av små, lyse nupper.

60 prosent av klærne vi lager i verden består av syntetiske materialer laget av olje. Det vil si plast.

Når vi bruker og vasker klærne, slites stoffet og sprer små plastbiter, både der vi er og i vannet vi vasker med. Mikroplasten samler miljøgifter, og blir spist av dyr i havet.

En grå nuppete genser av plast på stranda

Verdenshavene tilføres ca. 950.000 tonn mikroplast hvert år.

Og opp mot 35 prosent av mikroplasten i havet kommer fra tekstiler.

 En arm i grå nuppete genser lar vann renne fra hånden ned i sjøen

Vaskelappen på genseren sier ull, kamelhår og 70 prosent polyamid.

70 prosent plast, altså.

Jeg har egentlig ikke lyst til å bruke den mer. Men hva skal jeg gjøre med den?

Nærbilde av vaskelappen på genseren.

Hvis jeg leverer den til gjenbruk, vil vel bare noen andre spre mikroplasten omkring?

En hånd løfter en grå genser av plast opp mot åpningen på en Fretex-container

Jeg tar genseren på, og drar til en ekspert.

– Egentlig syns jeg genseren er latterlig, sier Ingun Grimstad Klepp.

– Hvorfor vil man lage en slik genser i plast og ikke i ull? Den skulle ikke vært laget, og den skulle ikke vært kjøpt. Og nupper eller ikke: Den sprer uansett mikroplast hver gang du bruker den.

En dame sitter på en benk med genseren i hendene

Klepp jobber på Oslo Met, og forsker blant annet på klær og miljø.

– Jeg ville kastet den i søpla. Den offisielle anbefalingen er å levere den til gjenbruk, men jeg er uenig. Plast er farlig avfall. Vi trenger en diskusjon om gjenbruk og resirkulering av klær.

– Norge har god avfallshåndtering, og om denne havner i søpla, blir den brent på en forsvarlig måte, og brukt til fjernvarme, sier hun.

– Hvis den derimot blir levert til gjenbruk, vil den ikke bli plukket ut for salg i Norge, fordi den er av for dårlig kvalitet. Derfor vil den bli sendt ut av landet. Vi vet ikke hva slags avfallshåndtering de har der den havner til slutt, og det som ikke blir plukket ut for salg, kan havne på en fylling og bli liggende og spre mikroplast.

– Det er ikke en helt enkel sak, for vi kan jo ikke bare kaste alle klær vi har som det er plast i. Noen klær, som badetøy og treningstøy, er det vanskelig å lage uten plast.

– Men denne genseren her:

Du kommer ikke til å føle deg fin i den.

Du kommer ikke til å savne den.

Du skulle ikke ha kjøpt den.

Nei, jeg skulle nok ikke det. Jeg trengte den ikke engang.

Hvis man ikke vil spre mikroplast, kan man altså rett og slett ikke kjøpe klær laget av plast.

Neste gang skal jeg sjekke lappen.

Hvis du ikke vil kaste klærne du har som er laget av syntetiske materialer, anbefaler Framtiden I Våre Hender (ekstern lenke) å kjøpe en "Guppy Friend" vaskepose, som skal fange opp mye av plasten som slites av i vask.

Havforskningsinstituttet i Bergen har en av verdens første mikroplast-laber.

På Oslo Mets sider kan du lese mer om Ingun Grimstad Klepps forskning (ekstern lenke).