Nytt våpen i kampen mot mikroplasten: Skal finne ut hvordan maten vår og miljøet skades

BERGEN (NRK): Havforskningsinstituttet åpner en av verdens første mikroplast-laber. Forskerne skal sette fyr på ørsmå plastbiter for å lære mer om hvordan de påvirker miljøet og matsikkerheten.

Forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningssenteret

UNIKT: Det nye mikroplast-laboratoriet til Havforskningsinstituttet er unikt. – Vi trenger mer data, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik.

Foto: Simon S. Brandseth / NRK

Mikroplastlaben som onsdag åpnes av byrådslederen i Bergen er en av få i sitt slag i verden.

Målet med det nye forskningssenteret er å kunne holde norske myndigheter oppdatert på hvor mye mikroplast det er i de enkelte delene av økosystemet i havet.

– Nå har vi fått et helt nytt laboratorium med de mest moderne instrumentene. Dermed kan vi påvise og bestemme mengde av de aller minste mikroplastpartiklene i næringskjeden og i sjømat, sier forskningsleder Bjørn Einar Grøsvik.

Blant de viktigste instrumentene på den nye laben er et pyrolyseapparat. Det gjør at forskerne kan brenne de ørsmå plastbitene. Røyken blir analysert, og forskerne undersøker avgassene.

Målet er å finne ut mer om hvordan milliardene av millimetersmå plastbiter påvirker både miljøet og matsikkerheten vår.

Mikroplast-forskning ved Havforskningsinstituttet i Bergen

HER SKAL SVARENE FINNES: Det nye mikroplast-laboratoriet til Havforskningsinstituttet er unikt.

Foto: Simon Brandseth / NRK

Setter fyr på plasten og analyserer røyken

Gåsenebbhvalen som hadde plastposer i magen og sjøfugler som hekker i reir bygget av plast har økt nordmenns bekymring for miljøet.

I en studie publisert i vinter ble det for første gang påvist mikroplast i oppdrettslaks.

Håpet er at Havforskningsinstituttets nye lab skal gi flere svar på en av vår tids største miljøutfordringer. For ingen vet i dag hva mikroplast gjør med kroppen vår.

– I dag har vi ikke gode nok tall for å kunne si noe om hva som skal til for at mikroplast skal utgjøre en fare for oss mennesker. Det er det vi håper å kunne finne ut av, sier Bjørn Einar Grøsvik.

Mikroplast tatt opp (venstre) og i tarmen i blåskjell

PÅ INNSIDEN: Til venstre ser man mikroplast som er blitt tatt opp i tarmen i blåskjell. Til høyre ser man plastpartikler inni tarmen til blåskjell.

Foto: Inger Lise Nerland Bråte / NIVA

Forskning på mikroplast har skutt i været

Den største kilden til mikroplast i havet stammer fra landbaserte aktiviteter. Mikroplast slites ned fra større plastprodukter, for eksempel bildekk, plastposer og skosåler.

Mikroplast er også tilsatt enkelte kosmetikk- og tannkremtyper for å gi en slipende eller skrubbende effekt.

– Først og fremst trenger vi mer data. Andre studier har allerede vist at man finner mikroplast de fleste stedene der man leter. Derfor ser jeg ikke bort fra at vi kan komme til å finne mer enn det vi var klar over på forhånd, sier Grøsvik.

Ifølge Fiskeribladet har tallet på vitenskapelige rapporter om mikroplast skutt i været de siste årene. Nå vil forskningssenteret dykke dypere ned i plastmaterien.

– Vi trenger bedre tall for å vite om miljøet vårt er rent eller ikke, slik at vi bedre skjønner hvilken tilstand økosystemet og havet vårt er i.

09/5: I en tidligere versjon av denne saken ble laboratoriet omtalt som det første i Norden. Laboratoriegruppen Eurofins sin avdeling i Bergen har siden i fjor sommer tilbudt mikroplastanalyser basert på samme prinsipper som Havforskningsinstituttet benytter seg av. Ifølge selskapets direktør er dette laboratoriet det første i verden som tilbyr mikroplastanalyser på det kommersielle markedet.

En grå nuppete genser av plast på stranda

PLAST: En grå nuppete fleecegenser i strandkanten. Fibrer fra klær er en av de største kildene til spredning av mikroplast.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK