Anbefalingene fra WHO er første gang FN-organisasjonen mener noe om hvor mye småbarn bør bevege seg, sove og se på TV eller andre skjermer.
For barn under ett år anbefales ingen skjermtid i det hele tatt.
For barn mellom ett og to år justeres anbefalingen til å unngå «stillesittende skjermtid», som å se på TV, videoer eller spill.
Når barn har fylt to år, anbefaler WHO at skjermtiden begrenses til en time. Jo mindre jo bedre, skriver organisasjonen.
- Les også:
– Uheldig runddans
Willy-Tore Mørch ved Universitetet i Tromsø er psykolog og professor emeritus i barn og unges psykiske helse. Han stiller seg bak rådene fra WHO.
Professor og psykolog Willy-Tore Mørch er enig med WHO.
Foto: Elise Holdal / NRK– Anbefalingene er helt riktige. Grunnen til det er at senere nevrobiologisk forskning har vist at når små barn i første leveår ser på skjermer, utløses dopamin i belønningssenteret som sitter i hjernen, sier Mørch.
Det fører til at barnet får lyst til å gjenta det som utløste reaksjonen i belønningssenteret, og blir oppslukt av det som skjer på skjermen. Siden så små barn ikke kan regulere følelsene sine, må foreldrene gjøre det, sier Mørch.
– Vi ser at man får en uheldig runddans ved at belønningssenteret utløser dopamin som gjør at barnet blir sittende og se foran skjermen, og det har enkelte ganger vist seg at dette blir så mye at noen barn til og med kan utvikle autistiske symptomer, sier han.
SSB: Mindre TV, mer spilling
SSBs mediebarometer viser at færre ser TV, men at det har vært en økning i bruken av nett og digitale spill.
I aldersgruppen 9-15 år spilte 81 prosent digitale spill daglig i fjor. Den gjennomsnittlige bruken per dag har økt med 16 minutter, og er nå på 1 time og 20 minutter.
– Vi ser at det er en kraftig økning, og det har jo sammenheng med at tilgjengeligheten for ulike skjermtyper er blitt større og større. Det er mange spill og andre produkter som kan være nyttige. Men det som også er ulempen ved spill er at de er enda mer fengende enn meningsløse bilder og farger på skjermen. Belønningssenteret kommer enda mer i aktivitet, sier Mørch.
- Les også:
WHO sier de prøver å «fylle et tomrom» i den globale innsatsen for å fremme en sunn livsstil.
De peker på at ekstrem overvekt er et økende folkehelseproblem, og at 80 prosent av ungdommer ikke er fysisk aktive nok. Derfor mener WHO at det er nødvendig å komme med generelle råd for barn under fem år, siden de første årene regnes som en avgjørende periode for livsstilsutviklingen.
WHO erkjenner at de «sterke anbefalingene» har et tynt forskningsgrunnlag, men håper de kan gjelde alle småbarn, uavhengig av kjønn, kulturell bakgrunn eller sosioøkonomisk status. Målet er å hindre livsstilssykdommer senere i livet.
