Vold mot kvinner: – Det er et under at ikke flere blir drept

Det er tilfeldig hva slags hjelp kvinner i voldelige forhold får, mener lederen for Krisesentersekretariatet.

Mimi

STOD FRAM: I går fortalte Mimi sin historie om livet i et voldelig forhold. Hun mener hjelpeapparatet bør bli bedre på å fange opp partnervold.

Foto: Ingrid Tinmannsvik

I går skrev NRK om Mimi og «Oda» som levde i voldelige forhold i flere år. De er en del av en illevarslende statistikk.

Nesten én av ti kvinner, 9,2 prosent, har vært utsatt for alvorlig vold fra partneren sin, ifølge rapporten «Vold og Voldtekt i Norge».

– Den groveste volden er så grov at det er et under at ikke flere blir drept, sier Tove Smaadahl, leder for Krisesentersekretariatet.

Smaadahl mener politiet og kommunene mangler kunnskap og ressurser for å forebygge vold og hjelpe kvinner i voldelige forhold.

– Hjelpen kvinner får er betinget av hvor de bor. Det er helt horribelt. Slik kan det ikke være, sier hun.

– Uakseptabelt

Hanne Inger Bjurstrøm

SYSTEMSVIKT: Hanne Bjurstrøm mener vi ikke har gode nok systemer til å fange opp folk som er utsatt for alvorlig vold.

Foto: Kim Saatvedt

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm sier at det er en menneskerett å ikke måtte leve under et voldsregime.

– Det er helt uakseptabelt at et samfunn som Norge ikke får ned disse tallene, og ikke klarer å hjelpe voldsutsatte.

Bjurstrøm mener det er alvorlig når det viser seg at sju av ti som har blitt drept av sin partner, har vært utsatt for partnervold i forkant.

Det viser at apparatet ikke fungerer som det skal, mener hun.

– De som blir drept har i de fleste tilfeller vært utsatt for systematisk vold over tid. Det offentlige hjelpeapparatet har likevel ikke klart å fange opp dette, sier Bjurstrøm.

– Voldsmenn skal tas

– Vi jobber hele tiden for å bli flinkere til å hjelpe de som er offer for den jævelskapen vold i nære relasjoner er. Voldsmenn skal tas og dømmes, svarer justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp).

Han sier at det enkelte politidistrikt må svare på hvordan de arbeider, men at adressen ikke skal være avgjørende for hvordan man følges opp.

Han er også opptatt av at flere må anmelde.

Dessverre er det kun rundt 25 prosent av kvinnene som anmelder slike forhold, selv om volden har vært alvorlig. Vi må få flere til å anmelde, og legge til rette slik at flere sier fra og ikke frykter for konsekvensene av å bryte ut, sier Kallmyr.

Nasjonal handlingsplan

I sommer varslet regjeringen at de starter arbeidet med en ny nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Handlingsplanarbeidet ledes av Justis- og beredskapsdepartementet.

– Regjeringens klare målsetting er å redusere omfanget av vold i nære relasjoner, sier Kallmyr.

Han sier også at de har vært tydelige på at vold i nære relasjoner ikke skal handle om ressurser.

– Gjennom statsbudsjett, tildelingsbrev og riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv er det gitt klare føringer om at vold og overgrep i nære relasjoner skal prioriteres og gis forrang ved ressursknapphet.

Manglende risikovurdering

I 2013 ble politiet pålagt å bruke et analyseverktøy for å gjøre en risikovurdering i alle familievoldssaker. Verktøyet skal forebygge videre vold og drap.

Da Politiforum samlet tall fra politidistriktene tidligere i år, kom det fram at politidistriktene ikke hadde nok ressurser til å gjennomføre en risikovurdering i alle saker.

– Noen politidistrikt er kjempedårlige. I mange partnervoldssaker blir det ikke gjort nok, sier Smaadahl, og viser blant annet til saken hvor Nilofer Naseri ble drept av ektemannen sin på Melhus i 2015.

Naseri ba flere ganger politiet om hjelp før hun ble drept. I etterkant beklaget politiet sin egen innsats.

– Handler om liv og død

Tove Smaadahl

STORE MØRKETALL: Tove Smaadahl tror mange flere kvinner lever i voldelige parforhold enn det som kommer fram i forskning.

Foto: Krisesenteret

At voldsutsatte har tillit til politiet er avgjørende for å motarbeide og avdekke vold i nære relasjoner, påpeker Tove Smaadahl. Hun frykter konsekvensene av at kompetanse og kapasitet varierer fra distrikt til distrikt.

– Det kan ikke være personavhengig og tilfeldig hva slags hjelp du får. Det handler om liv og død.

Selv om hun ser en økt bevissthet rundt vold i nære relasjoner, mener hun at vi likevel har en lang vei å gå.

– Hadde vi vært i mål, hadde ikke så mange tusen kvinner oppsøkt krisesentrene, sier hun.

Fulle krisesentre

Kun 40 prosent av landets 422 kommuner har handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Regjeringen har i over ti år oppfordret landets kommuner til å utarbeide handlingsplaner, men kommunene er ikke pliktige.

– I slutten av november går kampanjen «Taushet tar liv» av stabelen. Den handler nettopp om at vi må styrke kommunene og kommunenes arbeid. Det er fullt i mange krisesentre, flere steder er det ikke krisesentre, og voldsutsatte må reise langt for å for hjelp, sier Hanne Bjurstrøm.

SISTE NYTT

Siste meldinger