Hopp til innhold

Visste om faren for riksalarmsvikt i 3 år

Politiets egne dataeksperter advarte allerede i 2009 sterkt mot varslingssystemet som sviktet 22. juli.

Video Viste at riksalarmen kunne feile

SE VIDEO: Mange av politidistriktene i Norge fikk aldri riksalarmmeldinga da terrorangrepene rammet landet 22. juli.

Systemet som er basert på epost var så dårlig at de frarådet at det i det hele tatt ble tatt i bruk.

Allerede ni minutter etter bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet hadde politiet fått opplysninger fra et vitne om en mistenkelig mann som forlot området i en varebil med skiltnummer VH24605.

Det var Anders Behring Breivik som kjørte vekk fra Oslo og mot Utøya i sin Fiat Doblo varebil.

Mange fikk aldri noen varsel

I ettertid er det kommet fram hvordan riksalarm-systemet for å varsle hele Politi-Norge langt fra fungerte.

Disse problemene var politi-ledelsen advart mot allerede i 2009.

Les mer: Politidirektøren beklager at Breivik ikke ble pågrepet før

En alarmmelding med bilskiltnummeret ble sendt ut gjennom systemet fra Kripos først 77 minutter etter bomben. I tillegg var det mange som ikke fikk meldingen.

Politiets egen evaluering har slått fast at:

  • 11 politidistrikter fikk alarm-epost først dagen etter
  • 8 politidistrikter fikk aldri noe epost

Blant de politidistriktene som aldri fikk noen riksalarm om Breiviks bil var Asker og Bærum. Der passerte Breivik i sin varebil før han parkerte ved Utøya, men det ble aldri satt i verk veisperringer som kunne stoppet ham.

– For dårlig testing hovedårsak

Vidar Refvik

Politiet ventet til evalueringsrapporten om 22. juli kom før de fant ut at det var best å bytte ut varslingssystemet sitt.

Foto: Løkstad / NRK

Assisterende politidirektør Vidar Refvik innrømmer at systemet ikke fungerte slik det skulle den skjebnesvangre sommerdagen:

– Det er mange årsaker til at det ikke fungerte, men en viktig årsak er at vi i direktoratet ikke har sørget for at systemet ble testet slik som som det skulle ha blitt gjort, innrømmer Refvik.

– Vi vurderte det slik den gangen at et system over epost fungerte godt nok i forhold til de behov og forutsetningene vi hadde på det tidspunktet, svarer Refvik.

Skal bytte system

Politiet bruker det samme epostsystemet i dag, og ifølge Refvik fungerer det «tilfredsstillende».

Han sier de har testet systemet jevnlig hver dag de siste månedene.

Den assisterende politidirektøren sier imidlertid at de likevel ønsker å bytte til et helt nytt varslingssystem etter at evalueringsrapporten som ble lagt fram 15. mars påpekte svakheter ved dagens varslingssystem.

– I lys av den evalueringsrapporten så har vi revurdert saken og kommet fram til at det er riktig å følge de anbefaleringene om å skaffe et nytt system.

– Så det holdt ikke med de sterke advarslene som dere hadde fått tidligere av deres egne dataeksperter?

– Det var naturlig å vente til evalueringa av 22. juli var over før vi tok en endelig beslutning, sier Refvik.

– Anbefaler at tjenesten ikke tas i bruk

I 2009 ble dagens riksalarm-system tatt i bruk til tross for interne advarsler. Etatens egne dataeksperter i Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) gjorde det klart at et system basert på epostmeldinger ikke kunne garantere at de viktige beskjedene ved nasjonale kriser kommer frem.

PDMT anbefaler at tjenesten ikke tas i bruk i politiet i sin nåværende form

Direktør Lars Henrik Bøhler i Politiets data- og materielltjeneste i brev til politidirektøren

Systemet som ble innført var basert på egen datamaskiner i politiets operasjonssentraler over hele landet. Alarmmeldinger skulle så sendes til disse via spesielle epostadresser.

En gjennomgang fra PDMT viste i 2009 at det var store problemer med løsningen som var valgt for nasjonale varslinger ved kriser. Enheten som jobber med felles datasystemer for hele politiet pekte på at systemet som var valgt ikke var egnet.

Her er noen av problemene de gjorde politidirektøren oppmerksom på:

  • Det kan ikke garanteres at alarmmeldinger når fram innen akseptabel tid
  • Epost i politiet var drevet av gamle systemer som ikke hadde vedlikehold av leverandøren
  • Det fantes ingen reserveløsning hvis datatjenere skulle få feil
  • Sporing av alarmmeldinger er vanskelig, og kan i verste fall manipuleres eller slettes

Direktøren for Politiets data- og materielltjeneste var i 2009 klar i sine ord på hva man risikerte ved å bruke dette systemet til viktige meldinger i en krisesituasjon.

– Pr. i dag er det å anse som høy risiko å bruke epost som bærer for varsling ved større hendelser, skrev direktør Bøhler i PDMT til politidirektøren.

Varsling lenge et problem

Andre Oktay Dahl

André Oktay Dahl, som er i 22. julikomiteen på Stortinget, sier han er sjokkert over opplysningene om at politiets egne dataeksperter advarte allerede i 2009 sterkt mot varslingssystemet som sviktet 22. juli.

Foto: Løkstad / NRK

Etter NOKAS-ranet i 2004 hadde muligheten for effektiv varsling på tvers av politidistrikter blitt tatt opp. Gjennomgangene etter ranet viste at politiet ikke klarte å varsle om at de væpnede ranerne var på flukt fra Stavanger.

Dette skjedde blant annet fordi det ikke fantes et elektronisk system for å sende nasjonale varslingsmeldinger.

Helt til 2009 brukte politiet fax, og måtte deretter ringe rundt for å sjekke om beskjedene hadde kommet fram.

– Det vi har gjort til nå er å benytte faks og telefon når vi har behov for å varsle nasjonalt, sa inspektør i Politidirektoratet Erling Fosse til NRK da.

Etter mye fram og tilbake ble det likevel innført et nytt system basert på epost.

– Svært alvorlig

– Dette er alvorlig fordi det betyr at politdirektoratet og sannsynligvis departementet og justisministeren har visst om dette i tre år, sier André Oktay Dahl, som sitter i 22. julikomiteen på Stortinget.

Høyre-politikeren sier til NRK at dette kan tyde på at de ikke har tatt advarslene på alvor.

– Vi forventer at 22. julikommisjonen kommer med klare konklusjonen på hva dette kan ha medført av konsekvenser, men at dette svæt alvorli g for departementet og poldirektoratet er det ingen tvil om, sier Dahl.


AKTUELT NÅ