Mener politikere må ta sin del av skylden for amper vindkraft-debatt

– Jeg tror debatten hadde utviklet seg annerledes hvis politikerne hadde forklart bedre og tidligere om hvorfor det ble satset så stort på vindkraft. Og turt å stå ved avgjørelsene.

Det var i 2019 forfatter og journalist Anders Totland opplevde et folkeengasjement rundt seg som han ikke forstod.

I lokalsamfunnet i Kvinnherad begynte vestlendingene å stå med faner mot vindkraft utenfor butikken. Opprøret, som oppstod nærmest over natten, fikk Totland til å sette i gang med boken «Vindmøllekampen – historia om eit folkeopprør».

I 18 måneder har han sett nærmere på en av de mest stormfulle debattene i landet. Han tror det betente klimaet og sinnet fra motstanderne kunne vært unngått.

– Ingen politikere tok eierskap til noe som var en stor politisk sak, og som hadde stor politisk støtte, sier Totland.

Året 2019

Ifølge Totland var det summen av flere ting som fikk vindkraftmotstanden til å eksplodere i Norge.

Det var først i 2019 at det virkelig blåste opp til storm – da Forslaget til nasjonal ramme for vinkraft ble lagt frem av NVE.

– Denne utpekte 13 områder som var godt egnet for bygging. Dette sammenfalt med at flere vindkraftanlegg ble realisert, som mange trodde ikke ville bli noe av. På toppen av det hele startet konflikten på Frøya for fullt, sier Totland.

• Les også: Omstridt vindkraftutbygging i gang: – Jeg gråt da jeg kom hit i dag

Fort ble byggingen i terrenget også synligere. Totland mener at de kompliserte planene ble dårlig forklart for folket, noe som gjorde vindkraft mistenksomt.

– Rammeverkene og konsesjonene var noe politikere og pressefolk snakket om, som helt vanlige folk har liten forutsetning for å skjønne. Mange følte seg overkjørt og latterliggjort, sier han, og fortsetter:

– Og midt oppi dette var det ingen politikere som turte å si at dette var noe de hadde bedt om. Opposisjonen satt stille i båten, og da det i tillegg ble snakk om utenlandsk kapital skapte dette rom for at motstanden økte enda mer.

– Hva burde politikerne ha gjort?

– De burde redegjort mye tidligere for hvordan de så for seg norsk energipolitikk, og hvorfor. Deretter burde de tatt seg tiden til å få innspill og vise folk at de ville lytte.

Rørende enighet

Olje- og energiminister Tina Bru (H) har hatt mye vindkraft på bordet siden hun overtok statsrådsnøkkelen.

Hun tror Totland har rett i at politikerne har kommunisert dårlig.

– Dette er noe samtlige partier bærer ansvar for. Det var nesten rørende enighet blant partiene i flere år på at man ville satse på vindkraft, sier Bru.

Hun legger til at satsingen også hadde stor oppslutning blant folk, kommuner og miljøorganisasjoner. Helt til vinden snudde.

– Jeg tror man undervurderte debatten og hvordan det ville oppleves når lokalbefolkningen så hva som skjedde med naturen og nærområdene, sier Bru.

Statsråden har hatt ubehagelige opplevelser med vindkraftmotstandere, som i sommer kalte henne skjellsord og fysisk hindret henne i gå inn på et møte med en utbygger.

• Les også: Tina Bru: – Jeg ble kalt en f***e

Selv om Bru har omtalt den hendelsen som uakseptabel, har hun forståelse for at mange motstandere er frustrerte.

– Hvordan burde politikerne kommunisert i denne saken?

– Jeg tror det er viktig å ha med alle ulempene i debattene som gjelder inngrep i natur, og at det er viktig å være mer åpen om at det ikke bare er positive effekter av det vi gjør. Samtidig er det lett å være etterpåklok, sier Bru.

Endret syn

Selv har Totlands syn på vindkraft endret seg i arbeidet med boken, uten at han tilhører en bestemt side.

– Jeg hadde for mange år siden det samme utgangspunktet som mange andre nordmenn. At dette var noe vi trengte. Nå ser jeg at det ikke er fullt så sort-hvitt, sier Totland, og legger til:

– Det kritiske blikket motstanden har ført mener jeg har vært nødvendig, og bra for naturen, demokratiet og på sikt klimakampen, fordi det har tatt opp at store avgjørelser også må ha legitimitet i befolkningen.