Doktor Christoffer Rahm, som leder teamet ved Karolinska institutet, har så langt rekruttert fire-fem deltagere, men har som mål å rekruttere 60 menn.
Planen er å medisinere halvparten av deltagerne med Degarelix, et medikament som brukes til å behandle pasienter med prostatakreft.
Medikamentet blokkerer signaler i hjernen som stimulerer testiklene til å produsere testosteron. Halvparten av deltakerne får en injeksjon med Degarelix, mens resten får placebobehandling.
Teamet søker ikke deltagere som allerede har misbrukt barn seksuelt, men ønsker å knytte til seg frivillige menn som har ringt inn til Preventell, et tilbud for dem som søker hjelp mot uønsket seksualitet.
Kjemisk kastrering
Pedofili defineres som seksuell preferanse til prepubertale barn. Selv om ikke alle pedofile misbruker barn, blir mange barn utsatt for overgrep. 1 av 10 jenter og 1 av 20 gutter utsettes for overgrep, ifølge Rahm.
- Les også:
Rahm sier man frem til nå har vært mest opptatt av overgripere som allerede har forgrepet seg.
– Men da er det for seint for barna. Jeg vil endre fokus, og undersøke metoder for å hindre at barn utsettes for overgrep, sier han til BBC.
Mens studien pågår må alle deltakerne svare på ulike spørsmål og gjennomgå skanning av hjernen.
– Dette er en form for kjemisk kastrering. Formålet med behandlingen er å få driften til å forsvinne. Mange opplever en form for ro, noe som gjør at man kan ta tak i problematikken, sier Stefan Arver til Expressen, en av legene som står bak studien.
(I videoen nedenfor kan du se en presentasjon av prosjektet)
– Ingen kvikke løsninger
Psykologspesialist Pål Grøndahl minner om at man er tilbake til start når hormonet er ute av kroppen.
Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpixPsykologspesialist Pål Grøndahl sier vi har liten erfaring med kjemisk kastrering i Norge.
– Det var et mindre forsøk i Trondheim for noen år siden, men det var så få som meldte seg at det ikke danner grunnlag for tung forskning.
Når det gjelder den svenske studien er Grøndahl positiv til frivilligheten og forskningsmetoden ved studien.
– Men det er verre med målgruppen fordi de rekrutter fra en hjelpetelefon for personer som frykter egne seksuelle tendenser. Hvordan vet vi om noen stopper overgrep når de ikke har forgrepet seg før. Det kan jo være at de aldri ville forgrepet seg uansett.
Han mener de som virkelig er i risikosonen, er yngre personer som har forgrepet seg en eller flere ganger.
Er dette veien å gå?
– Jeg er i tvil om det. Dette er egentlig ikke behandling, men en form for kontroll. Når hormonet er ute av kroppen er man tilbake til start med de samme lystene fordi seksualiteten i seg selv ikke er behandlet.
Grøndahl minner om at slike forsøk og løsninger dukker opp med ujevne mellomrom.
– Noen politikere hopper raskt på i den tro at et så vanskelig problemområde har en kvikk løsning, men det finnes sjelden kvikke løsninger når det gjelder menneskets psykologi.
