Vil ha strengere regelverk for hundeavl i Norge – også for blandingshunder

Mattilsynet har utarbeidet en ny forskrift om hundeavl som er bestilt av Landbruks- og matdepartementet. Forskriften er ventet i disse dager.

I den forbindelse har Venstres stortingsrepresentanter Ingvild Wetrhus Thorsvik og Alfred Jens Bjørlo lagt frem et representantforslag om bedre dyrevelferd ved hundeavl.

Forslaget vil bli behandlet når stortinget samles igjen etter sommeren.

Thorsvik sier bakgrunnen for forslaget er at man har sett for mange eksempler på at hunder blir avlet med helseutfordringer og sykdommer.

– Det er for stor grad fokus på hunderaser og hvordan hundene ser ut. Fremfor at de skal være sunne, friske og kunne leve et lykkelig liv, sier Thorsvik, som også sitter i justiskomiteen.

Nå ber Venstre regjeringen utrede etablering av en søkbar database med avlsverdier, som et mulig verktøy for å hindre hundesmugling og uetisk avl.

– Hunder som for eksempel ikke kan puste normalt bør ikke brukes videre i avl, slik at flere individer ikke får samme type lidelser. Dette handler i stor grad om innavlsgradproblematikk, sier Thorsvik.

Hun mener det i større grad bør legges til rette for kryssavl, altså at man avler inn gener fra andre friske hunderaser, for å forhindre sykdommer.

Like regler for alle

Thorvik mener EU-kommisjonens retningslinjer for hundeavl, som kom i 2020, bør være førende for hundeavlen i Norge.

Der det blant annet står at hunder som skal brukes i avl må godkjennes av veterinær først.

– De fleste veterinærer bruker et søkbart diagnoseregister med alvsverdier. De vil kunne se anatomien, se helsehistorikken til den enkelte hunden. Ut fra det vil veterinæren kunne avgjøre om det er noe arvelig, eller om det er risiko for det, sier Thorsvik.

Reglene bør gjelde for de som driver med avl.

– Det er naturlig at disse reglene gjelder for alle som driver med avl, ikke bare de som er profesjonelle oppdrettere. Skal man avle og selge hunder, er det viktig det avles frem sunne og friske dyr, sier hun.

Thorsvik legger til at en slik ordning vil kunne gi valpekjøpere mer kunnskap om hunden de skal tilbringe mange år sammen med.

Blandingshunder

Thorsvik mener også det må settes klare funksjonskrav til hundene som skal brukes i avl, og sikter til alle hunderaser og blandingshunder.

– Skal du ha en blandingshund, kan det være at den ene av foreldrene til hunden har allergi, eller for eksempel problemer med anatomien, som gjør til at den ikke burde brukes i avl, sier hun.

De har satt en begrensning når det gjelder tyvparing. Da det kan være mer vanskelig å hente inn informasjon om.

– Vil det bli strengere å drive med hundeavl i Norge?

– Ja, og det mener jeg er riktig. Dette er snakk om levende individer som skal ha gode liv. Det er viktig at når vi med vilje avler frem hunder, må det gjøres på en ordentlig måte, så det ikke skapes individer som lider, sier Thorsvik.

Vil samarbeide

Norsk Kennelklub (NKK) er godt kjent med Mattilsynets forslag til en forskrift om hundeavl. De støtter også forslagene som Venstre nå har lagt frem er bra.

Samtidig mener de Venstre kunne gått enda lenger.

– I stedet for å være spesifikk på at man ikke skal bruke hunder med pusteproblemer, kan man heller si at kun skal brukes «klinisk friske hunder» i avl.

– Puster en hund bra, men har dårlig hud, så er jo ikke det bra heller, forteller Anne Buvik som er talsperson for NKK.

Buvik er en av tolv hundedommere i Norge som kan bedømme alle hunderaser på utstillinger som er tilknyttet NKK. Hun har også erfaring med hundeavl.

– Krysningsavl som skal gi et godt resultat krever mye planlegging, evaluering og gode kunnskaper. Ofte er det to skritt frem og ett tilbake. Det er ikke alltid det blir som man har tenkt, og det er også en risiko for at man får inn nye sykdommer i en rase. Det er uansett ingen rask eller enkel løsning, sier Buvik.

– Vi går gjerne i dialog med Venstre om dette, sier hun.

Tidligere i år gav Domstolen medhold til Dyrebeskyttelsen Norge, som stevnet Norsk Kennel Klub, Norsk bulldog klubb, Norsk cavalierklubb og seks oppdrettere, for brudd på paragraf 25 i dyrevelferdsloven.

NKK har anket dommen. Ankesaken starter 19. september.