Vil stille strengere krav til hundeeiere i Norge

Forslaget til endringer i hundeloven ble offentliggjort av næringskomiteen på Stortinget denne uken.

Hundeloven trådte i kraft i 2004, etter flere alvorlige hendelser der barn ble drept som følge av hundebitt.

Forslaget som nå legges frem har som mål å forebygge uønskede hendelser med hund.

Det medfører blant annet strengere krav til hundeeiere i Norge:

• De må forebygge og være oppmerksomme for å unngå at hunden blir satt i en situasjon der den kan gjøre skade på folk, dyr, eiendom eller ting, kommer det frem av paragraf 3.
• De må også skaffe seg nødvendig kompetanse om hundens behov, trening av hund, hundens naturlige adferd og bruksområder.

Hundens behov må bli ivaretatt

– Jeg vil si det er et fremskritt at det stilles høyere krav til hundeeiere i Norge. Det er de som har ansvaret og som må sørge for at hunden er i trygge omgivelser, sier stortingsrepresentant for Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik.

Hun legger til at kunnskap om hund og hundens behov, er et viktig punkt som kan forebygge at uheldige situasjoner oppstår.

– Det er også viktig at man vet at hundens naturlige behov blir ivaretatt. Det kan ikke være slik at vi har en hund bare for å glede oss mennesker, sier Wetrhus Thorsvik.

Avlivningsvedtak

Ingvild Wetrhus Thorsvik i Venstre mener det er mye bra i dette forslaget. Blant annet trekker hun frem at man ikke lenger skal kunne ta livet av alle hunder i et hundehold, hvor én hund i flokken har utøvd skade.

Frem til nå har et vedtakt om avliving eller omplassering av hund, etter en eller flere uønskede hendelser, kunne gjelde «alle de hunder som hundeholderen har hånd om». Det foreslårs nå å kuttes.

– Det er en veldig viktig endring, sier Thorsvik.

Samtidig etterlyser hun mer kompetanse på avlivning i de tilfellene hvor det er aktuelt.

– Spesielt dette med at hundeeier ikke kan kreve å få inn en sakkyndig i et avlivningsvedtak. Vi er veldig kritiske til at dette ikke ligger inne lovforslaget, sier hun.

I dag er det politiet som gjør disse vedtakene.

– Politiet har ikke tilstrekkelig god nok kompetanse om hundeadferd. Dette ansvaret burde ligge hos noen som kan det, for eksempel en veterinær. Noen som kjenner til hunders adferd, og som kan avgjøre om en hund er farlig eller ikke, sier Wetrhus Thorsvik.

Hundeorganisasjonen Norsk Kennel Klub (NKK) er heller ikke fornøyd med at det fortsatt vil være politiet som skal vurdere om en hund skal avlives eller ikke.

– Det betyr at tilfeldighetene i stor grad vil avgjøre, og at rettssikkerheten til hund og hundeeier settes til side for å holde kostnader og saksbehandlingstid nede. Dette er svært uheldig, og noe som absolutt burde vært rettet opp i nå, mener hovedstyreleder i NKK, Tom Øystein Martinsen.

Hundeeier må betale

Norsk Kennel Klub reagerer også på at kostnadene ved forvaring av hund på kennel, skal være på hundeeiers regning.

– Slik innstillingen legger opp til er det fortsatt hundeeier som må betale regningen for kennelopphold inntil saken er ferdig behandlet. Det innebærer at kun de som har råd til det, kan ta kampen. Dette skaper etter NKKs mening en skjevhet i samfunnet som vi i Norge bør unngå, sier Martinsen.

Der vedtak om avliving kjennes ugyldig i retten skal staten stå for 70 prosent av oppstallingskostnader knyttet til forvaring, heter det i innstillingen fra komiteen.

– For å sikre rettssikkerheten til hundeeier må alle ha like muligheter til å prøve sin sak, uavhengig av økonomisk utgangspunkt. Og dekningsgraden ved frifinnelse bør etter NKKs mening være 100 prosent, ikke 70 prosent slik som innstillingen legger opp til. Et viktig prinsipp er at de som kjennes uskyldige skal gå skadesløs – dette må også gjelde for hundeloven, sier Martinsen.

Foreslår strengere virkemiddel ved båndtvang

NKK mener den reviderte hundeloven er helt klar forbedring fra dagens lov, og er lagt opp til å ivareta hund og hundeeiere bedre enn tidligere. Men ser samtidig fortsatt flere områder hvor det er stort behov for endring. Blant annet om båndtvang.

– Det hoppes bukk over den alvorlige situasjonen hvor Landbruks- og matdepartementet har avdekket at over halvparten av kommunenes lokale båndtvangsregler er ulovlig strenge, sier han.

Komiteen viser til at det foreslås nye virkemidler som skal bidra til å håndheve blant annet sikringsregler, som for eksempel båndtvang. Blant virkemidlene som foreslås er overtredelsesgebyr, noe komiteen støtter.

Den nye loven om forsvarlig hundehold ventes å være ferdigbehandlet i Stortinget 24. mai.

• Komiteens innstilling kan du lese her.