NRK Meny
Normal

Vil gi barnetrygd til «fattige» og ta fra «rike»

Alle de fire borgerlige ungdomspartiene vil legge press på regjeringa for å endre dagens barnetrygd. De ønsker at barnefamilienes inntekter skal avgjøre hva de får utbetalt i barnetrygd istedenfor at alle skal få utbetalt det samme beløpet.

Paul Joakim Sandøy

FELLES SAK: Paul Joakim Sandøy (Unge Høyre) og de andre ungdomslederne i Fremskrittspartiets Ungdom, Kristelig Folkepartis Ungdom og Unge Venstre ønsker sammen å påvirke sine moderpartier og regjeringa til å innføre behovsprøvd barnetrygd.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

NRK Detektor har faktasjekket disse tallene. Det finnes ingen offentlig fattigdoms-statistikk i Norge. Det finnes oversikter over lavinntektsfamilier.

For kort tid siden fortalte NRK at det har vært en kraftig økning av fattige barn i Norge. 78.200 barn og unge lever i husholdninger som regnes som fattige.

Barnetrygda har siden 1946 vært et viktig virkemiddel for å forsøke å løfte barnefamilier ut av fattigdom. I dag er barnetrygda en såkalt universell ordning som gir samme månedlige sum, 970 kroner per barn, til alle barnefamilier, uavhengig av inntekt.

Nå mener de borgerlige ungdomspartiene at det er på tide å gjøre endringer.

FpU: – Ikke barnetrygd til familier som tjener 1 million

– Nesten halvparten av alle familier som mottar barnetrygd, sparer enten hele eller deler av stønaden, sier formann Atle Simonsen i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU).

Atle Simonsen

Formann i FpU Atle Simonsen sier de skal forsøke å overtale moderpartiet på FRrPs landsmøte i mai.

Han mener dette er problematisk, fordi dagens ordning bidrar til å øke avstanden mellom fattig og rik, og skaper klasseskiller.

– De familiene som velger å spare denne trygden, er såpass velstående at jeg mener de ikke har behov for den. Barna til disse familiene vil få en gevinst i form av at de for eksempel får kjøpt seg en bolig tidligere, i motsetning til de som heller må bruke barnetrygden for å få endene til å møtes, begrunner Simonsen.

Han sier ordninga er et tiltak for å motvirke fattigdom, og derfor ikke kan gis til de med store inntekter. Ifølge FpU kan en naturlig grense settes på én million kroner i inntekt per husholdning.

– Velferdsordningen bør i større grad vris fra å være en rettighet alle har krav på, til å være en bedre ordning for dem som trenger den. Noe av det vi sparer på ikke å gi til dem med høyest inntekt, skal gå til å øke barnetrygden til dem med minst. Da får vi folk opp av fattigdom og reduserer klasseskillet mellom fattig og rik. Resten kan gis som skattelette til alle, sier Simonsen.

Han sier ungdomspartiet kommer til å ta opp forslaget på Frps landsmøte i mai.

Vil overtale Høyre på landsmøtet

Leder Paul Joakim Sandøy i Unge Høyre

Unge Høyres leder, Paul Joakim Sandøy, tror på behovsprøvd barnetrygd selv om moderpartiet har stemt forslaget ned mange ganger før.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Også Unge Høyre er for å overtale regjeringa til å behovsprøve barnetrygda.

– Det er et rettferdighetsprinsipp. Barnetrygda bør gis til de som trenger det. Rimi-Hagen trenger den ikke, for å være litt tabloid, sier leder for Unge Høyre Paul Joakim Sandøy til NRK.

Han sier Unge Høyre også ønsker å innføre behovsprøving av velferdsytelser på andre områder for at stønadene skal bli mer treffsikkert mot dem som trenger det.

– Vi kommer til å foreslå behovsprøving av barnetrygd på Høyres landsmøte i år.

Moder- og regjeringspartiet Høyre har hittil stemt imot forslag om å behovsprøve barnetrygda. Isteden valgte de å stemme for økt inntektsgradering av barnehage i fjor vår. Sandøy er likevel optimistisk.

– Mange Høyre-forslag har startet som Unge Høyre-forslag, så jeg tror sjansen for å overtale dem er til stede. Spesielt nå som vi er i posisjon, så er det en helt annen mulighet til å påvirke politikken, sier Sandøy.

KrFU og Unge Venstre med

Emil André Erstad

Lederen i KrFU Emil André Erstad har inntektsregulert barnetrygd på kravlista de skal sende til Solberg-regjeringa.

Foto: KrFU
Tord Hustveit

Lederen i Unge Venstre, Tord Hustveit, skriver i en e-post til NRK at de har støttet differensiert barnetrygd i flere år. Deres moderparti V har allerede gått inn for dette.

Foto: Gisle Bjørneby/Venstre

Lederen i Unge Venstre, Tord Hustveit, skriver i en e-post til NRK at de har støttet differensiert barnetrygd i flere år.

Deres moderparti, som i dag er støtteparti i Solberg-regjeringa, er eneste parti på Stortinget som allerede har foreslått at barnetrygda skal vurderes ut fra inntekt.

Denne uka vedtok også landsstyret i KrFU at de skal legge press på moderpartiet KrF for at de også skal jobbe for å overtale regjeringa til å innføre inntektsgradert barnetrygd.

«Vi ønsker oss mer til de som har minst, og ikke fullt så mye til de som har mye fra før. Når vi vet at stadig flere barn i Norge lever under den relative fattigdomsgrensen, forventer vi at Solberg-regjeringen sikrer alle barn mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med sine jevnaldrende. Samtidig er dette et viktig tiltak i retning mot en bærekraftig velferdsstat,» skriver de i en kravliste til Solberg-regjeringa.

Både Unge Høyre og FpU tror muligheten for å få overtalt regjeringa styrkes av at alle de borgerlige ungdomspartiene står sammen.

– Det er en sak som alle de fire borgerlige ungdomspartiene kan jobbe opp mot regjeringa på, men det kan bety jobbing over tid, sier Sandøy.

– Det er kjempebra at alle de borgerlige ungdomspartiene er for dette. Det betyr at vi kan kjempe sammen og stå samlet opp mot slik at dette kan bli reell politikk, sier Simonsen.

Har blitt stemt ned mange ganger tidligere

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker staten i underkant av 15 milliarder kroner på barnetrygd hvert år. Antallet som mottar barnetrygd har økt hvert år.

– Spørsmålet om behovsprøvd barnetrygd dukker opp med ujevne mellomrom, og hver gang har forslaget blitt forkastet, forteller Mads Ivar Kirkeberg i SSB.

Allerede for 18 år siden konkluderte det offentlige Barnefamilie-utvalget at det var helt uaktuelt å innføre et behovsprøvd system av administrative grunner.

Ifølge Kirkeberg er hovedårsaken at behovsprøvd barnetrygd krever et større administrativt apparat for å vurdere hva hver enkelt barnefamilie tjener. Flere ansatte og et større byråkratisk kontrollsystem vil måtte koste penger.

I tillegg påpekte utvalget at det kunne ha negative konsekvenser for arbeidstilbudet for mottakerne av barnetrygd. Det vil si at noen vil kunne vurdere å jobbe mindre for å ikke miste barnetrygden på grunn av for høy inntekt.

– Barnetrygden har en styrke i at den er universell. Den gis til alle barnefamilier. Det gir en god oppslutning til velferdsstaten fordi den ikke virker forskjellsbehandlende. Det er velkjent at der hvor stønadsordninger er selektive er også oppslutningen om disse stønadene lavest, sier Kirkeberg.

Mads Ivar Kirkeberg

SSB-forsker Mads Ivar Kirkeberg, sier barnetrygda har vært uendret i 18 år.

Foto: SSB

Stått på stedet hvil i 18 år

SSB-forskeren sier er viktig å reise en debatt om den norske barnetrygden, som har gått fra å være den mest sjenerøse i Norden på 1990-tallet til å være den
minst sjenerøse i dag.

– Den har forvitret. Selve størrelsen på beløpet er ikke blitt prisjustert på 18 år. Søskentillegget forsvant allerede i 2001, småbarnstillegget forsvant i 2003, sier Kirkeberg.

Forskningen viser at barnetrygden er den mest utjevnende av alle skattefrie stønader. For dem som ligger i bunnen av inntektsfordelingen er økonomiske stønader viktig for familiens økonomi. Ofte har disse familiene innvandrerbakgrunn og mange barn. Ergo får barnetrygden stor inntektsmessig betydning for disse lavinntektsfamiliene.

– I 1998 utgjorde barnetrygden nesten 20 prosent av inntekten til familiene i lavinntektsgruppen. Nå utgjør barnetrygden kun 8 prosent av inntektene deres, sier forskeren.

Tror de skal overtale Solberg-regjeringa

Både KrF og Frp har tidligere uttalt at de ønsker å heve barnetrygda for å få bukt med barnefattigdommen. Høyre ønsker at familier med mange barn skal få økt barnetrygd, men ingen av dem har hittil gått inn for at barnetrygda skal behovsprøves, slik ungdomspartiene ønsker seg.

– Vi ser helt klart at det er en utfordring med at behovsprøving vil kunne føre til mer byråkrati og at noen vil kunne velge å motta mer i barnetrygd istedenfor å jobbe, men vi tror det er mulig å finne løsninger på dette, sier lederen i Unge Høyre.

– Særlig i en digital tidsalder, så bør det finnes enkele måter å gjøre dette på, særlig når man ønsker å utvide behovsprøving til andre områder også. I tillegg så må man lage et system som gir motivasjon for å jobbe, legger Sandøy til.

Simonsen er enig i at politikerne samtidig må sørge for at det også skal være lønnsomt å jobbe.

– Vi må sørge for at man ikke velger å være trygda fremfor å sitte i kassa på Rimi.

– Frp har hittil vært imot forslaget. Hva er sjansen for at dere klarer å overtale dem?

– Jeg vet det er folk i partiet som er for dette, og vi er et parti som er opptatt av å kutte i avgifter og skatter, så de burde være enig i dette forslaget. Vi mener pengene som spares kan gi økt skattelette, sier FpU-formannen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger