Forsker: – Det er jo vanvittig alvorlig at fattigdommen rammer så etnisk skjevt

Trebarnsfaren «Amir» drar fram en sliten bag, og viser villig fram dagens håndsrekning fra Fattighuset: Noen lekeperler til barna, penner, ark og en kakeform.

– Dette er et fint tilbud for dem som har dårlig råd og trenger hjelp. Mange har ikke jobb, og derfor ikke penger til å kjøpe mat, klær, leker og slike ting. Vi er takknemlige for dette, legger han til med et ydmykt smil.

• Les: Klar økning i fattigdom blant barn og unge

«Amir» kom til Norge for 13 år siden. Han har ikke jobb, men tre barn på 9, 7 og 6 år som han må forsørge. Av hensyn til familien ønsker han ikke at vi skal bruke hans egentlige navn eller annet som kan identifisere ham.

– Det er trist at vi må komme hit, men vi har ikke noe valg, forteller «Amir».

Innvandrerne overrepresentert

Med annen etnisk bakgrunn enn norsk, er familiefaren er en del av den dystre statistikken over barn og unge i Norge som vokser opp under EUs lavinntektsmål.

Av alle barn i Norge under 18 år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at 7,6 prosent av dem lever i fattigdom. Andelen har økt sammenlignet med da den rødgrønne regjeringen overtok makten.

– Den viktigste årsaken til økningen i barnefattigdommen, er økningen i innvandrerbefolkningen. Statistisk sentralbyrå har beregnet at mens andelen barn med innvandrerbakgrunn utgjorde 25 prosent av barna i lavinntektsgruppen for ti år siden, er tallet nå nesten 50 prosent, sier Fafo-leder Tone Fløtten.

Av de rundt 74.000 barna i Norge som faller innenfor den såkalte lavinntektsgruppen, har 47 prosent av dem innvandrerbakgrunn.

Dersom man ser mer detaljert på tallene, blir statistikken enda dystrere:

• Av alle somaliske barn under 18 år i Norge, lever 67 prosent i fattigdom
• Av alle irakiske barn under 18 år i Norge, lever 51,2 prosent i fattigdom
• Av alle afghanske barn under 18 år i Norge, lever 45,7 prosent i fattigdom

Se tabellen nederst i artikkelen.

Den tydelige etniske profilen bekymrer samfunnsforsker, Karin Gustavsen, ved Barn og unges samfunnslaboratorium.

– Det er jo vanvittig alvorlig, og når det rammer så etnisk skjevt, så tenker jeg at vi som storsamfunn har et betydelig ansvar for å åpne dørene for ei gruppe som kommer til Norge, og som har ganske store utfordringer når de kommer, men som også er en del av det samfunnet de kommer til.

Gustavsen er bekymret for at dette kan bli starten på Forskjells-Norge, og en ny, fattig underklasse.

• Les også: Slik er barnefattigdommen i ditt fylke
• Les også: – Jeg hadde aldri trodd på slik fattigdom i Norge

– Ikke kultur, men klasse

Ifølge sosiologen viser forskningen en klar sammenheng mellom hvilken sosial og økonomisk status personer har i samfunnet og fattigdom.

Den høye fattigdommen blant norsksomaliere i Norge forklarer Gustavsen med at de i utgangspunktet hadde en lav sosioøkonomisk status i hjemlandet, noe de tar med seg inn i det nye landet. Ulikheten forplater seg ofte også i neste generasjon.

– Det kan føre til at etnisk somaliske barn vil få store problemer med å gjennomføre skolegang og få arbeid, bare fordi de tilhører ei gruppe som er stigmatisert. Man ser bort fra deres individuelle evner og kapasitet. Det er en kjempefarlig utvikling, sier Gustavsen.

Hun avviser at det er deres kultur som er årsaken til fattigdommen blant innvandrerne:

– Vi ser akkurat de samme mekanismene innenfor enkelte norsketniske grupper Det er ikke tilfeldig hvem som systematisk faller utenfor det ordinære skole- og arbeidsliv. Man vil kunne se noen kulturelle aspekter, men inkludering dreier seg i hovedsak om et klassespørsmål, ikke om kultur, sier hun.

– I hvilken grad kan manglende vilje til å jobbe og «naving» være årsak til at fattigdommen øker blant unge voksne?

– Jeg har ennå til gode å lese en forskningsrapport som underbygger de forestillingene om at dette er latskap og slabbedasker som ikke gidder å jobbe. Det er ikke vanskelig å finne ett og annet eksempel på uvilje, men hvis du ser nærmere så vil du stort sett finne andre årsaker.

Forskeren peker også på at diskriminering på bakgrunn av etnisitet også er en grunn til at mange holdes utenfor arbeidslivet.

Kan påvirke fysisk og psykisk helse som voksen

Forskningen har funnet at det er en høyere grad av somatiske sykdommer blant barn i lavinntektsfamilier enn i andre familier, og en høyere grad av psykiske lidelser i familier som over tid har levd i fattigdom.

– Når barn og unge lever i familier under fattigdomsgrensa over lengre tid kan det oppstå en usikkerhet. For eksempel kan du ikke alltid bestemme hvor og hvordan du skal bo. Dette påvirker barns helse. De får mer vondt i hodet, mer vondt i magen, astma, allergi, eksem, forteller sosiologen.

Mange livsbelastninger i barndommen, gjør personer også mer utsatt for å være sykere gjennom hele livsløpet. I tillegg til stress og psykisk belastning, kan vedvarende fattigdom i oppveksten også få negative konsekvenser for den fysiske helsa.

– Det er gjort undersøkelser over hva det koster å følge kostholdsrådene, med ferske råvarer og fem om dagen. Det er helt umulig å følge for lavkostnadsfamilier, sier hun.

– Veldig alvorlig

– Helsa hos foreldrene dine i barndommen påvirker din egen helse også som voksen. Dette er veldig alvorlig.

Gustavsen understreker samtidig at man bør være varsom med å slå fast at man «arver» fattigdom:

– Det er altså en sammenheng mellom dårlig livsbetingelser i barndom og voksenhelsen din, med det er også veldig viktig å understreke at barn og unge som vokser opp i familier med dårlig råd, ikke skal sitte med en følelse av at skjebnen deres er forseglet. Selv om de møter flere barrierer, så er det fullt mulig å bryte ut av mønsteret, poengterer samfunnsforskeren.

Frykter storsamfunnet må betale dyrt

Dersom vi ikke får bukt med den økende fattigdommen blant de unge, advarer forskeren om at det vil koste storsamfunnet dyrt, både i form av penger og humanitet.

– Hvis forskjellene øker ytterligere, vil det utvikle seg underklasser i befolkningen. Da vil vi få svekket solidaritet og økt utrygghet, noe som rammer hele befolkningens helse. Det som skjer da er at vi får økning av kriminalitet, vold og rus som igjen vil redusere den generelle folkehelsa.

Økt press på helsevesen, rettsvesen og arbeidsliv vil kunne få store samfunnsøkonomiske konsekvenser, spår hun.

– Både fordi vi vil få flere som står utenfor arbeidslivet, og de som gjør det vil få gradvis dårligere helse dersom de blir stående utenfor, og folkehelsa samlet sett.

– Så dette er et vanvittig viktig samfunnsprosjekt å sørge for at vi ikke øker ulikheten i befolkningen, og det må vi arbeide aktivt mot.

– Barna blir så utrolig glade

Gustavsen mener veien ut av fattigdommen er tredelt. Først og fremst mener hun at arbeidslivet må ta et større ansvar, og slippe til de som ikke nødvendigvis er 100 prosent arbeidsføre.

Dernest mener hun myndighetene må øke sosialstønadene og barnetrygd slik at de som har falt ut likevel kan ha et anstendig liv. Til slutt peker hun på at det lokale hjelpeapparatet må tilby gratis sosiale aktiviteter og annen hjelp, slik at livskvaliteten til de unge i lavinntektsfamilier øker.

Tilbake på Fattighuset forteller trebarnsfamilien «Amir» NRK at han plages av at de ofte ikke har penger til å kjøpe bursdagsgaver til barna.

– Da har vi fått hjelp her, og barna blir så glade, sier han.

«Amir» gestikulerer ivrig når han forteller at barna hans i år til og med har fått en datamaskin av Fattighuset.

– En helt ny pc, understreker «Amin».

– Du vet, barna pleier å ha med lekser hjem fra skolen som skal gjøres på PC og sendes på internett, men jeg hadde ikke råd til PC. Barna ventet lenge, men så fikk de PC her, og de ble så utrolig glade, stråler han.

Tabellen under viser andelen fattige barn under 18 år som er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre med landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia, Afrika eller Latin-Amerika: