Livredd for at barna skal forstå at de er fattige

– Det er skam knyttet til det å ikke ha så god råd i Norge. Mange tror jo at folk som ikke har så mye penger, har satt seg selv i den situasjonen, fordi de er late eller ikke smarte nok til å ta en utdannelse, sier Benedicte.

Å være fattig i Norge handler sjelden om å ha mat på bordet, men om at man ikke får delta i samfunnet på samme måte som alle andre. Benedicte vet hva det er snakk om.

Hun er i 30-årene og bor i Oslo sammen med sine to sønner på 9 og 4 år.

NRK.no møter henne på Fattighuset i Oslo en tirsdag formiddag. Skolene har akkurat startet opp igjen etter sommerferien, og hun leter etter ting som kan hjelpe eldstesønnen med å føle seg som de andre i klassen.

• Les: Klar økning i antall fattige unge

– Fint å tro man er likestilt med andre

– Jeg ser etter barneklær og alt mulig han kan trenge til skolen. Jeg vil gjerne at sønnen min skal få lov til å begynne på fotball, så jeg ser etter fotballsko, leggskinner, gymtøy og joggesko. Aller helst ubrukte. Han er blitt såpass stor at han jo ser om det han får, er nytt eller gammelt, og ungene på skolen vil sikkert erte ham hvis det er feil merke og sånt, sier Benedicte.

Hun leter gjennom klærne som er levert til Fattighuset av folk som ikke har bruk for dem lenger. I en eske på gulvet ligger en sykkelhjelm med en rosa blekksprut på, sammen med gamle Donald-blader og barnebøker.

Benedicte vil ikke bli tatt bilde av i frykt for å kunne bli gjenkjent. Hun er redd niåringen skal få vite at mamma må til Fattighuset for å lete etter klær, leker og utstyr til ham og lillebroren.

– Det er bra for hans selvfølelse og verdighetsfølelse å ikke vite det. Han er snart ungdom, og da er det jo fint å tro at man er likestilt med alle andre barn, selv om man kanskje ikke er det økonomisk sett.

Ble en del av fattigdomsstatistikken

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er blitt langt flere fattige barn og unge voksne i Norge under den rødgrønne regjeringen. Både andelen og antallet har gått kraftig opp.

• Les også: Første gang det er flere fattige unge enn eldre

Benedicte hadde ikke sett for seg at hun skulle bli en del av den norske fattigdomsstatistikken. Hun jobbet tidligere, men ble arbeidsledig og er nå hjemmeværende med sin yngste sønn.

Hun har reist i nesten en time for å kunne komme til Fattighuset når de deler ut klær, leker og annet utstyr.

– Det er veldig viktig at sønnen min kan se seg rundt i klassen og føle at han har de samme tingene som de andre barna.

– Det er ikke så viktig hvordan jeg ser ut, bare han har det bra og føler seg likestilt.

Slitsomme hverdager

For 9-åringen er tilbake på skolebenken etter sommerferien. Mens mange av hans klassekamerater kanskje har vært på hytta eller utenlands i ferien, har han vært hjemme i Oslo sammen med mamma og lillebror.

– Heldigvis finnes jo Oslofjorden og de flotte øyene våre, så vi har vært en del der, sier tobarnsmoren.

Forskning på fattigdom har påpekt at familiens økonomiske situasjon påvirker den sosiale deltagelsen og personenes opplevelse av å være inkludert blant jevnaldrende.

Benedicte forteller at når eldstesønnen er sendt på skolen, er det viktigste å forsøke å skaffe seg helt nødvendige ting, som klær og mat til dagen etter. Hun beskriver hverdagen som fattig som slitsom.

Yngstesønnen på fire år er med mamma denne formiddagen. Han er ennå ikke gammel nok til å kjenne på skammen eller forstå hvorfor bursdagens hans aldri feires med selskap.

– Det er veldig flaks at begge mine barn har bursdag i sommerferien. Det høres kanskje kynisk ut, men da er jo folk bortreist og kommer ikke i bursdagsselskap uansett, så da slipper man å tenke på det. Jeg har jo ikke råd til noe sånt, det utgår totalt, sier Benedicte.

– Sånn er det i rike Norge.