– Vi har aldri fått en slik klage før. Aldri, sier Javier Galán (58) til NRK utenfor det spanske skipsverftet Navantia i kystbyen Ferrol, helt nordvest i Spania.
Fagforeningslederen slår oppgitt ut med armene i bilen, hvor han kjører og viser frem de militære anleggene like ved verftet.
Javier Galán er fagforeningsleder og ansatt ved skipsverftet Navantia i Spania.
Foto: Halldor Asvall / NRK– Se på disse murene. Her har vi bygget krigsskip i hundrevis av år. Hvert år med bedre kvalitet. Og nå blir det sådd tvil om konstruksjonen til de norske fregattene, sier Galán.
Selv jobber han med å bygge deler til skrogene til de tunge krigsskipene. En jobb han har hatt i 40 år.
NRK sender kontinuerlig fra bergingsaksjonen av KNM «Helge Ingstad».
Bygget fem fregatter
Den lille industribyen har fått rettet et voldsomt norsk søkelys mot seg en siste uken.
Årsaken er svært krass kritikk fra norske eksperter etter at den norske fregatten KNM Helge Ingstad sank etter en kollisjon med en tankbåt nord for Bergen 8. november.
Fregatten, i tillegg til fire andre fregatter i Nansen-klassen, ble bygget nettopp her ved skipsverftet i Ferrol.
Men konklusjonen til Statens havarikommisjon for transport og Forsvarets havarikommisjon, som ble lagt frem sist torsdag, er dårlig nytt for selskapet:
Ekspertene mener systemet med de vanntette seksjonene på fregatten KNM Helge Ingstad ikke fungerte.
Hovedårsaken? Vann som ble ledet mellom seksjonene – gjennom det som er beskrevet som hule propellakslinger – og som gjorde at vannet spredde seg raskere enn normalt.
Skipsverftet Navantia nordvest i Spania.
Foto: Halldor Asvall / NRKAvviser norsk teori
Galan er kritisk til at Navantia ikke ble kontaktet om saken tidligere. Han rister på hodet av kritikken.
– Hvis akslingene hadde vært hule, og ledet vann på denne måten, hadde dette blitt et problem langt tidligere. Da ville fregatten ha sunket for lenge siden, mener Galan.
Han mener propellakslingene må ha blitt skadet under selve kollisjonen, og at dette kan være den eneste forklaringen på at de ledet vann mellom seksjonene.
– Hvis du for eksempel har en bil, selv om den er av god kvalitet, så vil den få problemer hvis du kolliderer med den, sier Galan.
– Men kommisjonen sier de har gjort funn på en annen fregatt, som styrker teorien deres om at en slik feil kan gjelde alle fregattene?
– Ja vel. Men hvorfor ringer de ikke da til Navantia? Hvorfor ringte de ikke før fregatten sank? Det er spørsmålene vi stiller oss. Det er veldig lett å skylde på Navantia, nå som fregatten har sunket, sier Galan.
Han peker på feilnavigeringen som skjedde på fregatten i forkant – der de blant annet feiltolket lys fra tankbåten Sola TS, som de trodde kom fra land.
– Jeg tror det eneste de leter etter, er unnskyldninger, sier Galan.
Peker på kravliste
Det norske forsvaret hadde representanter til stede på ulike tidspunkt underveis i byggingen i Ferrol, da fregattene ble bygget. Forsvaret ba Navantia utforme en design, basert på tekniske krav som de satte.
– Vi har laget skip til mange lands militærstyrker. Men Norge satte de aller strengeste kravene. Og vi fulgte dem til punkt og prikke, akkurat som det norske forsvaret ba om, sier Galan.
Forsvarsmateriell, som nå har ansvaret for den delen av forsvaret som bestilte fregattene, skriver i en e-post til NRK at det var «en omfattende test- og verifikasjonsprosess» for å sjekke at kravene som ble stilt til fregattene, ble oppfylt.
De sier de ikke oppdaget feil ved fregattene som påvirket «fartøyenes vanntette integritet».
Bekymret for selskapet
– Vi er et internasjonalt selskap. Og dette gjør en forferdelig skade. Fordi det etterlater et inntrykk at vi ikke klarer å lage båter. Selv om vi har gjort det i århundrer, sier Galan.
– Hvordan tror du en havarikommisjon kan konkludere på en slik måte da, dersom Navantia har gjort alt riktig?
– Slik jeg tolker jeg det, mener jeg det er ansvarsfraskrivelse etter det som gikk galt, sier Galan. Mannskapet på fregatten burde ha unngått kollisjonen, og gjort mer for å unngå den alvorlige situasjonen i etterkant, sier Galan.
Ledelsen i Navantia vil ikke la seg intervjue om saken, men sier i en uttalelse at fregattene oppfylte alle tekniske krav før de ble overlevert til Norge.
