- Vi har tredoblet satsingen på videreutdanning for lærere sånn at det er mange tusen elever som har fått muligheten til å få lærere med styrket kompetanse inn i sitt klasserom. Evalueringer viser at det fungerer som bare det, det funker mye bedre enn mange av de andre reformene vi har hatt i skolen i det siste. Dette må bli satsingen for å få også flere lærere inn i det (Lærerløftet, red. anm).
- Evalueringene viser at alle lærerne som har vært i dette (videreutdanningen, red. anm) syns de har endret undervisningen sin, de aller fleste lærerne syns selv de har blitt bedre lærere. Det betyr at det er mange tusen elever der ute som på grunn av oss fikk bedre undervisning etter vår reform. Det er statistikk vi kan være stolt av!
Trine Skei Grande ser ut over 222 landsmøtedelegater som var samlet i Ålesund. Hun roper ut en av Venstres største seire i samarbeidet med regjeringen. Men stemmer det? Har virkelig videreutdanningen av lærerne gitt elevene bedre undervisning?
Gjengir forskningen feil
Ja, mener Trine Skei Grande. Hun viser til en evaluering utført av NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. I landsmøtetalen hevder hun altså at denne evalueringen både bekrefter at videreutdanningen av lærerne har vært mer vellykket enn tidligere skolereformer og at elevene har fått bedre undervisning.
Men rapporten fra forskerne Cay Gjerustad og Terje Næss sier ingenting om noen av delene. Evalueringen er basert på en spørreundersøkelse blant lærerne som har vært gjennom videreutdanningen.
Har aldri sammenlignet skolereformer
- Vi har ikke sammenlignet denne reformen med noen andre reformer, sier Cay Gjerustad.
Og det har ingen andre norske forskere heller gjort, så langt NRK har brakt på det rene.
Likevel mener Grande det er dekning for påstanden om at Lærerløftet "funker mye bedre enn mange av de andre reformene vi har hatt i skolen i det siste".
- SSB har slått fast at den største skolereformen til den rødgrønne regjeringen, satsingen på økt lærertetthet ikke ga tegn til økt læringsutbytte for elevene. Etter valget var Lærerløftet (med videreutdanning, red. anm.) ett av Venstres hovedkrav for å inngå en samarbeidsavtale.
Grande viser til at mange tusen lærere er omfattet av Lærerløftet, at lærerutdanningen nå er 5-årig og at flere tusen lærere har tatt eller er i gang med å ta videreutdanning. Hun hevder det gir og vil gi bedre undervisning til elevene.
- Det er dokumentert i forskningen at elevene lærer mer når lærerne er faglig sterke. Derfor satte man i gang Lærerløftet, sier Venstre-lederen.
Les også: Vedtak fra Venstre
Har aldri undersøkt undervisningen
Det er ikke bare påstanden om at lærerløftet fungerer bedre enn andre reformer, forskerne ikke kjenner seg igjen i. Ifølge NIFU-forskerne er det heller ikke grunnlag for den andre Grande-påstanden om at elevene har fått bedre undervisning takket være videreutdanningen.
- Vi har ikke undersøkt om undervisningen faktisk har blitt bedre av videreutdanningsreformen "Kompetanse for kvalitet" eller om elevenes læringsutbytte har økt. Det ville krevd en stor studie over flere år der man fulgte lærere med og uten videreutdanning og effekten på elevenes prestasjoner, sier forsker Cay Gjerustad og fortsetter:
- Grande har dermed heller ikke dekning i rapporten for påstanden "det er mange tusen elever der ute som på grunn av oss fikk bedre undervisning etter vår reform.
Lærerne sier selv undervisningen har blitt bedre
I undersøkelsen svarer nesten alle lærerne at de har eller skal forandre egen undervisning. To tredjedeler mener at studiet har forbedret deres måte å undervise på og at elevene får et større faglig utbytte. Men undersøkelsen sier ingenting om undervisningen faktisk har blitt bedre eller læringsutbyttet høyere.
- Hvordan kan du vite at elevene takket være deg har fått bedre undervisning, Trine Skei Grande?
- Elevene har takket være flere kunnskapsrike og faglig sterke lærere fått bedre undervisning. Det sier lærerne selv og vi stoler på lærerne. Det er godt dokumentert at elevene lærer mer når lærerne er faglig sterke, sier Grande til NRK.
Les også: Venstre-ledelsen gikk på nederlag
Ingen norsk forskning på videreutdanningsreformen
Det finnes ingen norsk forskning på effekten av å gi lærerne 30 studiepoeng i videreutdanning.
Kunnskapsdepartementet viser til internasjonal forskning som påviser en sammenheng mellom lærernes faglige fordypning og hvor mye elevene lærer, men regjeringen, Venstre og KrF har ikke satt i gang en evaluering av milliardsatsingen sin. Kunnskapsdepartementet vedgår at det ikke finnes forskning som spesifikt har sett på effekten av videreutdanning med 30 studiepoeng.
Det nærmeste man kommer av norsk forskning, er en ni år gammel rapport fra Senter for økonomisk forskning. Undersøkelsen viser at sammenlignet med de som har lærerutdanning alene, har lærere med videreutdanning en positiv effekt på elevenes resultater i matematikk, og til en viss grad også i norsk. Men studien er på skolenivå, og forskerne har derfor ikke kunnet fastslå at videreutdanning fører til bedre resultater.
Feiltolker forskning i tale om forskning
Tilbake i landsmøtesalen i Ålesund blir Grande avbrutt av applaus når hun sier: - Venstre er på sitt beste er når vi står opp mot populisme og kjemper for kunnskap!
Hun fortsetter med en hyllest av forskere og forskning:
- Det har blitt helt greit å snakke ned de flinkeste folkene vi har i et samfunn, de som er forskere og de som er eksperter og de som prøver å øke kunnskapen vår. Vi skal jo høre mer på nettopp de folkene! Og jeg vil ha meg frabedt politikere som gjør de folkene små og ubetydelige!
Det neste Trine Skei Grande snakker om i talen sin er altså Lærerløftet, og hun refererer til forskning som ikke finnes.
Ap advarer mot amerikanske tilstander
Grandes kritikk av andre reformer dreier seg om de rødgrønnes satsing på økt lærertetthet. Hun får en pekefinger i retur fra Marianne Aasen, forskningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.
- Hvis politikere ikke bruker forskning med omhu, risikerer vi å miste det åpne og tillitsfylte offentlige ordskiftet vi har i Norge. Ser vi til USA, er det skremmende å se hvordan folkestyret taper på at folk ikke lenger føler de kan tro på det politikere sier. Forskning må brukes med omhu, og da bør ikke politikere og andre trekke konklusjoner det ikke er grunnlag for.
- Hele Stortinget står bak etter- og videreutdanning, men det er summen av mange ulike tiltak som gjør skolen bedre: Tidlig innsats, flere lærere, etter- og videreutdanning, bedre skolehelsetjeneste, trygt skolemiljø og mange andre tiltak virker sammen. Det er ikke ett enkelt tiltak alene som gjør skolen bedre, sier Aasen.
SV: Viktig å bruke forskning riktig
Venstre-lederen får støtte fra SV-leder Audun Lysbakken.
- Dette viser at det er viktig å bruke forskning og undersøkelser på riktig måte. På utdanningsområdet er forskning og effektstudier krevende, fordi skolen har mange mål de skal jobbe mot, og ikke alt er like målbart på kort sikt. Selv om ikke elevene gjør det bedre til eksamen, så kan de for eksempel ha hatt økt læringsutbytte og tilegnet seg kunnskap som gir måloppnåelse på lengre sikt, sier SV-leder Audun Lysbakken.
- Elever og læreres opplevelser og erfaringer er en annen viktig kilde for å vurdere effekten av en reform, at lærere opplever videreutdanningen som nyttig, kan bety at den har positiv effekt, men å påstå at kompetansehevingen isolert sett har vært mer vellykket enn andre kvalitetshevende tiltak er det ikke grunnlag for å si, konstaterer Lysbakken.
