– Jeg er veldig bekymret. I dag har vi en lav ungdomsbruk av narkotika. Det risikerer vi å sette på spill med dette forslaget. Vi kan komme i en situasjon der ungdom ikke møter noen reaksjon, som i neste omgang vil gi dem en følelse av at det er fritt frem, sier Pernille Huseby, generalsekretær i Actis.
Regjeringen har lansert rusreformen «Fra straff til hjelp» og ba et utvalg foreslå hvordan man best kan nå målet med reformen, nemlig at folk med som sliter med rus, skal tilbys hjelp i stedet for å straffes.
Bruk, kjøp og salg av narkotika skal fortsatt være forbudt.
Forslaget går imidlertid ut på at du ikke skal risikere verken bot eller fengsel dersom du blir tatt med mindre mengder narkotika som er til eget bruk.
Foreslår rådgivning i stedet for straff
Utvalget foreslår at man ikke skal straffes for brukerdoser, og at man i stedet skal bli pålagt å møte hos en rådgivningstjeneste i kommunen.
Møter du ikke opp hos denne rådgivningsenheten, skal du imidlertid heller ikke risikere straff eller noen form for sanksjoner, men enheten kan da oppsøke deg og forsøke å opprette en dialog.
– Vi har støttet at man skal få til en avkriminalisering. Men vi tror det ville ha vært mulig å få til en løsning hvor det får en konsekvens å bryte narkotikaforbudet, sier Huseby.
– Vi har tatt til orde for et inntektsbasert gebyr for dem som er friske og ikke trenger helsehjelp. En person med god råd som ikke har et helseproblem knyttet til bruken sin, tenker vi at bør kunne ta ansvar for at man bryter loven gjennom et gebyr.
Utvalgsleder tror ikke færre vil begynne med narkotika
Utvalgsleder Runar Torgersen, førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet i Oslo, påpeker at straff ikke har vist seg å være egnet til å begrense bruken av narkotika.
– FUNKER IKKE: – Straff er ikke egnet til å begrense bruken av narkotika, sier utvalgsleder Runar Torgersen.
Foto: Helle Westrum / NRK– Man har utmerket empirisk belegg for at for eksempel trafikkregulering fungerer godt. Setebeltebøter har fått folk til å bruke setebelte, og fartsgrensene blir i rimelig grad respektert. Sånn er det ikke med bruk av rusmidler. Straffen fungerer dårlig der, og det har man gjennom internasjonal forskning god dekning for å si.
Torgersen tror ikke verken ungdom eller andre vil ha problemer med å forstå at en slik avkriminalisering ikke betyr at det er fritt frem for bruk av narkotika.
– Det vil stå rett ut i loven at det er forbudt å ha befatning med narkotika. I tillegg vil man bli pålagt å møte for en kommunal rådgivningsenhet, politiet har undersøkelseshjemler, og de vil beslaglegge og ødelegge narkotikaen. Det er vanskelig å se for seg hvordan det kan tolkes som tillat og lovlig, sier han.
– Men tror du at dette forslaget betyr at færre vil starte med narkotika?
– Nei, det er det vel ingen grunn til å tro, sier Torgersen.
Høie: – Legalisering er langt unna
Han overleverte utvalgets rapport til helseminister Bent Høie i dag.
– En legalisering er langt unna. Det skal fortsatt være forbudt med både bruk, besittelse, salg og omsetning av narkotika i Norge. Men for dem som har det til personlig bruk, vil samfunnets reaksjon på at man bryter loven, ikke lenger bli bøter og fengsel, men et tilbud om hjelp, sier Høie.
– En ting er de tunge rusavhengige, men en 18-åring som ruser seg én gang i uken, tenker kanskje ikke at han trenger hjelp?
– Nei, men kanskje noe av årsaken til at ungdommer i den alderen som ruser seg på illegale rusmidler, ikke oppsøker hjelp, nettopp er at de er bekymret for straffereaksjonene, sier Høie.
