Utlendinger har trukket ut 35 milliarder fra Oslo Børs

Vanligvis kjøper utlendinger mer aksjer enn de selger, og over flere år har utlendinger eid en stadig større andel av aksjene på Oslo Børs.

Men de tre siste kvartalene har utenlandske eiere solgt unna aksjer for 35 milliarder mer enn de har kjøpt, viser nettosalg-statistikken av noterte aksjer til SSB fram til 1. april.

– Økningen de siste årene har stoppet opp, og det har vært noe nedsalg, sier investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.

Peker på skatt

SSB-oversikten går tilbake til 2012.

Aldri før har SSB registrert et så stort nettosalg av norske aksjer blant utlendinger, og det har heller aldri blitt registrert et nettosalg tre kvartaler på rad.

Men rett før storsalget, hadde utlendinger nettokjøpt aksjer for 90 milliarder i andre kvartal, ifølge SSB. Derfor er Næss litt usikker på hvordan trendskiftet skal forstås.

Parallelt herjer debatten om politisk risiko og den svake norske kronekursen. Flere i finansmiljøet, som investor Øystein Stray Spetalen og Arctic Securities-partner Jon Gunnar Pedersen, sa til NRK i mars at utlendingene ble skeptiske til å investere i Norge etter Støre-regjeringens skatteendringer i fjor høst.

Innføring av særskatt for oppdrett og vindkraft ble varslet i slutten av september i fjor, altså på tampen av tredje kvartal.

Finanstoppene mener politisk risiko som får investorer til å rømme, er én av grunnene til at den norske kronen er svak.

I forrige uke kalte Spetalen kronen for «pill råtten» i DN.

Næss mener nedsalget siden tredje kvartal kan tyde på at utlendingene har endret oppfatning av å eie aksjer i Norge, men er i utgangspunktet skeptisk til forklaringen.

– Det er ikke utenkelig at det er derfor. Men man kan ikke si med sikkerhet at det er slik, siden det var så kraftige kjøp i forkant, sier Næss.

Selv om utlendinger selger aksjer, har utlendingers eierandel på Oslo Børs vært stabil over 40 prosent. Næss forklarer paradokset med at utlendingene har lykkes bedre med investeringene enn norske aksjeeiere.

– Den enkle og logiske forklaringen er at de har oppnådd litt høyere avkastning enn nordmenn, sier han.

Trodde utlendinger overreagerte

Pedersen, som også er medlem av sentralstyret i Høyre, er også usikker på hvordan tallene skal tolkes, men er urolig over utviklingen.

I hans daglige virke som partner i Arctic Securities jobber han med å skaffe penger til nordiske prosjekter.

– Vi snakker med utenlandske investorer stort sett hver dag. For oss er det en helt reell opplevelse, sier han, og fortsetter:

– Den første opplevelsen var i oktober-november i fjor. Etter at regjeringen kom med skatteendringene, hørte vi fra meglerbordet at nå er utlendingene opprørt. Da tenkte jeg at de overdrev. Men så var vi selv i møte med utenlandske investorer, og da forsto jeg at særlig London-investorer var genuint opprørt og synes de hadde kastet vekk tid på Norge, sier han.

Pedersen er opptatt av at utenlandske investorer må bruke like mye tid på å sette seg inn i politikken i «lille» Norge som i folkerike land som Storbritannia og Tyskland.

Han tror utlendingene ikke gidder å bruke tid på Norge hvis regjeringen roter til forutsigbarheten i skattesystemet.

– Da velger de heller å investere andre steder, sier han.

Sp-topp mener ryktene er problemet

Endringene i skattetrykket i Norge har også skapt overskrifter i utlandet, fordi hundrevis av norske kapitaleiere har flagget ut.

I Senterpartiet er også stortingsrepresentant Geir Pollestad opptatt av omdømmet til Norge. Men han mener Høyre og folk som Spetalen må bære ansvaret for «rykteflommen» om uforutsigbarhet i skattesystemet.

– Det blir brukt i et politisk spill, og i en politisk retorikk, sier han til NRK.

– Det skjer raske omveltninger, det som har skjedd på skatt og i statsbudsjettet i høst var dramatisk, men det var også fordi vi hadde en vegg med utfordringer knyttet til Ukraina og energipriser, sier han og peker på utgiftene.

Pollestad mener Norge ikke er unikt, og at alle partier må venne seg til at fredelige og mer forutsigbare tider er forbi.

– Det er et større skifte, og det vil gå utover opplevd politisk stabilitet, fordi det hele tiden blir justeringer av kursen for å passe med en mer skiftende virkelighet, forklarer han.

– Dersom en fortelling om politisk risiko etableres i finansmiljøet, uten at det faktisk er det etter ditt syn, vil ikke fortellingen i seg selv være et problem for Norge?

– Jo, det er det. Det er et stort ansvar som ligger på de som skaper den type fortellinger. Alt blir pakket inn i merkelappen politisk risiko. Ordinær politikk kan medføre endringer, men endringer er nødvendige. Ting skjer fortere nå enn fredsperioden bak oss. Større ustabilitet i det som rører seg rundt oss tror jeg er viktig.

Pollestad er også opptatt av at næringslivet har fått glede av at politikerne kan kaste seg rundt:

– Hvilket land var blant dem som stilte opp mest for næringslivet under pandemien? Jo, det var Norge. Vi endte i en situasjon hvor begravelsesbyrå fikk koronastøtte i en pandemi. Når inntjeningen er god, er vi i et system hvor folk må betale, sier han.

– Det viktigste enkeltgrepet vi kan gjøre for å sikre stabilitet for utenlandske investorer er å holde fast på selskapsskatten på 22 prosent, understreker han.

– Vitner om manglende forståelse

Pedersen blir provosert av å høre Pollestad vise til krigen og inflasjon som grunn til at regjeringen måtte hoste opp milliarder fra nye skatter.

– Norge har vel ikke mye mer krig enn landene rundt oss? Det er ikke slik at krigen som har rammet Europa har rammet Norges spesielt sterkere enn andre land. Snarere tvert imot har krigen gitt rekordhøye inntekter for staten, sier Pedersen.

– Det å avskrive bekymringen slike som oss fanger opp fra utenlandske investorer, er med på å skape uro. Det vitner om en manglende forståelse for hvordan folk er nødt til å tenke der ute. Det er ikke høyresiden som har gjort at utenlandske investorer tre kvartaler på rad har vært nettoselgere av verdipapirer, sier han, og viser til SSB-tallene.