Faktasjekk

Unge sliter med å få seg bolig, hevder politikerne

Det er vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet, sier Jan Tore Sanner. Men aldri før har så mange unge eid egen bolig.

Boligkjøpere

PRISVEKST: For mange er drømmen om egen bolig uoppnåelig så lenge boligprisene fortsetter å stige. Men har drømmen blitt mer uoppnåelig for flere unge enn før?

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Påstand

NRK Detektor tok kontakt med kommunal- og moderniseringsdepartementet og spurte hva den faglige grunnlaget for påstanden er.

Departementet svarte: «Statsråden refererer til den sterke veksten i boligpriser generelt og Oslo spesielt de siste årene. I kombinasjon med egenkapital-krav vil dette gjøre det krevende for unge å komme inn i boligmarkedet.»

Det er ikke uvanlig at politikerne gjentar at unge har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet når det kommer ny statistikk som viser at boligprisene stiger.

I denne faktasjekken har NRK Detektor ikke primært undersøkt hvorvidt det har blitt vanskeligere enn tidligere å etablere seg, selv om vi senere skal vise til utregninger som sier noe om situasjonen tilbake til 1992.

Hopp rett til konklusjonen her

Vi konsenterer oss om påstanden om at "det er vanskelig for unge å komme seg inn på boligmarkedet". Og det blir dyrere å kjøpe bolig i Norge:

  • Sterk vekst. Boligprisveksten i Norge var på formidable 61,6 prosent fra 2008 til 2016.
  • Mindre lønnsvekst. I samme tidsrom økte lønningene bare med 29 prosent (SSB).
  • Mer gjeld. I 2009 hadde 14 prosent av norske husholdninger en gjeld som var mer enn tre ganger samlet inntekt, dette tallet hadde økt til 17 prosent i 2015.

Men til tross for alt dette kommer stadig flere unge seg inn på boligmarkedet.

  • I aldersgruppa 25-30 år har andelen som eier egen bolig, økt fra 33,6 prosent i 2004 til 41,6 prosent i 2015.
  • Blant de yngste kjøperne mellom 18 og 24 år har andelen som eier, økt fra 5,8 prosent i 2004 til 9,4 prosent i 2015.

Tallene kommer fra offisiell inntekts- og formuesstatistikk og er pålitelige, ifølge SSB.

Laster innhold, vennligst vent..

SSB: Motsatt trend

I rapporten Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2016 fra SSB framgår det at 35 prosent av aleneboende under 35 år bodde i egen eid bolig i 2015. Denne andelen har gått litt opp og ned over tid, men var nesten lik i 1991.

– Det kan være interessant å se på gruppen aleneboende fordi de ofte trekkes frem som en gruppe som får spesielt store etableringsproblemer når boligprisene øker. Det ser vi altså ingen klare tegn til på overordnet nivå, sier seniorrådgiver Tor Morten Normann ved Statistisk Sentralbyrå.

Tor Morten Normann

MYTE: Unge ser ikke ut til å få spesielt store etableringsproblemer når boligprisene øker, sier seniorrådgiver Tor Morten Normann i SSB.

Foto: SSB

Han legger til at tallene fra inntekts- og formuesstatistikken viser det motsatte, at unge i stadig større grad eier egen bolig.

Flere på leiemarkedet?

Hvis påstanden om at stadig flere sliter med å komme seg inn på boligmarkedet skal stemme, er det sannsynlig at stadig flere leier i stedet for å eie bolig. Men heller ikke dette er tilfelle.

Andelen som leier bolig, har ligget helt stabilt siden 1997 på mellom 16 og 18 prosent, ifølge SSBs levekårsundersøkelse.

Blir de boende hjemme?

Én statistikk peker i retning av at en del som ikke får kjøpt seg bolig blir boende lenger hjemme hos foreldrene. I levekårsundersøkelsen har det vært en økning i andelen som bor hjemme i alderen 20-24 år fra 28 prosent i 2007 til 33 prosent i 2015.

På den andre siden har alderen for utflytting hjemmefra ligget helt stabilt de siste årene, de aller fleste har flyttet ut når de er i midten av 20-årene, ifølge forsker Hans Christian Sandlie ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Påstand: Stadig flere må ha hjelp hjemmefra

Den neste påstanden som ofte fremsettes, er at mange unge må ha hjelp fra foreldrene til å kjøpe egen bolig.

Her spriker tallene, men en undersøkelse fra Norstat på oppdrag fra Finans Norge viste at andelen først sank fra 24 prosent i 2008 til 15 prosent i 2009 for så å øke til 41 prosent i 2013. Deretter sank den igjen til 29 prosent i 2015.

Sandlie sier de bør se nærmere på utvalget og feilmarginen i tallene.

Laster innhold, vennligst vent..

I SSBs levekårsundersøkelse (2015) var det inkludert spørsmål om boligeiere hadde mottatt hjelp fra foreldre eller svigerforeldre i form av garanti eller kausjon for lån.

Blant boligeiere i alderen 20-29 år var andelen 32 prosent i 2001 og 31 prosent i 2015, mens tilsvarende tall for boligeiere i alderen 30-39 år var 20 og 21 prosent.

Svar: Svakt stigende andel får hjelp

Blir det stadig flere som må ha hjelp hjemmefra for å få kjøpt bolig? Det er vanskelig å gi et entydig svar på, men Hans Christian Sandlie sier:

– Samlet sett gir tallene fra Norstat og tallene fra EU-SILC/levekårsundersøkelsen et inntrykk av at andelen unge boligeiere som får hjelp hjemmefra er svakt stigende.

Hans Christian Sandlie

DET ORDNER SEG FOR DE FLESTE: Forsker Hans Christian Sandlie ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Foto: Høgskolen i Oslo og Akershus

– Når prisene stiger hurtigere enn inntektene, skulle ikke det bety at det blir vanskeligere for unge å komme inn på markedet?

– Terskelen for å bli boligeier har nok blitt hevet noe, men mange klarer likevel å passere den. Rentene har vært lave og synkende, det gjør det enklere å betjene boliglån. På den andre siden har det kommet noen innstramminger på bankenes utlån som gjør det vanskeligere. De aller fleste unge greier å komme seg inn i eiemarkedet til tross for hindringene, sier Sandlie.

Dyrere å eie bolig

Selv om boligprisene har steget langt sterkere enn lønningene, er det også lite som tyder på at kostnadene ved å eie bolig er blitt så høye at det avskrekker unge boligkjøpere.

NRK Detektor har bedt senioranalytiker Joachim Bernhardsen i Nordea Markets beregne hva det koster for en aleneboer i Oslo under 30 år å betjene renter og avdrag på en 50 kvadratmeter stor bolig som andel av inntekt.

Bernhardsen har tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig kvadratmeterpris til enhver tid, slik at indeksen reflekterer at det blir dyrere å kjøpe bolig når boligprisene stiger. Han har beregnet hvor mye det koster å betjene renter og avdrag i kroner og øre, og så er dette målt som andel av inntekt.

Det er lagt til grunn 85 prosent belåningsgrad og 25 års nedbetaling, noe som er standard.

– Målt ved hvor stor andel av inntekten som går til å betjene renter og avdrag, begynner det utvilsomt å bli dyrt å etablere seg i Oslo. Sammenlignet med de siste 20 årene må vi tilbake til før finanskrisen før å finne nivåer tilsvarende dette, sier Bernhardsen.

Joachim Bernhardsen, Nordea Markets

DYRERE: Joachim Bernhardsen i Nordea viser hvor mye av inntekten som går med til boligutgifter.

Tidligere har han gjort beregninger som viser at boligprisene på landsbasis for hele befolkningen ikke er spesielt høye dersom man tar hensyn til utviklingen i inntekt og levekostnader. Faktisk har boligprisene på landsbasis aldri har vært lavere enn de har vært de siste årene, og i Oslo ligger de nær det som er normalt, ifølge Bernhardsens utregninger.

Men for unge under 30 i Oslo går altså en stadig større andel av inntekten til bolig.

Forskningen gir ikke svar

Med strengere egenkapitalkrav og fortsatt stigende boligpriser antar forskerne at flere unge vil få problemer med å komme seg inn på boligmarkedet.

– Men nøyaktig hvem de er eller hvor mange de er, vet vi ikke, sier forsker ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus, Kristin Aarland.

– Det har vel aldri vært lett for unge å etablere seg som boligeiere. Det er fort gjort å se seg blind på boligprisene og tenke at de var lavere før. Men mye var annerledes før, lønningene var dårligere, rentene var høyere, studielånsfinansieringen var dårligere og dyrere, og det var vanskeligere å få stort lån i banken, sier Aarland.

Hun legger til at årsakene til at det er vanskelig nå, er forskjellig fra tidligere. Nå er den store utfordringen å spare opp tilstrekkelig egenkapital når prisene stiger raskt, sier forskeren.

Kristin Aarland, NOVA

ALDRI ENKELT: Å etablere seg på boligmarkedet har aldri vært lett, påminner forsker Kristin Aarland ved NOVA, HiOA.

– Men er det vanskeligere nå enn før å få kjøpt sin egen bolig?

– Det vet vi egentlig ikke, det vil tiden vise.

– Men hvorfor vises ikke det i statistikken?

– Vi undres over det. Det kan hende folk har tilgang til ressurser i familien som de plutselig kan bruke, noen klarer å spare, noen flytter. Folk tilpasser seg, sier Aarland.

Ber politikerne bli mer nyanserte

– Bør politikerne slutte å si det er så vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet?

– Utsagnet bør nyanseres. Det er viktig å finne ut hvem det gjelder før man iverksetter tiltak. Noen store tiltak som favner alle unge, er dyre og lite treffsikre. Politikerne bør undersøke omfanget av problemet før de kommer med bombastiske konklusjoner, appellerer Kristin Aarland.

Forbrukslån til egenkapital?

NRK Detektor har spurt Finanstilsynet om unge bruker forbrukslån som egenkapital ved boligkjøp. Tilsynet svarer at de ikke har statistikk som forteller noe om dette, men viser til at bankene følge boliglånsforskriften. Den krever at bankene må basere utlån til bolig på en forsvarlig kredittvurdering.

Kredittreklame

IKKE TALL: Finanstilsynet har ikke statistikk som viser at flere tar opp forbrukslån for å få penger til egenkapital.

Foto: Montasje

Finanstilsynet tror etableringen av et gjeldsregister vil gjøre det enklere for bankene å få en fullstendig oversikt over lånsøkerens gjeld. I dag er bankene til dels avhengig av at søkeren gir korrekte opplysninger om sine forbrukslån.

Høye boligpriser kan gjøre det vanskelig for førstegangsetablerere å kjøpe bolig, konstaterer Finanstilsynet overfor NRK Detektor.

Forbrukerrådet: 18-åringer vil ha drømmebolig

– Vi ser at det er en forventning blant stadig flere unge om å eie egen bolig. Vi har eksempler på 18-åringer som klager over at de må spare i fire-fem år før de kan kjøpe drømmeboligen, og da tenker jeg at slik har det vært for alle generasjoner før dem, sier Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet.

Han legger til:

Det er ikke naturlig at tenåringer skal eie sin egen bolig hvis de ikke har økonomi til det.

– Har dere i Forbrukerrådet annen statistikk som kan tyde på at unge sliter mer med å komme inn på boligmarkedet nå enn før?

– Nei, vi har egentlig ikke det.

– Men man taper jo så mye i dag på ikke å få være med på boligprisveksten?

Jorge Jensen, Forbrukerrådet

ADVARER: Husk at boligprisene kan falle, sier fagdirektør i Forbrukerrådet Jorge Jensen.

– Ingen vet hvordan boligprisene vil utvikle seg i fremtiden. De som gjør anskrik om klasseskiller i boligmarkedet, er gjerne banker, men for dem handler det om å utvide markedet.

– Men er det ikke sant da?

– Jo, vi har vært gjennom to tiår med boligprisvekst, men vi vet ikke hvordan det tredje blir. Man må kunne betjene et lån før man tar opp et lån. Finanskrisen i 2008 startet med at folk som ikke hadde råd til boliglån, fikk det. Ingen ønsker seg tilbake dit.

Stemmer det at det unge sliter med å få seg bolig?
Blå skillelinje. Detektor.Grafikk

Vurdering:

Jan Tore Sanner sier at "det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet". Det er uomtvistelig at boligprisen har økt og at boutgifter tar en stadig større andel av husholdningsbudsjettet, særlig for unge. Det er også på det rene at flere unge bor lengre hos foreldre. Men samtidig viser Detektors undersøkelser at andelen unge som eier egen bolig har økt siden årtusenskiftet, noe som tyder på at det ikke er blitt vanskeligere å komme inn i markedet.

Sannhetsbarometer- ikke sikkert

Vurderingen er gjort av: Nyhetsprogramredaktør Kyrre Nakkim og prosjektredaktør Lars Kristiansen.

Blå skillelinje. Detektor.Grafikk
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger