UDI: Kan trekke tilbake det norske statsborgerskapet til Krekar-meddømt

UDI konkluderer med at mannen som fikk norsk statsborgerskap mens han var terrortiltalt i Italia, fikk statsborgerskapet basert på uriktige opplysninger, som følge av at mannen selv holdt tilbake viktig informasjon.

Bevæpnet politi i Bolzano

TERRORSAK: Bevæpnet politi var på plass utenfor retten i Bolzano da terrorsaken ble forsøkt startet igjen, etter å ha blitt utsatt flere ganger, i oktober i fjor. Blant de tiltalte var blant andre mulla Krekar og en mann bosatt i Buskerud.

Foto: Ines Margot Zander / NRK

Det har vakt sterke reaksjoner at en av mennene som i forrige uke ble dømt for terrorplanlegging sammen med mulla Krekar, fikk innvilget norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia.

I en redegjørelse om saken, opplyser UDI at mannen da han søkte om statsborgerskapet krysset av for «nei» i søknadsskjemaet på spørsmål om han var under etterforskning i Norge eller i utlandet.

«Hadde fått avslag»

UDI gjør det videre klart at søknaden ville ha blitt stilt i bero dersom UDI hadde vært kjent med at mannen var under etterforskning i Italia. UDI konkluderer også med at mannen deretter ville ha fått avslag på søknaden om norsk statsborgerskap etter at dommen i Italia falt.

«Slik UDI ser det, fremstår det som denne personen har fått innvilget norsk statsborgerskap på uriktige og ufullstendige opplysninger, som følge av at personen selv har tilbakeholdt opplysninger av vesentlig betydning for vedtaket. UDI mener derfor at dette gir grunnlag for å vurdere tilbakekall (...). UDI vil derfor opprette sak om tilbakekall av norsk statsborgerskap,» heter det videre.

Mannens advokat Solveig Høgtun vil ikke kommentere disse opplysningene overfor NRK.

UDI: Departementet skulle ha varslet, men gjorde det ikke

Den nå terrordømte mannen i 40-årene, som er bosatt i Buskerud, fikk utstedt det norske passet sitt i juli i fjor. På det tidspunktet hadde han allerede vært i italiensk politis søkelys og mistenkt for terrorplanlegging i en årrekke. Han ble i 2015 pågrepet av norsk politi i en koordinert, internasjonal aksjon.

At han var knyttet til terrorsaken i Italia, var heller ikke ukjent for norske myndigheter. Italia begjærte ham utlevert i 2016, og norske domstoler slo i flere instanser fast at han kunne utleveres til Italia på bakgrunn av at han da ikke var norsk statsborger.

UDI har bekreftet overfor NRK at de verken sjekker om personen har en utleveringsbegjæring på seg, eller om vedkommende etterforskes i utlandet, når noen søker om norsk statsborgerskap.

I redegjørelsen peker UDI på at departementet skulle ha informert om utleveringsbegjæringen:

«Etter UDIs kjennskap kommer utleveringsbegjæringer til departementene. Deretter har disse blitt videreformidlet UDI, men ikke i den aktuelle saken. Vi er avhengig av å få beskjed fra departementene dersom det dukker opp utleveringsbegjæringer på personer som har oppholdstillatelse i Norge.»

Rettssalen i Bolzano

TILTALT I ITALIA: Da rettssaken mot mannen i 40-årene startet i Italia, var han irakisk borger. Da dommen falt, hadde han fått norsk statsborgerskap og kan dermed ikke utleveres fra Norge.

Foto: Olav Døvik / NRK

UDI og PST peker på hverandre

UDI har hele tiden hevdet at de ikke var kjent med at mannen var involvert i en terrorsak i utlandet da han fikk innvilget det norske statsborgerskapet.

Dette er til tross for at PST har gjennomført flere etterforskningsskritt på oppdrag av italiensk politi.

«Vi har dialog med politiet og Politiets sikkerhetstjeneste, og vi forutsetter at vi får beskjed dersom en person har en pågående sak,» skriver UDI.

Annett Aamodt, seniorrådgiver i PST

PST SVARER: Annett Aamodt i PST viser til at mannen var under etterforskning i en offentlig kjent straffesak i Italia da han søkte om norsk statsborgerskap, og mener UDI derfor burde ha tatt kontakt med PST selv.

PST retter imidlertid fingeren tilbake og mener det er UDI som skulle ha tatt kontakt med PST.

– For at PST skal kunne belyse en sak, må vi ha informasjon fra utlendingsmyndighetene om at en person har søkt om statsborgerskap. I dette tilfellet var vedkommende under etterforskning i en offentlig kjent straffesak i Italia, og saken burde derfor ha vært lagt frem for oss, sier Annett Aamodt, seniorrådgiver i PST, til NRK.

Ifølge UDI leverte den nå terrordømte mannen politiattest da han søkte om norsk statsborgerskap. De viser imidlertid til at politiattester ikke viser informasjon om eventuelle siktelser, tiltaler og dommer som er avsagt i utlandet.

UDI påpeker derfor at de er avhengige av at personen selv forteller om det.

Mandag i forrige uke ble mannen i 40-årene funnet skyldig i terrorplanlegging av retten i den italienske byen Bolzano og dømt til fengsel i sju og et halvt år «in absentia» (uten å være til stede under rettssaken). Han har selv benektet anklagene.

Men mens mannen var irakisk borger da terrorsaken mot han startet, har han altså fått bli norsk statsborger før dommen falt. Dermed kan han ikke utleveres til Italia og kan bevege seg fritt i Norge, selv om den italienske dommen skulle bli rettskraftig.

Sanner: – Åpenbart at UDI skulle ha mer informasjon

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), som er ansvarlig statsråd for saker knyttet til statsborgerskap, mener det åpenbart har vært informasjonshull i denne saken.

– Det er helt åpenbart at UDI skulle ha hatt mer informasjon eller selv ha etterlyst mer informasjon. Derfor vil nå Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet sette seg ned og gå gjennom informasjonsutvekslingen mellom de ulike instansene. Vi må være trygge på at UDI har den informasjonen de skal ha når de skal fatte vedtak i så viktige spørsmål, sier Sanner til NRK.

Kan vi ha et system der man baserer seg på at folk selv skal fortelle om de er under etterforskning eller tiltalt i et annet land?

– Det er viktig at den som søker om statsborgerskap selv har et personlig ansvar for de opplysningene som er gitt. Det gir oss også en sikkerhetsventil for å kunne trekke statsborgerskapet tilbake hvis det er gitt feil opplysninger, sier Sanner.

Men er det godt nok at en person har fått statsborgerskap som UDI nå sier at han ikke skulle ha fått, basert på at han krysset av «nei» i en boks på et skjema?

– Dette er jo en sak som har foregått i utlandet. Og det er spørsmål om norske myndigheter kan ha oversikt over enhver sak i alle land i hele verden. Derfor må det også være et personlig ansvar for den som søker.

Ifølge Sanner skal Kunnskapsdepartementet og UDI nå både gjennomgå de kriteriene UDI legger til grunn når de behandler søknader om statsborgerskap, og se på saksbehandlingsrutinene.

SISTE NYTT

Siste meldinger