Ber om at Krekar-medtiltaltes statsborgerskap trekkes tilbake

Den terrortiltalte mannen i 40-årene ble i 2015 pågrepet av norsk politi i en koordinert, internasjonal aksjon og tiltalt for terrorplanlegging i Italia.

Til tross for tiltalen fikk han utstedt det norske passet sitt i juli i fjor. Det betyr at han ikke lenger kan utleveres til Italia, i motsetning til mulla Krekar som ikke er norsk statsborger.

FrPs innvandringspolitiske talsperson, Jon Helgheim, reagerer kraftig på nyheten.

– Jeg reagerer på at det er mulig å få et norsk statsborgerskap samtidig som man er under terroretterforskning. Det burde ikke være mulig. Det kan få alvorlige konsekvenser for landet og skal ikke skje.

Vil ha svar

– Hvis det er sånn at vedkommende har fått statsborgerskap på feil grunnlag, burde det også kunne trekkes tilbake. Her må vi få svar på hva som har skjedd, sier Helgheim.

– Burde det bli noen endringer i regelverket eller prosessen som leder til norsk statsborgerskap?

– Det skal henge svært høyt å få norsk statsborgerskap. Det er grunnlag for å gå gjennom på nytt og se om vi kan gjøre ytterligere innstramninger, spesielt når vi ser de uheldige konsekvensene som her, hvor vedkommende som ikke burde fått statsborgerskap, får det.

– Vi må også se på rutinene. Hva myndighetene gjør for å sjekke ut at de personene som får statsborgerskap, har et rent rulleblad og ikke er tilknyttet til en terrororganisasjon eller er mistenkt eller under etterforskning for terror.

Også innvandringspolitisk talsperson i Høyre, Ove Trellevik, mener man burde vurdere å tilbakekalle statsborgerskapet til mannen som er dømt for terrorplanlegging.

– Jeg er rystet. Er dette virkelig mulig? I utgangspunktet skal et norsk statsborgerskap henge svært høyt. Mistanke om terror skal selvfølgelig være med å påvirke utfallet av et statsborgerskap. Jeg håper inderlig at rettsreglene er av den karakter at man kan tilbakekalle statsborgerskapet hans dersom han blir dømt for terror i utlandet med rettskraftig dom.

– Ber UDI om en redegjørelse

Kommunikasjonsdirektør i UDI, Ingeborg Grimsmo, sier til NRK at de har fulgt sine rutiner i saken, og at de utover det ikke kan kommentere enkeltsaker.

– Det er ikke normalt at vi aktivt undersøker om en person har en utleveringsbegjæring på seg, skriver hun i en e-post.

UDI understreker at alle søkere må opplyse om eventuelle straffbare forhold i utlandet.

– Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Vi innhenter også oppdatert politiattest hvis politiattesten søker har levert er blitt gammel, skriver Grimsmo.

Når det gjelder tilbakekalling av statsborgerskap viser Grimsmo til at det er et politisk avgjørelse, og ikke noe UDI kan trekke tilbake uten en rettslig behandling.

Siden ansvaret for integrering er flyttet til Kunnskapsdepartementet, er saker som angår statsborgerskap underlagt dem.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner sier at han ikke kjenner detaljene i saken, men at han har bedt UDI om en redegjørelse med bakgrunn i NRK sitt oppslag.

– Håper han beholder statsborgerskapet

Mannens forsvarsadvokat Solveig Høgtun sier hun vet lite om saken.

– Jeg vet ikke om statsborgerskapet er gitt på riktig eller feil grunnlag. Jeg har ikke hatt noe med den prosessen å gjøre. Det eneste jeg kan si er at jeg håper at det ikke blir trukket tilbake. Han er en familiemann med kone og tre barn som alle er norske statsborgere.

– Hva om det viser seg at statsborgerskapet er gitt på feil grunnlag?

– Da må man foreta en konkret vurdering. Man må finne ut av det først. Jeg kommer til å opprettholde kontakten med ham for å hjelpe han videre, sier Høgtun.