Dette er konklusjonen Oljedirektoratet trekker etter å ha sammenlignet forholdene i de ulike områdene.
Direktoratet skriver i en rapport at utblåsningsraten, det vil si antall fat olje som ville ha lekket ut, sannsynligvis ville ha vært langt lavere utenfor Lofoten og i Barentshavet på grunn av dybdeforhold og geologiske forhold.
- Les også:
I undersøkelsen vises det til at det er gjort om lag 70 funn på 1.520 meters havdyp i Mexicogolfen, den samme boredybden der utblåsningen skjedde, og at det er vanlig å bore på slike dyp.
Grunnere
På norsk sokkel er det bare i Norskehavet det er boret brønner på så store havdyp, men alle viste seg å være tørre. Barentshavet er for det meste grunnere enn 300 meter.
På kontinentalsokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen ligger prospektene som Oljedirektoratet har kartlagt hovedsakelig på havdyp ned mot 200 meter, mens tre er kartlagt på sokkelskråningen fra 1.000 til 1.200 meters dyp.
Risikoen for utblåsning har også med trykk å gjøre. Oljedirektoratet konkluderer med at trykket er langt lavere i Lofoten enn i Mexicogolfen.
Trykket i ulykkesbrønnen utenfor Mexico er antatt å være 825 bar. I Norskehavet er det ikke påtruffet reservoar på dypt vann med så høyt trykk som 690 bar, som norske myndigheter betegner som høyt trykk. Ved et så høyt trykk stilles det ekstra strenge sikkerhets- og kvalitetskrav.