450 fullvaksinerte smitta: – Bekreftar at vaksinane ikkje er 100 prosent effektive

Blant desse er det 26 personar som har blitt innlagde på sjukehus og 19 koronarelaterte dødsfall.

Espen Rostrup Nakstad, assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet, på baksiden av NRK 9. juli i år. Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad understrekar at blant dei få vaksinerte som blir smitta, er dei aller fleste godt beskytta mot alvorleg sjukdom.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

I Noreg har totalt 450 personar fått påvist korona blant dei som blir rekna som fullvaksinerte.

Det skriv Folkehelseinstituttet i vekerapporten for veke 25 som dei publiserte onsdag.

Sara Viksmoen Watle, overlege i FHI fortel at dei 450 som har blitt smitta utgjer 0,03 prosent blant dei fullvaksinerte.

– Førekomsten av slike gjennombrotsinfeksjonar blant fullvaksinerte er soleis låg, seier ho.

Sara Viksmoen Watle, overlege FHI

Sara Viksmoen Watle er overlege i avdeling for smittevern og vaksine i Folkehelseinstituttet.

Foto: Marthe Hagelien / NRK

Ho legg likevel til at vaksinane ikkje gjev full beskyttelse mot å bli smitta. Det same seier assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

– Dette talet bekreftar at vaksinane sin effekt mot covid-19-sjukdom ikkje er 100 prosent. Vi veit at omtrent ein av ti vaksinerte vil kunna testa positivt etter viruseksponering. Heldigvis er det få av dei som får eit alvorleg sjukdomsgang sidan dei fleste trass alt har ganske god effekt av vaksinen.

26 innlagde på sjukehus

– Sjølv om dei fleste fullvaksinerte som blir smitta av koronaviruset ikkje vil bli sjuke, vil nokre i sjeldne tilfelle kunna få alvorleg sjukdom. Risikoen for dette vil vera høgare blant risikogrupper, seier Viksmoen Watle.

Blant dei 450 fullvaksinerte som har fått påvist koronaviruset, er det 26 personar som er blitt innlagde på sjukehus med covid-19 som hovudårsak til innlegginga.

Av dei 26 innlagde er 21 personar i risikogrupper med høg eller moderat risiko for alvorleg forløp av covid-19, kjem det fram i FHI-rapporten. Dei fleste av dei innlagde er over 75 år.

– Det er nok slik at immunresponsen etter vaksinering er svakast blant dei eldste. Difor er det meir sannsynleg at eldre menneske kan bli smitta etter gjennomført vaksinering, seier Nakstad.

AstraZeneca, Universitetet i Oxford

Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. Vaksinen er tatt ut av det norskevaksinasjonsprogrammet etter flere alvorlige bivirkninger.

Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.

Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Biontech, Fosun Pharma og Pfizer

Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.

Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Johnson & Johnson

Vaksinen ble godkjent for bruk i EU og Norge 11. mars. Den ble derimot tatt ut av det norske vaksinasjonsprogrammet i mai på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger.

Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Novavax med samarbeidspartnere

Novavax skal etter planen søke om godkjenning i USA i september 2021. Foreløpige resultater viser at vaksinen er over 90 prosent effektiv, og også beskytter mot virusvarianter.

Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.

Det som skjer er følgende:

Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.

Du er vaksinert.

Moderna

Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge

Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.

I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.

Vaksinen er klar for distribusjon

Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.

19 koronarelaterte dødsfall

Blant dei 450 fullvaksinerte som har fått påvist koronaviruset, er det registrert 19 covid-19-assosierte dødsfall i MSIS. Dette inkluderer både dødsfall der personar dør av og med covid-19.

– Funna stemmer overeins med det vi har sett under utprøving av vaksinane og i overvakingsdataa frå andre land der vaksinasjonsdekninga i befolkninga er høg. Koronavaksinane gir høg grad av beskyttelse mot covid-19-assosiert sjukehusinnlegging og død, presiserer Viksmoen Watle.

Koronavaksine settes i Tønsberg.

Koronavaksinene gir god beskyttelse mot viruset, men er ikkje 100 prosent effektive.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Av dei 19 koronarelaterte dødsfalla tilhøyrer 15 medisinske risikogrupper, og alle bortsett frå to tilfelle av koronarelaterte dødsfall er over 80 år.

– Tala bekreftar at blant dei få vaksinerte som blir smitta, er dei aller fleste godt beskytta mot alvorleg sjukdom. Samstundes minner desse tala oss på at nokre fullvaksinerte også vil bli alvorleg sjuke og døy når viruset spreier seg i samfunnet, seier Nakstad.

– Det viser at nokre få vaksinerte framleis er sårbare i eit samfunn som endå ikkje har oppnådd flokkimmunitet, legg Nakstad til.

63,0% 69,9% 73,3% 76,2%

Prosent av befolkningen vaksinert