Tingretten får lage domstol for ungdom: – Nå er det ikke koseprat lenger

– Det er kjempebra at et flertall på Stortinget nå har sett at nå må noe gjøres. Det må gjøres raskt og det må gjøres på riktig måte. Og da må man gjøre noe annet enn det man har gjort tidligere, sier tingrettsdommer Åsa Bech.

Hun dømmer daglig i ungdomssaker. I rettssal 328 i Oslo tinghus tjuvlåner hun en dommerkappe fra en kollega for å se passelig streng ut.

Etter tautrekking på Stortinget, hvor blant annet SV var en pådriver får nå tingretten viljen sin.
– I denne salen er det bare plass til to rader med tiltalte, og ofte er det flere enn to tiltalte i disse ungdomssakene, sier Bech.

Grovere vold

Bekymringsmeldinger om grovere ungdomskriminalitet har skapt uro. Regjeringen la i høst fram et lovforslag som skulle sørge for at ungdommene møtte raskere og tydeligere reaksjoner. Oslo tingrett kritiserte forslaget. De mente det ville ha liten effekt fordi endringene fra dagens ordning var for små. Konfliktrådet og kriminalomsorg skulle fortsatt utforme av straffen i de fleste sakene. De skulle fortsatt også ha ansvar for bruddsaker, altså hva som skjer når ungdommene ikke følger straffen de har fått. Tingrettens eget forslag var en hurtigdomstol for ungdom hvor politi og domstol får mer myndighet.

– Hva er målet med en slik hurtigdomstol?

– Raske reaksjoner som virker, sier Bech.

I de aller fleste sakene vil det ikke være snakke om å bruke fengsel, men tiltak som oppholdsforbud og rustesting.

– Hvorfor mener du det er så viktig at reaksjonen skal komme fra en dommer i svart kappe?

– Det er noe med alvoret med å komme inn i rettssalen. De fleste skjønner at nå er det ikke sånn koseprat det er snakk om lenger. Det får konsekvenser for resten av livet ditt hvis du ikke skjerper deg nå, sier Bech.

Sentralt i forslaget er:

• Domstolen fastsetter noen av vilkårene i straffen som gjelder med en gang. I dag utformes vilkårene av konfliktrådet i dialog med domfelte, oftest flere måneder etter at dom har falt.
• Påtalemakten, altså politiet, får myndighet til å ta brudd på vilkår i straffen til retten. I dag skjer dette sjelden.
• Egne dommere som spesialiserer seg på ungdomssaker.

Bech tror de kan kutte tiden fra forbrytelse til straff ned til noen uker. I dag tar det oftest minst et halvt år.

– Ungdommen skal få beskjed fra dommeren om hva det er som gjelder. Sånn at han vet og kameratene hans vet at nå holder han på å gjennomføre en straffereaksjon i frihet. Og gjør han noe galt da, så kan politiet fange opp det og be retten om å skjerpe straffen. Og det skal vi kunne få til i løpet av to dager, sier Bech.

SV pushet

SV har vært en pådriver for hurtigdomstol for ungdom etter Oslo tingrett sin modell. Partiet satt også av penger til det i sitt alternative budsjett. Samtidig samlet Høyre, Frp og Venstre seg bak et forslag om en slik domstol. Samlet ville de fire partiene hatt flertall.

Regjeringspartiene valgte til slutt å også gå inn for Oslo tingrett sin hurtigdomstol. Formelt ved å bestille om utredning fra egen regjering. SV og en samlet justiskomite stiller seg bak denne anmodningen.

– Det Oslo tingrett har bedt om vil nå bli sendt til departementet og de vil komme tilbake med sine forslag knyttet til det. Og i stor grad så vil intensjonen i de forslangene bli ivaretatt, sier Hadia Tajik (Ap).

SVs justispolitisk talsperson Andreas Sjalg Unneland mener SV nå har bidratt til å få på plass bedre tiltak mot ungdomskriminalitet.

– Det justiskomiteen nå bestiller er: Disse lovendringene skal skje, og vi skal ha forslag tilbake til Stortinget i løpet av våren 2024. Vi mener dette vil effektivisere straffesanksjonene mot ungdom som begår alvorlig kriminalitet. Vi mener det er viktig fordi straff er ferskvare, sier Sjalg Unneland.

Høyre: – Panikk

Høyre, Frp og Venstre var alle klare til å vedta hurtigdomstol nå. De mener Ap og Sp krever utredning for å dekke over at de kunne bli overkjørt i Stortinget.

– De kommer nå i siste sving og får litt panikk, sier justispolitisk talsperson Sveinung Stensland.

Han mener den ekstra utredningen vil forsinke oppstarten av en hurtigdomstol med minst et år til. Også Venstre mener forslaget er godt nok utredet. Ikke minst fordi forslaget kommer fra domstolen selv.

– Vi er veldig kritiske til at dette hurtigsporet ikke blir vedtatt nå, sier justispolitisk talsperson Ingvild Wetrhus Thorsvik.

Frp mener regjeringspartiene vil utrede for ikke å tape ansikt.

– Jeg tror rett og slett det handler om behovet for å ivareta et bilde på en regjering som er tøffere på barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet, sier leder i justiskomiteen Per-Willy Amundsen.

Arbeiderpartiets og Hadia Tajik mener det hadde vært useriøst å vedta ungdomsdomstol uten å gå via justisdepartementet.

– Det å vedta lovendringer rett over bordet i Stortinget er noe man nesten ikke gjør. Det er på grensen til uansvarlig, sier Tajik.

NRK har bedt om kommentar fra justisminister Emilie Enger Mehl (Sp). Det har vi ikke fått.

Tingretten tror på sommeren

Oslo tingrett tror ikke den ekstra utredningsrunde trenger å føre til utsettelser.

– Vi kan ha det på plass til sommeren. Det er jeg ganske sikker på at vi kan få til, sier tingrettsdommer Åsa Bech.

Hun lener seg på at justisdepartementet og arbeidsgruppen som jobber med hurtigspor har fått klar beskjed fra Stortinget selv om nødvendige lovendringer ikke er på plass ennå.

Beskjeden fra Hadia Tajik (Ap) til departementet er nemlig nokså tydelig:

– Det sier seg selv at arbeidsgruppen som jobber med hurtigspor i domstolen for ungdom kan ta høyde for de endringene som nå er signalisert. For det er det flertallet på Stortinget ønsker seg, sier Tajik.