Tidligere forsvarssjef om Russland: – Evne og vilje til å legge Ukraina i grus

– Så lenge russerne har kapasitet til å legge ukrainske byer i ruiner og påføre landet humanitære og sivile omkostninger, så kan ikke Ukraina vinne dette, sier tidligere forsvarssjef og forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Sverre Diesen.

Russland er fremdeles overlegne når det gjelder stridsvogner, fly og tunge våpen, påpeker den tidligere forsvarssjefen. Han tror derfor ikke at ukrainske styrker vil kunne dra sammen større styrker for å gjennomføre offensive operasjoner og drive russiske styrker ut igjen.

Spørsmålet er hvordan man kan stanse den russiske beskytningen av byene, mens de russiske bakkestyrkene har nok med å omgruppere og reorganisere seg.

Frykter enda mer hensynsløs bombing mot sivile

Russiske styrker har hittil i krigen opplevd store logistiske problemer.

– Russerne har ikke lenger noen tilgjengelige reserver i selve operasjonsområdet, sier Diesen. Han sier forsterkninger nå må overføres fra andre deler av Russland, og det tar tid.

– Det er også tegn til sviktende stridsmoral og disiplin i de russiske styrkene, sier Diesen. Men det hindrer ikke Russland i å bombe ukrainske byer, understreker han.

Frem til russiske styrker får reorganisert seg, fryktes enda mer hensynsløs bombing mot sivilbefolkningen.

– Det er bare på den måten russerne kan svekke den ukrainske motstanden, det er foreløpig det eneste de får til, sier Diesen og fortsetter:

– Det er liten tvil om at russerne ser ut til både å ha evne og vilje til å legge Ukraina i grus.

Vestens valg

Diesen mener vestlige land før eller senere vil bli tvunget til å ta et valg når det gjelder støtten til krigen i Ukraina.

– Spørsmålet er: Hvor stor skade og hvor mange døde skal russerne få påføre Ukraina med hensynsløs bombing? Det vil etter hvert bli helt ødeleggende for ukrainerne hvis det ikke gjøres noe for å stoppe den russiske bombingen, sier han.

– Hva må gjøres for å stoppe bombingen?

– Det er et godt spørsmål, for det er det egentlig bare Vesten som kan klare. På et eller annet tidspunkt tror jeg Vesten vil stå overfor valget mellom å se Ukraina bli lagt i ruiner og tape krigen, eller trappe opp støtten og utfordre russernes trussel om å eskalere konflikten.

Ukrainsk motstand

I en rapport fra amerikanske tenketanken Institute for the Study of War (ISW) kommer det frem at ukrainske styrker holder stand i flere av landets byer.

Ifølge amerikansk etterretning skal flere tusen russiske soldater være drept eller såret.

– Det stemmer at Russland har lidd betydelige tap fram til nå, men det ser ikke ut til at de er så alvorlige at de mister initiativet fullstendig.

Det sier professor ved Institutt for forsvarsstudier Katarzyna Zysk.

– Der det har stagnert er først og fremst rundt Kyiv, sier hun, men påpeker at det fortsatt er bevegelse i sørøst og i øst.

Spesielt rundt byen Mariupol i sør har kampene vært harde. Rapporten fra ISW anslår at selv om Mariupol skulle falle til russiske styrker, er styrkene nå så nedslitte at de ikke vil kunne ta del i nye fremrykkinger nord og vest i landet.

Sverre Diesen vil likevel ta noen forbehold før han gleder seg over ukrainsk fremgang.

– Vi må huske at også ukrainerne har hatt betydelige tap. Selv med vestlig våpenhjelp på dagens nivå vil de ikke kunne holde ut i ubegrenset tid. På et eller annet tidspunkt vil de russiske bakkestyrkene få ny fremgang når de får frem forsyninger og forsterkninger og ukrainerne er tilstrekkelig svekket, sier han.

Pressmiddel i forhandlingene

Zysk er enig i at styrkene på begge sider begynner å kjenne på utmattelse.

– Spørsmålet for begge sider er hvorvidt de klarer å fornye styrkene sånn at effektiviteten holder et akseptabelt nivå.

Hun sier man har sett en endring i strategi, der Russland har begynt å gå etter sivile mål.

– Etter min mening er det en bevisst strategi, som potensielt har som mål å skape en humanitær krise.

Krisen skal ifølge Zysk knekke motstanden i det ukrainske samfunnet, og presse befolkningen til å godta en administrasjon som skal samarbeide med Russland.

– Men det er også et middel til å presse Zelenskyj og den ukrainske regjeringen til å godta russiske krav under de diplomatiske forhandlingene som pågår.