Terroristen sender brev til overlevende og etterlatte

«DEAR STØTTEGRUPPEN. PLEASE READ AND ACT!»

Med håndskrevne store bokstaver hilser terrordømte Anders Behring Breivik overlevende og etterlatte i toppen av sitt masseproduserte brev.

– Jeg regner med at han gjør det for å få oss til å reagere slik at han får oppmerksomhet. Men som etterlatt så betegner jeg det som plaging. Han vil at vi skal vite at han er der, og han vil skremme oss på et vis, sier Lisbeth Røyneland.

Lederen av Støttegruppa 22. juli mistet datteren i terrorangrepet i 2011.

Terroristen sender fortsatt brev fra fengselet. Mange brev, hvor han gjentar budskapet fra manifestet han lagde før han gikk til angrep på regjeringskvartalet og Utøya.

– Og det er helt uholdbart at en massemorder kan sende brev til ofrene sine. Det er helt uakseptabelt, synes Lisbeth Røyneland.

Forventer handling

Hun mener Kriminalomsorgen burde stoppe brevene Breivik sender til overlevende og etterlatte.

– Jeg forventer at de tar saken til vurdering på ny og ser hva de kan gjøre for å stoppe brevene. Og at de tar kontakt med de berørte som står på adresselista til terroristen.

Brevet til Støttegruppa 22. juli består av åtte tettskrevne sider hvit makt-propaganda. Brev som dette sendes også til AUF, stortingsrepresentanter og andre som har offentlige stillinger eller verv.

– Selv om Utøya-overlevende tar offentlige verv er de like fullt berørte og må behandles deretter, mener Lisbeth Røyneland.

«Kjære Torbjørn»

Mandag denne uka åpna Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Torbjørn Vereide et brev adressert til ham på Stortinget.

Han rakk å lese at det var fra hvit makt-bevegelsen før han så hvem som var avsenderen:

Terroristen som skjøt etter ham på Utøya 22. juli 2011.

– Jeg fikk en klump i magen. Jeg synes det var fryktelig ubehagelig, for være helt ærlig, sier Vereide til NRK.

Vereide uttalte seg om brevet til avisa Firda først.

– Det er noe litt absurd med at noen som har pekt et våpen mot deg og fyrt av og prøvd å drepe deg, nå sender brev til deg. Jeg kjente at hjertet mitt stoppa litt, og at dagen min ble litt tung, innrømmer stortingsrepresentanten.

Likevel følte Vereide at det var viktig å ta til motmæle mot det han kaller «verbale hakekors» fra terroristen.

– Det som er skummelt, er at selv om jeg og de fleste andre synes det han skriver er galskap, så vet vi at det er mange som støtter ham. Vi ser det i kommentarfelt og hører det av og til i samtaler.

Handler om ytringsfrihet

Vidar Strømme er fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter.

– Det er viktig at man får bruke ytringsfriheten, også i fengsel. Det er et grunnleggende prinsipp.

I høysikkerhetsfengsel skal posten gjennomgås, og det som kan være forstyrrende for andres ro, sikkerhet eller trygghet skal bli beslaglagt, ifølge Strømme.

– Man kan få besøksforbud, som også gjelder brev, om det er fare for personforfølgelse. Det virker nokså nærliggende her, mener Strømme.

Frem til 2016 har Breivik sendt og mottatt rundt 3000 brev. Retten konkluderte den gang med at det var nødvendig med et strengt kontrollregime, for å unngå at han etablerer kontakt med meningsfeller utenfor fengselet.

• Les også: Dette betyr dommen etter Breiviks søksmål

Kriminalomsorgen: – Er i dialog

– Vi har forståelse for at pårørende og ofre for alvorlig kriminalitet føler det belastende å bli kontakta av domfelte, sier Erling Fæste.

Han er assisterende regiondirektør i Kriminalomsorgen region sør, hvor 22. juli-terroristen soner.

– Vi er opptatt av god dialog med disse gruppene i forkant av at brev sendes ut, forsikrer Fæste, og påpeker at fengselet er i dialog med Støttegruppa 22. juli og Arbeiderpartiet.

– Men hvorfor sendes brev som er adressert til ofre og etterlatte ut av fengselet overhodet?

– Grunnen til at vi tillater brev sendt ut er at straffegjennomføringsloven sier at innsatte skal kunne sende ut brev med mindre det kan føre til nye straffbare forhold, forklarer Fæste.

– Brevene fra terroristen oppleves som plagsomme, hva kan dere gjøre med det?

– Vi vil fortsatt ha en dialog for å sikre at brev til offentlige myndighetspersoner og andre som har vært på Utøya ikke sendes direkte før det er sikret at disse vil motta brevet, lover Erling Fæste.

Ny rettsrunde

NRK har snakket med Breiviks forsvarer Øystein Storrvik. Han mener Breivik sitter under «ekstremt strenge vilkår når det gjelder kommunikasjon med omverden. Det er vanskelig å tenke seg at det finnes rettslig grunnlag for å stramme inn enda mer».

I januar skal retten ta stilling til om Anders Behring Breivik skal prøveløslates. 42-åringen ble dømt til 21 års forvaring for å ha drept 77 mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli 2011.

Torbjørn Vereide har tenkt mye på brevet siden han fikk det. Han har bestemt seg for å søke om besøksforbud.

Han mener også vi må stå opp for ytringsfriheten.

– Selv om dette er sårt, er det noe jeg kjenner vi ikke må la oss rive med av og ende i et spor vi ikke ønsker å ende opp i.

– Hva gjorde du med brevet?

– Jeg gjorde det som var det rette. Jeg tok et stille øyeblikk for meg selv etter å ha lest det, så sendte jeg det rett i makuleringsmaskinen. Og der ligger det godt, i strimler og biter.

• Les også: Aldri før har flere Utøya-overlevende blitt valgt inn på Stortinget