Tajiks jobbpakke: 1000 flere tiltaksplasser – mer penger til Nav

– Vi gjør det mulig for Nav å øke bemanningen ved at de får 175 millioner kroner inn i 2022-budsjettet, og vi setter av penger til 1000 nye tiltaksplasser. Det handler om å få flere i arbeid, sier Tajik til NRK.

For samtidig som Støre-regjeringen arver en økonomi i kraftig vekst og et arbeidsmarked i bedring, står fremdeles hundretusener av nordmenn i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet.

Nå blir det Tajiks oppgave å få flere av dem i jobb.

Første skritt tas i regjeringens ekstrabudsjett, hvor Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger fram sine prioriteringer og satsinger.

• LES MER: Over 100 milliarder til uføretrygd i år – Ap angriper Høyre

Jobbpakke

Hele budsjettet legges fram mandag. Men allerede nå kan NRK fortelle at Tajik kommer med en bred pakke med jobbtiltak.

– Det er et enormt behov for politiske prioriteringer, slik at flere folk kommer i jobb, sier statsråden.

Dette er hovedgrepene hun tar:

• 1000 flere tiltaksplasser – økning på 136 millioner kroner.
• 250 flere VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid) – økning på 38,5 millioner.
• 175 millioner til varig styrking av Nav – 100 millioner ekstra i 2022-budsjettet.
• Styrking av Arbeidstilsynet – økning på 20 millioner.
• Styrking av tilskuddsordningen «Jobbsjansen» – 10 millioner.

Solberg-regjeringen foreslår i sitt budsjett for neste år en midlertidig styrking av Nav neste år på 75 millioner kroner. Den nye regjeringen legger på 100 millioner kroner i 2022 og vil altså i tillegg gjøre påslaget permanent.

– Dette er viktig i en tid der det er mange som står utenfor arbeid, samtidig som det er et stort behov for arbeidskraft, sier Tajik.

• LES MER: Rekord i antall ledige stillinger

Mangler kompetanse

Problemet er at mange av de som står utenfor i dag, ikke har rett utdanning eller kunnskap til å ta de mange jobbene som står tomme.

• LES MER: Det er full gass i norsk økonomi. De svakeste risikerer å bli stående utenfor

– De som står utenfor arbeid, kan trenge tettere oppfølging. De kan også trenge kompetanseoppbygning for å få forutsetningene til å ta de jobbene som i dag er ledige, sier Tajik.

– Du er ikke redd for at mange folk på tiltak vil fortrenge andre fra de samme jobbene?

– Nei, det er ingen grunn til å tro det. Nettopp fordi det er så tydelig misforhold mellom arbeidskraftbehovet og kompetansen til de som går ledig.

– Dere varslet i det alternative budsjettet for 2021 4000 tiltaksplasser og 300 VTA-plasser. Hvorfor er behovet mindre nå?

– Situasjonen i arbeidsmarkedet har endret seg i det siste. Vi ser at arbeidskraftbehovet har økt. Det gjør at vår vurdering er at 1000 nye tiltaksplasser dekker mye av behovet for 2022.

Mange unge uføre

Selv om arbeidsmarkedet er i bedring etter pandemien, er det fortsatt noen strukturelle problemer. Tajik peker spesielt på tre forhold.

• Norge har fortsatt svært mange langtidsledige.
• Flere unge har blitt uføre de siste årene.
• Fastlandseksporten fra Norge er alvor svak.

Tajik varsler at regjeringen har planer om å øke antallet tiltaksplasser og VTA-plasser betydelig i årene fremover, og at neste års opptrapping bare er første steg på veien.

Den ferske arbeidsministeren vil også gå i gang med å forebygge at så mange unge mennesker opplever at de blir presset ut av arbeidslivet i ung alder. Mange ender opp på arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd.

– Denne regjeringen kommer også til å se på lovendringer knyttet til ordningen med arbeidsavklaringspenger. Målet er å sikre at folk får den tiden og oppfølgingen de trenger for å kunne få en sjanse i arbeidslivet, sier Tajik.

– Men kan du garantere at det vil være færre uføre om fire år enn det er i dag?

– Denne regjeringen har store ambisjoner for arbeidslivsfeltet og ikke minst for at folk som trenger det skal få tett oppfølging. Med disse budsjettprioriteringene setter vi landet vårt bedre i stand til å kunne gjøre det.

Et paradoks

– En ytterligere styrking av tiltaksplasser og VTA-plasser er bra og en videreføring av vår politikk, skriver tidligere utdanningsminister og nå stortingsrepresentant, Henrik Asheim (H) i en e-post NRK.

Han skriver at utfordringen nå er at bedriftene mangler arbeidskraft.

– Det er et paradoks at regjeringen på den ene siden øker midlene til Nav, mens de på den andre strammer inn på midlertidige stillinger og bemanningsbransjen – tiltak som vi vet hjelper mange ut i jobb uten å nødvendigvis måtte gå via det offentlige, skriver Asheim, og fortsetter:

– Den andre store jobben vi har foran oss er å gi tilgang på relevant utdanning og omskolering for de som er ledige. Derfor er det vel så spennende å se om regjeringen kommer med tilstrekkelige tiltak for å sikre folk relevant kompetanse til de nye jobbene.