NRK Meny
Normal

Sykefraværet stjeler milliarder fra kommunekassene

Samfunnet kunne spart rundt seks milliarder kroner hvert år dersom kommune-Norge nådde sykefraværsmålene. Tross 14 år med tiltak ligger de fortsatt langt unna.

Bildemontasje som viser kvinne som leser for barn, hjelpepleier, lærer og snømåking

STORE SUMMER: Kommunene hadde hatt flere penger å bruke på eldreomsorg, barnehager, skoler og vedlikehold dersom sykefraværet gikk ned. En reduksjon på ett prosentpoeng gir ifølge KS en innsparing for offentlig sektor på to milliarder kroner.

Foto: NTB Scanpix

Hver dag er nær én av ti faste ansatte i kommunene borte fra jobben på grunn av sykdom, viser tall fra KS.

Det koster både den enkelte kommune og samfunnet dyrt.

– Det er forferdelig mye penger.

Ordførerne i Harstad Marianne Bremnes har på seg en svart genser og et rødt skjerf

ØNSKER REDUKSJON: Ordføreren i Harstad, Marianne Bremnes (Ap), sier kommunen jobber hardt for å få ned fraværet.

Foto: Nils Mehren / NRK

Ordfører Marianne Bremnes har nettopp fått en konsulentrapport som viser at sykefraværet blant egne ansatte kostet Harstad kommune over 21 millioner kroner i 2013.

– Ingen kommuner har vel råd til et så høyt sykefravær, og vi tar det på største alvor, sier Bremnes.

Ifølge tall fra KS hadde Harstad et sykefravær på 12,9 prosent fra fjerde kvartal 2013 til tredje kvartal 2014. Dermed ligger de langt unna målet i avtalen om et inkluderende arbeidsliv, som går ut på at kommunesektoren skal ha et sykefravær på 6,7 prosent.

Under ti prosent har nådd målet

Men Harstad er langt fra alene. Ifølge KS' ferske oversikt over sykefraværet blant faste ansatte, har kun 35 av de 424 kommunene som har rapportert inn tall nådd målet. Snittet er et sykefravær på 9,8 prosent (se faktaboks).

Sjekk sykefraværet i din kommune:

Laster innhold, vennligst vent..

Det finnes ingen absolutte tall på hvor mye sykefraværet koster kommesektoren i utgifter til sykelønn og innleie av vikarer. Men KS, som er kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, har gjort beregninger som tar utgangspunkt i kommunenes økonomiske tap for hvert dagsverk som ikke blir utført på grunn av sykdom.

Kunne lønnet over 10 000 ansatte

De har kommet fram til at sykefraværskostandene for kommunene og fylkeskommunene utgjør om lag 12 milliarder kroner hvert år. Samtidig anslår de at staten, som betaler sykelønnen etter 16 dager, må ut med 10 milliarder.

– Det er klart at 22 milliarder på nasjonalt nivå, også er svært mye for den enkelte kommune. Det er en stor utfordring for alle, sier avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS, Anne-Cathrine Hjertaas, til NRK.

Dersom sykefraværet går ned med kun ett prosentpoeng, kan samfunnet ifølge KS spare over to milliarder kroner i året. Skulle kommunene nå målene i IA-avtalen, altså en nedgang på over tre prosentpoeng sammenlignet med dagens nivå, ville A/S Norge spart mer enn seks milliarder kroner.

Det tilsvarer lønnskostnader for nærmere 10 800 årsverk i kommunal sektor, altså tusenvis av nye ansatte i barnehagene, skolene, barnevernet og eldreomsorgen. Seks milliarder kroner kunne også gitt over 6000 nye sykehjemsplasser, eller over 27 000 nye småbarnsplasser i kommunale barnehager.

IA-avtalen ble fornyet i fjor. På ny forpliktet kommunene seg til å jobbe for å redusere fraværet med 20 prosent sammenlignet med 2001. Men så langt viser KS' egne tall at utviklingen går i motsatt retning: I avtaleperioden har sykefraværet økt med 10,7 prosent.

– Det er komplisert og sammensatt og få ned sykefraværet, sier Hjertaas.

– Mange høl å putte pengene i

Tilbake i Harstad har de lenge slitt med et sykefravær som er høyere enn både landsgjennomsnittet, nabokommunene og andre kommuner i samme størrelse.

– Generelt sett er sykefraværet for høyt, det er jo helt klart, sier ordfører Bremnes (Ap).

– Har dere vært flinke nok til å forebygge sykefravær?

– Nei, vi har kanskje ikke det. Vi har gjort krevende driftstilpasninger på mange måter, men det er ingen enkel forklaring på hvorfor det er slik som det er. Vi har kanskje ikke vært flinke nok, svarer Bremnes.

PwC-rapporten, som tar utgangspunkt i at syke ansatte blir erstattet med vikarer, viser at Harstad kan spare over fem millioner kroner dersom korttids- og langtidsfraværet reduseres med ett prosentpoeng.

Ifølge ordføreren er det så mange «høl å putte pengene i» at hun ikke klarer å trekke fram ett tiltak hun gjerne skulle brukt fem millioner kroner på.

– Vi har dårlig økonomi i kommunen, så pengene skulle fort fått bein å gå på. Man kan ruste opp skoler, eller ha tettere bemanning i barnehager og sykehjem, sier Bremnes.

Dårligere kvalitet

Både hun og personalsjefen i kommunen, Max Jenssen, understreker at høyt sykefravær går utover mer enn kommuneøkonomien. Når en av ti i snitt er borte fra jobb hver dag, får det også konsekvenser for kvaliteten på de kommunale tjenestene.

– Hvis andelen vikarer blir for stor, så blir det en ekstra belastning for de ansatte, som må drive med opplæring, sier Jenssen.

– Og brukerne ønsker å forholde seg til kjente fjes og personer som kjenner dem. Da får man et tillitsforhold. Det er utfordrende med store utskiftninger av personalet når man skal levere tjenester til eldre mennesker, legger han til.

Max Jenssen står på brygga i Harstad iført en tjukk svart boblejakke

FOLK FLEST GÅR PÅ JOBB: Ifølge personalsjef Max Jenssen står 20 prosent av de ansatte for 80 prosent av fraværet. – De fleste går på jobb hver dag og er aldri syke.

Foto: Nils Mehren / NRK

Han har ingen enkel forklaring på hvorfor Harstad har slitt med et høyt sykefravær de siste årene. Men han ser flere lyspunkter.

Siden 2013, året konsulentrapporten bygger på, har korttidsfraværet gått ned med 0,8 prosentpoeng. Ifølge personalsjefen har det spart kommunen for om lag fire millioner kroner allerede.

– Det er veldig motiverende, sier han.

Flere småstillinger – høyere fravær

Den motivasjonen kan han bruke til å se på hvordan vaktlistene organiseres. Konsulentrapporten tyder på at bruken av små stillingsbrøker kan ha en innvirkning på sykefraværet.

Innen helse- og omsorgstjenestene hadde avdelingene med et sykefravær under sju prosent ingen småstillinger for å få turnusen til å gå opp. Hos dem med et fravær over ti prosent var situasjonen motsatt. De hadde dermed et høyt forbruk av vikarer, og ledelsen måtte bruke mye tid på å finne folk som kunne fylle vaktene.

Jenssen tror imidlertid hovedløsningen for å få ned sykefraværet ligger i bedre ledelse.

Også PwC-rapporten anbefaler kommunen å «forsterke lederopplæringen med tyngde på klar og tydelig ledelse og ledere som er tett på personalet».

– Lederen er helt avgjørende. Du kan gjøre veldig mange bra ting på andre områder, men lederrollen er kjempeviktig. De må være til stede i driften, se de ansatte, fange opp signaler når ansatte blir syke, og snakke med dem som sliter. Da kan man tilrettelegge før det kommer en sykmelding, sier han.

– Hvordan kan en leder forhindre at folk er borte fra jobb på grunn av sykdom?

– Det er viktig å bli sett av lederen, slik at hver enkelt ansatt føler at de spiller en viktig rolle. Folk som trives på jobb, de strekker seg gjerne ekstra langt for å være på jobb, også når de har en dårlig dag, sier Jenssen.

Laster kart, vennligst vent...
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger