Hopp til innhold

– Det er ein utruleg alvorleg situasjon

Sosialistisk Venstreparti gjer som paritet Raudt. Partileiar i SV, Audun Lysbakken, seier at partiet kjem til å gå mot lønnsnemndvedtaket som blei gjort fredag.

Audun Lysbakken

Partileiar i Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken.

Foto: Terje Pedersen

Tvungen lønnsnemnd er kanskje skrekkordet for arbeidstakarar som streikar for å få høgare lønn.

I går bruke arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) det igjen då streiken i Oslo kommune blei stoppa.

Det var mange lærarar og også medlem i Sjukepleiarforbundet som fekk beskjed om å byrja å jobba igjen. Og det var sjukepleiarane i streik som førte til at Røe Isaksen brukte tvungen lønnsnemnd.

– Det er mange av medlemane våre som er veldig lei seg. Nokre gret, seier leiar i Sjukepleiarforbundet, Lill Sverresdatter Larsen.

– Grunngjevinga var at de sette liv og helse i fare. Gjorde de det?

– Sjølvsagt gjorde vi ikkje det, svarar leiaren i Sjukepleiarforbundet.

Politisk kvarter handla tysdag om streikeretten etter at det blei vedtatt tvungen lønnsnemnd i fleire streikar denne våren. Lill Sverresdatter Larsen, Audun Lysbakken og Torbjørn Røe Isaksen debatterte i studio.

Går imot lønnsnemndvedtak

– Ut ifrå det vi veit i dag, så kjem vi til å gå mot det lønnsnemndvedtaket som kom i kommunesektoren på fredag.

Det seier partileiar i SV, Audun Lysbakken, som meiner det i mange i offentleg sektor som lurar på om streikeretten er reell.

– Det er ein utruleg alvorleg situasjon. Retten til å streika er ikkje berre ein grunnleggjande demokratisk rett. Det er noko som har gjort det landet her til eit godt land å leva i, legg han til.

Han meiner at det verkar som at streiken i kommunesektoren blei avblåst på eit tynt grunnlag.

– Det har vore to tvungne lønnsnemnder. De stemmer mot den i Fredrikstad, og så kom det ein i Oslo i går. Stemmer de mot den også?

– Det må vi sjå på. Det er like ulukkeleg at den endar i tvungen lønnsnemnd.

NRK forklarer

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Først og fremst - hvorfor skal jeg bry meg?

Hvis du er en arbeidstaker som får lønn, bestemmes hvor mye du skal tjene i lønnsoppgjøret. Hvis du er en arbeidsgiver som betaler lønn til ansatte, så bestemmes deler av utgiftene dine i året som kommer, i lønnsoppgjøret. Derfor er lønnsoppgjøret viktig for de aller fleste nordmenn. 

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Hva er et mellomoppgjør, og hvorfor er det annerledes enn hovedoppgjøret?

I partallsårene er det hovedoppgjør. Da forhandler partene om tariffavtalen, og andre bestemmelser, som arbeidsgivere og arbeidstakere må forholde seg til. En tariffavtale varer i to år.

 

I oddetallsårene har organisasjonene derfor mellomoppgjør - og forhandler bare om lønnen det året. I begge lønnsoppgjørene er det lov å bruke streik og lockout som virkemidler i forhandlingene. 

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Hva skjer i lønnsoppgjøret?

I et lønnsoppgjør forhandler partene som representerer arbeidsgiverne, og partene som representerer arbeidstakerne, om hvilken lønn arbeidstakerne skal få det året. De to største organisasjonene som forhandler, er arbeidstakernes organisasjon LO, og arbeidsgivernes organisasjon NHO.

 

Hvis ikke partene klarer å bli enige, må de gå i mekling hos Riksmekleren. Her får de en frist til å finne en løsning på forhandlingene. Men de kan forhandle på overtid, hvis de trenger det. 

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Hva er et nulloppgjør?

I et nulloppgjør stiger lønnen like mye som prisene. Da får man verken mer eller mindre penger å rutte med i året som kommer. Hvis lønnsveksten er høyere enn prisveksten, blir varer og tjenester billigere i forhold til lønnen. Da øker kjøpekraften din. Hvis lønnsveksten blir lavere enn prisveksten, blir varer og tjenester dyrere i forhold til lønnen. Da blir kjøpekraften din svakere.

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Hva er frontfagmodellen?

I 1966 ble det bestemt at lønnsveksten ikke kan være større enn det norske bedrifter som er utsatt for konkurranse fra utlandet tåler. Derfor mener man at disse næringene bør forhandle om lønn først, og legge rammene for lønnsveksten i andre næringer.

 

Tanken er at dersom andre næringer forhandler om lønn først, og lønnen øker mer enn de konkurranseutsatte næringene tåler, legger det press på forhandlingene i de såkalte frontfagene. Frontfaget har tradisjonelt bestått av industribedrifter som handler med utlandet.

 

I årets lønnsoppgjør var organisasjonene LO, YS og NHO først ut. Partene ble enige etter mekling på overtid. 

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Hva er den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret?

Den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret regner ut de totale kostnadene for den nye tariffavtalen som har blitt fremforhandlet. I tillegg til lønnstillegg, kan det innebære kostnaden av ekstra feriedager, og annet som innebærer en kostnad for arbeidsgiver. 

Lønnsoppgjør på 1, 2, 3

Hva er lønnsoverheng?

Lønnsoverhenget er en beregning som beskriver hvor mye høyere lønnen din mot slutten av året er enn hva lønnen din var i gjennomsnitt hele året. Hvis du for eksempel tjente 111 kroner i timen gjennomsnitt i et år, men 115 kroner i timen i desember, får du et lønnsoverheng på 3,6 prosent.

 

Grunnen til at man regner ut dette, er for å finne ut av hva lønnsveksten vil bli fra et år til det neste. Lønnsoverhenget brukes når man skal bestemme den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. 

– Det handlar ikkje om partipolitikk

– Eigentleg så handlar ikkje desse spørsmåla om partipolitikk i snever forstand, seier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Han presiserer at det ikkje var slik at det ikkje var tvungne lønnsnemnder i førre regjering.

– Det var 11 under den raud-grøne regjeringa, og 10 under oss, seier han.

– Så det som er viktig å hugsa på, er at det i arbeidslivet er mange reglar for kva vi kan gjera, legg han til.

På fredag skal tvungen lønnsnemnd debatterast i Stortinget, og neste veke skal det gjerast eit vedtak.

Partiet Raudt er på si partiside klare på at dei vil «styrka streikeretten gjennom å fjerna tvungen lønnsnemnd».

Skjermdump. Rødt. Tvungen lønnsnemnd.

Skjermdump av partileiaren i Raudt, Bjørnar Moxnes, si Facebookside.

Foto: Skjermdump

Partileiar Bjørnar Moxnes har på si Facebookside slått fast at partiet kjem til å «stemma mot tvungen lønnsnemnd i Unio-streiken når dette skal opp til Stortinget».

I innlegget utfordrar han Ap, Sp og SV til å gjera det same.

– Det er ikkje avklart i stortingsgruppa. Vi avventar regjeringas lovproposisjon til Stortinget om dei to lønnsnemndsakene, seier Sps Per Olaf Lundteigen.

Vil gjennomgå systemet

– Vi meiner at det no er på tide å gjennomgå heile systemet med tvungen lønnsnemnd fordi vi får ei rekkje streikar som blir avblåste og som gjer at offentlege tilsette står att utan den same retten til å kjempa for lønn og arbeidsvilkår som andre, seier Lysbakken.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen seier at han er villig til å sjå på systemet.

– Eg tykkjer det er viktig at vi ser kritisk gjennom dei reglane og rammene vi har i norsk arbeidsliv, men då må vi sjølvsagt gjera det saman med partane, seier han.

– Så eg synest det er heilt naturleg å i første runde diskutera tvungen lønnsnemnd med partane, og så er målet heile tida at vi skal ha system som skal stå seg over tid og som har brei politisk oppslutning, legg han til.

Lill Sverresdatter Larsen

Lill Sverresdatter Larsen, leiar i Sjukepleiarforbundet.

Foto: SUNNIVA TONSBERG GASKI

Lill Sverresdatter Larsen meiner det er heilt naudsynt.

– Vi treng eit nytt system for lønnsdanning i offentleg sektor. Det systemet vi har i dag, ser vi heilt tydeleg at ikkje fungerer, seier ho.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger