Styrke med alle småpartiene

Det er i alt 12 småpartier eller grupperinger som stiller lister ved årets stortingsvalg. Felles for dem er at de ikke stiller liste i alle de 19 fylkene, slik som eksempelvis Demokratene, Miljøpartiet De Grønne og Kystpartiet har klart.

• Mer om: Kystpartiet
• Mer om: Miljøpartiet De Grønne
• Mer om: Demokratene

Mest ytterligående er Vigrid som stiller til valg i Buskerud, Norgespatriotene som stiller til valg i Vestfold og "Ett skriftspråk" som stiller til valg i Akershus.

Stjeler fra de nærmeste

- For de fleste velgere har nok disse listene lite å si, men hos noen få er de viktige supplement til de større og mer etablerte partiene, sier statsviter ved NTNU og valgforsker Toril Aalberg

- Dette er jo svært ulike typiske politiske lister, men i utgangspunket vil nok folk som stemmer på disse listene ha stemt på partier som ligger nært politisk om smålistene ikke hadde eksistert.

- Rødt ville sannsynligvis fått stemmene fra NKP, Kristelig samlingsparti tar muligens noen få velgere fra KrF og Frp, mens jeg vil anta at Pensjonistpartiet muligens tar noen få velgere fra Arbeiderpartiet og Frp, sier valgforsker Toril Aalberg.

Hun tror disse listene og småpartiene kan moblisere noen sofavelgere til stemmeurnene. Men selv om partiene eller grupperingene er små, mener hun ikke dette er bortkasta stemmer:

- Det er jo svært sjeldent at slike lister klarer å få inn noen av sine kandidater på stortinget, men det har jo faktisk skjedd ved et par anledninger tidligere (Kystpartiet og Aunelista).

- Jeg tror likevel det viktigste for disse velgerne, er å gi utrykk for et spesielt engasjement som de ikke får utrykt gjennom å stemme på de andre partiene, sier valgforskeren.

Her er lista

Kristent Samlingsparti stiller til valg i 17 fylker. Bare i Hedmark og Sogn og Fjordene stiller de ikke liste. Partiet ble stiftet i 1998 og har bibelen som sin viktigste rettesnor.

Pensjonistpartiet stiller til valg i 12 fylker: Sør-Trøndelag, Hordaland, Rogaland, Vest- og Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Østfold, Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland. Partiet ble stiftet i 1985 og har bedre vilkår for pensjonister og svake grupper som hovedsak.

Norges kommunistiske parti stiller til valg i åtte fylker; Troms, Nordland, Sør-Trøndelag, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Buskerud og Oslo. Partiet ble stiftet i 1923 etter splittelse i Arbeiderpartiet.

Samfunnspartiet stiller liste bare i Nordland. Søker du opp Samfunnspartiet på Internett kommer du til Norsk Folkeparti som har norsk kultur som fanesak.

Tverrpolitisk folkevalgte stiller til valg bare i i Nordland, med den profilerte Steinar Bastesen (tidligere Kystpartiet) på førsteplass.

Sentrumsalliansen stiller til valg bare i Hordaland. De definerer seg som et vestlandsparti som skal kjempe for Vestlandets sak mot det de opplever som prioritering av Østlandet.

Vigrid stiller til valg bare i Buskerud. De har som mål å stille lister i flere fylker ved neste valg og har nei til blanding av folkeraser som viktigste sak.

Norgespatriotene stiller til valg bare i Vestfold. De har nei til innvandring fra ikke-vestlige land som en av sine viktigste kampsaker.

"Ett (skrift)språk" stiller til valg i Akershus. De vil nynorsken til livs og har det som sin viktigste kampsak.

Det liberale Folkeparti stiller til valg i to fylker: Oslo og Hedmark. Partiet ble stiftet i 1972 etter splittelsen av Venstre på grunn av EU-spørsmålet.

Samtidspartiet stiller til valg i Oslo. (Ville kalle partiet Islamic Labour Party, men fikk ikke partinavnet godkjent.)

Norsk Republikansk Allianse stiller til valg i Oslo. Ved forrige valg stilte de til valg bare i Sør-Trøndelag med samme listetopp som nå. Den gang fikk partiet 93 stemmer. Partiet har som mål å få republikansk styresett i Norge.