Rødts mål er et samfunn uten klasseskiller. De som bestemmer i dag skal bestemme mindre, og arbeiderklassen skal bestemme mer.
Nå er det strid i partiet om hva motstanderen i klassekampen skal kalles; kapitalistklassen eller borgerskapet.
Det går fram av forslaget til prinsipprogram som skal behandles på partiets landsmøte i vår.
Ingeborg Steinholt leder prinsipprogramkomiteen, og er en del av flertallet som vil kalle arbeiderklassens motstander for kapitalistklassen.
- LES OGSÅ:
– Borgerskapet en snevrere del av overklassen
Det er de som har makt, innflytelse og penger.
– Jeg mener at det er et begrep som flere bruker i dagens samfunn, borgerskapet er forså vidt også et helt greit begrep å bruke. Men flertallet mener at det gir assosiasjoner til en litt snevrere del av overklassen sier Steinholt.
I prinsipprogrammet beskriver Rødt to hovedklasser med interesser i skarp motsetning til hverandre; kapitalistklassen og arbeiderklassen.
Programmet beskriver en kontinuerlig klassekamp – hvor kapitalistklassen i Norge blir stadig hissigere.
Men mindretallet i komiteen vil heller kalle det borgerskapet.
Janne Lisesdatter Håkonsen i partiet Rødt mener borgerskapet er mest dekkende for motstanderen i Rødts grunnleggende klassekamp.
Foto: Privat- LES OGSÅ:
– Trenger ikke være kapitaleier
– Borgerskap er tradisjonelt sett et mye brukt begrep innen marxistisk teori, og det er jo marxismen som partiet Rødt bygger politikken sin på. Det er grunnmuren, sier Janne Lisesdatter Håkonsen
Som mener borgerskapet består av både kapitaleierne og andre maktpersoner.
– Du trenger ikke være kapitaleier for å tilhøre borgerskapet. Du kan være toppdirektør eller høyt oppe i et konsern, og ikke være kapitaleier men likevel ha stor innflytelse og bestemme over andre menneskers liv og arbeid, sier hun.
– Hva med politikere?
– Ja, en del politikere vil jeg også si tilhører borgerskapet.
Stortingspolitikere en del av kapitalistklassen
Steinholt på sin side mener de fleste bare bruker borgerskapet om folk med de aller største formuene:
– Vi mener at når man bruker kapitalistklassen, så tar man også med dem som sitter med makt i store selskaper. Som ikke nødvendigvis sitter med de aller største formuene, sier hun.
– Er stortingsrepresentanter også en del av den politiske eliten?
– Ja, stortingsrepresentanter tilhører også helt klart den politiske eliten, sier Steinsholt.
– Men der skurrer det litt for meg med stortingsrepresentanter og kapitalistklassen, for en stortingsrepresentant er vel ikke nødvendigvis en kapitalist?
– Kapitalistklassen mener vi i større grad beskriver hvem som sitter med makta økonomisk, og så har vi den politiske eliten som da sitter med politisk makt. Stortingspolitikere og høytstående politikere sitter med kontrollen over store selskaper som har enorm omsetning og sitter på enorme verdier, sier hun.
