Støre åpnet konferanse om klasevåpen

Norge var initiativtaker til dette forbudet for fem år siden.

Det såkalte statspartsmøtet samler landene som har forpliktet seg til å forby klasevåpen, land som vurderer å slutte seg til forbudet, og representanter for en rekke FN-organisasjoner, Røde Kors og andre organisasjoner.

– Vi ser nå at arbeidet fører til konkret bedring på bakken. Fra ideer, tanker og tekster er nå arbeidet kommet til konkret handling, sa Støre i det han åpnet konferansen.

Konferansen skal blant annet gjøre opp status for forbudet som trådte i kraft 1. august 2010, og drøfte hvordan flere land kan overtales til å slutte seg til forbudet.

111 stater har hittil sluttet seg til konvensjonen som ble forhandlet fram etter norsk initiativ i 2007-2008. Konvensjonen forbyr all produksjon, lagring og bruk av klaseammunisjon og pålegger stater å rydde rammede områder og destruere egne lagre.

Utenriksminister Støre takket alle som har sluttet seg til konvensjonen, og uttrykte stor glede over framgangen og hurtigheten i arbeidet med å fjerne klasevåpen fra våpenarsenalene rundt om i verden.

– At det bare litt over ett år fra det første møtet i prosessen til gjennombruddet i Dublin var en stor inspirasjon for arbeidet og organiseringen, sa han til delegatene og aksjonistene som var samlet i Oslo kongressenter.

– Jeg har opplevd det verste en mor kan oppleve

Til stede på konferansen er representanter for over 100 land. Blant dem er 30 land som ennå ikke har signert konvensjonen mot klasevåpen.

På konferansen er det også ulike interesseorganisasjoner og aktivister som håper å påvirke enda flere mektige mennesker til å være med på et forbud av klasevåpen.

Én av dem er Lynn Brandach som mistet sønnen sin under en klasevåpenulykke i Irak i 2003.

– Jeg har opplevd det verste en mor kan oppleve, sier Brandach mens hun er på gråten i et intervju med NRK.

Sønnen Travis jobbet i det amerikanske forsvaret med rydding av udetonerte klasevåpen i Irak da han ble utsatt for en ulykke.

– Sønnen min var i det amerikanske forsvaret som en del av en ryddegruppe. Da han var i Irak i 2003 skjedde det en ulykke. Travis ble da drept av et amerikansk klasevåpen, sier Lynn Brandach.

Hun forteller at måten hun mistet sønnen har påvirket henne til å bidra i kampen mot våpentypen som av mange ansees som inhuman.

– For å i det hele tatt kunne leve måtte jeg gjøre noe med det som drepte ham, forteller hun.

USA hvor Brandach kommer fra er ett av de store landene i verden som fortsatt ikke har vedtatt å stille seg bak konvensjonen mot våpnene. Hun vedgår at mange amerikanere ikke er spesielt engasjerte og ikke skjønner hva det handler om.

– Det er så trist at det må påvirke ditt eget liv før du reagerer. Derfor er jeg veldig imponert over Norge som ikke selv ikke er veldig påvirket, men som har innsett hvor inhumant dette våpenet er, sier Brandach og lovpriser inititivene fra norske aktivister og myndigheter.

Moren til soldaten som døde av klasevåpen i USA mener at alle som støtter krigføringen hjemlandet står bak burde vite mer om våpnene USA bruker og hvordan de påvirker folk under og etter krigene.

– Det er mange som støtter min kamp. Militæret derimot bare klapper meg på hodet som en sørgende mor, og sier "Du må bare akseptere det, og vi vet hva vi holder på med", sier hun.

Hun har også opplevd forsvarsfolk som vet mindre enn henne selv om klasevåpnene.

– Mange vet ikke en gang hva klasevåpen er. De blir blandet sammen med landminer. Da sier jeg bare at de ikke aner hva de holder på med. Inntil de skjønner det vil jeg fortsette å kjempe kampen. De blir ikke kvitt meg så lett, sier Brandach.